John Erskine, 22. jarl av Mar
John Erskine, 22. og de jure 6. jarl av Mar (født 1675, død mai 1732), skotsk jakobitt, var den eldste sønnen til den 21. jarl av Mar som døde i 1689, og som han arvet slektens gjeldstyngede eiendommer fra. Ved moderne regning var han den 22. jarl av Mar etter første opprettelse (fra ca. 1114) og de jure 6. jarl av Mar av syvende opprettelse (fra 1565). Han er faktisk også omtalt som den 11. jarl av Mar i den skotske adelsrekken som regner tilbake til den andre opprettelse (fra 1426). Hans oppnavn var «Bobbing John» for hans tendens til hoppe fram og tilbake fra politisk fraksjon til fraksjon, om det var fra Tory til Whig eller hannoveraner til jakobitt. Han var medlem av Tistelordenen.
| John Erskine, 22. jarl av Mar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1675[1][2][3][4] Kongeriket Skottland | ||
| Død | mai 1732[5] Aachen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Lady Margaret Hay (1703–)[6][7] Frances Pierrepont (1714–)[6][7] | ||
| Far | Charles Erskine, 22nd Earl of Mar[6][8] | ||
| Mor | Lady Mary Maule[6][8] | ||
| Barn | Lady Frances Erskine[8] Thomas Erskine, Lord Erskine[6][8] | ||
| Parti | Whig | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Tistelordenen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv rediger
Mar ble tilknyttet med et politisk parti som støttet regjeringen og ble selv gjort til Skotsk sekretær for staten og ble etter unionen av 1707 gjort til representativ adelsmann for Skottland i Overhuset, Keeper of the Signet (et samfunn av skotske advokater) og medlem av Det kongelige råd. I 1713 ble Mar gjort til Britisk sekretær av staten av toriene, men han synes å ha vært like villig til å stå på side med whigene, og i 1714 forsikret han sin lojalitet til den nye kongen, Georg I av Storbritannia. Imidlertid, som andre torier ble han fratatt sin posisjon, og i august 1715 dro han tilbake til Skottland i raseri og gjorde seg selv til leder for jakobittene for å fremme James Francis Edward Stuart, The Old Pretender (Den gamle pretendent), som den rettmessige kongen.
I et møte med mange av høylandshøvdingene ved Aboyne erklært han sitt ærlige ønske for Skottlands uavhengighet. Ved Braemar den 6. september 1715 proklamerte han ovennevnte pretendent som kong Jakob VIII av Skottland, England, Frankrike og Irland, og startet således det 15. jakobittiske opprør. Gradvis ble hans hær stadig større. Beklageligvis var Mar som militær leder en total fiasko. Kostbar tid ble kastet bort ved Perth, et påtatt angrep på Stirling var resultatløs, og han ga liten støtte til engelske jakobitter. Ved slaget ved Sheriffmuir som ble utkjempet i november 1715 var hans styrker i antall fullstendig underlegen motstanden, hæren til hertugen av Argyll. Likevel slåss skottene med stor tapperhet, men det utlignet ikke den inkompetanse som Mar framviste i sitt lederskap, og slaget ble et avgjørende nederlag for jakobittene.
Mar møtte James Francis Edward Stuart ved Fetteresso, men saken var allerede tapt, og Mar og prinsen flyktet til Frankrike hvor Mar ble resten av livet. Det hannoveransk hoffet i London utstedte erklæring av «writ of attainder» for forræderi, det vil si tap av gods og ære, mot Mar i 1716 som straff for hans illojalitet, og den ble ikke løftet før i 1824.
Mar forsøkte å få utenlandske statsmakter til å involvere seg i jakobittenes sak, men han selv mistet etter hert all anseelse hos jakobittene. I 1721 aksepterte han en pensjon på 3500 pund i året fra kong Georg I, og året etter ble hans navn nevnt i forbindelse med rettssaken mot biskop Francis Atterbury for en sammensvergelse mot den britiske kongen til fordel for Huset Stuart. Det ble antatt at Atterbury var blitt forrådt av Mar, men det har ikke blitt bevist. I 1724 brøt uansett James Francis Edward Stuart med Mar, og hans sist år ble tilbrakt i Paris og ved Aachen, hvor han døde i 1732.
Ekteskap, avkom og etterkommere rediger
Mar giftet seg først med lady Margaret Hay i 6. april 1703. Hun fødte ham en sønn, Thomas, i 1705, men døde fire år etter den 26. april 1707. Mar giftet seg for andre gang med lady Frances Pierrepont, datter av den 1. hertug av Duke of Kingston-upon-Hull. Dette var en utmerket forbindelse for Mar da det ga økonomiske midler til å fjerne sin gjeld. Lady Frances ble dog sinnssyk eller fikk et nervøst sammenbrudd i 1728 på grunn av stresset av hans landflyktighet i Frankrike, men hun overlevde Mar med 35 år, og døde først den 4. mars 1767.
Kjente slektninger rediger
- Gjennom sitt ekteskap med Frances Pierrepont ble Mar svoger til lady Mary Wortley Montagu, en adelskvinne og forfatter, i dag husket for sine brev.
- Mars bror James Erskine, Lord Grange, var en kjent dommer.
- Mars sønn, Thomas Erskine, Lord Erskine, tjenestegjorde som Grand Master av Grand Lodge of Scotland (1749–1750), den store skotske frimurerforreningen
I populærkulturen rediger
Det progressive rockbandet Genesis skrev en sang om Mar, «Eleventh Earl of Mar» (utgitt på gruppas album Wind & Wuthering).
Han var også nevnt i en samtidig sang, «Come Ye O'ere Frae France», som i våre dager har blitt innspilt av den britiske elektriske folkemusikkgruppa Steeleye Span.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ opac.vatlib.it, oppført som John Erskine Mar, VcBA-ID 495/361984[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p2589.htm#i25884, oppført som John Erskine, 23rd/6th Earl of Mar[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som John Erskine Mar, BNF-ID 177781318[Hentet fra Wikidata]
- ^ Early Modern Letters Online, oppført som John Erskine, Early Modern Letters Online person ID a4cf41d4-c546-4a91-8a83-a3dc8a842a24, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Scottish Architects, oppført som John, 6th or 22nd Earl of Mar Erskine, Dictionary of Scottish Architects ID 406267, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p2589.htm#i25884, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- Maurice Bruce, 'The Duke of Mar in Exile, 1716-32', Transactions of the Royal Historical Society, 4th Series, Vol. 20 (1937), ss. 61-82 (JSTOR)
- Arkivmateriale relatert til John Erskine, 22. jarl av Mar, listet hos det britiske National Register of Archives