John Denver (født Henry John Deutschendorf jr. 31. desember 1943 i Roswell, New Mexico, USA, død i en flyulykke 12. oktober 1997 i Monterey Bay, California, USA) var en amerikansk gitarist, låtskriver og country- og popsanger.

John Denver
FødtHenry John Deutschendorf
31. des. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Roswell[5][6]
Død12. okt. 1997[7][1][3][4]Rediger på Wikidata (53 år)
Monterey
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, lyriker, komponist, skuespiller, låtskriver, gitarist, plateprodusent, flyger, skribent, sangtekstforfatter, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedTexas Technology University
Arlington Heights High School
EktefelleCassandra Delaney (19881993)
NasjonalitetUSA[8]
Medlem avTucson Arizona Boys Chorus
The John Denver Band
Utmerkelser
10 oppføringer
Grammy Award
Favorite Pop/Rock Male Artist (1975)
Country Music Association Award for Entertainer of the Year (1975)
Primetime Emmy Award for Outstanding Variety, Music, or Comedy Special (1975)
Favorite Country Male Artist (1976)
American Music Award for Favorite Country Album (1976) (for: Back Home Again)
Favorite Pop/Rock Male Artist (1976)
Grammy Hall of Fame Award (1997)
Grammy Award for Best Musical Album for Children (1997) (for: All Aboard!)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
PseudonymJohn Denver
SjangerCountrymusikk,[9][10][11] folkemusikk, rock,[12] folkrock,[13][14] Vestlig musikk,[15] popmusikk,[11][16] folkemusikk,[17][18][19] balkanpop
InstrumentGitar, fele, tangentinstrument, vokal
StemmetypeTenor
Aktive år1962
PlateselskapMercury Records, RCA, Windstar Records, Bertelsmann Music Group
Nettstedhttps://johndenver.com/
IMDbIMDb

Som countryartist er han nok mest kjent for «Annie's Song», men skrev også sanger som «Take Me Home, Country Roads», «Annie's Song» «Poems, Prayers & Promises», «Rocky Mountain High», «Calypso», «Thank God I'm a Country Boy», «Sunshine on My Shoulders» og «Come and Let Me Look in Your Eyes».

Barndom rediger

Denver var født i Roswell, New Mexico som eldste sønn av Erma Louise Swope og Henry John Deutschendorf sr. Faren var av tysk avstamning og jobbet som offiser og flyinstruktør i det amerikanske flyvåpenet. I sin selvbiografi «Take me home» beskrev Denver faren som en streng mann som aldri viste sin kjærlighet til barna. Moren var av irsk og tysk avstamning og det var morens familie som introduserte Denver for musikken. Han fikk sin første gitar av mormoren da han var syv år.

Fordi faren jobbet i forsvaret måtte familien ofte flytte, noe som gjorde det vanskelig for Denver å skaffe seg barndomsvenner. Han var et innadvendt barn, og det å alltid måtte være den nye gutten var vanskelig for ham. Han var lykkelig i Tucson i Arizona, der han sang i guttekor i to år. Men så ble faren forflyttet til Montgomery, Alabama. Dette var midt under bussboikotten i Montgomery. For Denver ble Montgomery et sted fullt av hat og mistro og han ønsket ikke å være en del av det. Senere flyttet familien til Fort Worth i Texas, hvor han avsluttet high school (tilsvarer videregående skole). Denver følte seg aldri vel på high scool i Fort Worth. I tredje klasse stjal han farens bil og stakk av til California for å besøke familievenner og skaffe seg en karriere innenfor musikk. Faren kom etter i fly og fikk hanket ham inn igjen så han fullførte videregående.

Denver ble oppdratt innenfor presbyterianismen, men konverterte senere til lutherdom. Han hadde også kontaktpunkter med zen-buddhisme og enkelte yoga-guruer. Han følte også han hadde en forbindelse med Nord-Amerikas urbefolkning, og i mesteparten av sitt voksne liv lå troen hans innenfor New Age-bevegelsen.

Tidlig karriere rediger

12 år gammel fikk Denver en 1910 Gibson akustisk gitar av bestemoren. Han lærte etterhvert å spille såpass bra at han kunne opptre på lokale klubber. I 1964 droppet han ut av Texas Tecnological College (i dag: Texas Technology University) og dro til Los Angeles. Randy Sparks antydet at «Deutschendorf» kanskje ikke var noe gunstig navn for en artist, og han tok da navnet «Denver», etter hovedstaden i Colorado. I Los Angeles sang Denver i en rekke folkemusikklubber, og i 1965 ble han medlem av «The Chad Mitchell Trio» (etter at Chad Mitchell selv hadde forlatt gruppen). Gruppen skiftet senere navn til «Denver, Boise and Johnson» etter de tre daværende medlemmene (foruten Denver selv, David Boise og Michael Johnson).

Gruppen ble senere oppløst, og 1969 ga Denver ut sitt første soloalbum, «Rhymes and Reasons» på plateselskapet RCA Records. Albumet ble ingen overveldende suksess, men det inneholdt blant annet sangen «Leaving on a Jet Plane», som allerede var spilt inn av Peter, Paul and Mary og ble deres eneste #1 hit.

Senere karriere rediger

Denver's fjerde studioalbum, Poems, Prayers & Promises fra 1971, ble et gjennombrudd for ham i USA, takket være bl.a. singelen «Take Me Home, Country Roads», som klatret til nr. 2 på Billboard selv om den første utgaven av låten ikke var så bra. Suksessen kom delvis på grunn av Denvers nye manager, tidligere Hollywood produsent Jerry Weintraub, som signerte for Denver i 1970. Weintraub insisterte på en nyutgivelse av «Take Me Home, Country Roads» og begynte en kampanje for sangen på radio som startet i Denver, Colorado. Denver's karriere blomstret etter det, og han fikk en serie med hits de meste fire år. I 1972, sitt første "Top Ten" album med Rocky Mountain High, der tittelsporet klatret til "Top Ten" i 1973. I 1974 og 1975, opplevde Denver mange låter på hitlistene, med blant annet en rekke med fire No. 1 sanger («Sunshine on My Shoulders», «Annie's Song», «Thank God I'm a Country Boy", and "I'm Sorry") og tre No. 1 album (John Denver's Greatest Hits, Back Home Again og Windsong).

På 1970-tallet inkluderte Denvers sceneopptreden langt blondt hår og "bestemor-briller". Hans broderte skjorter emblazoned med bilder assosiert med det vestlige Amerika, ble laget av designeren Anna Zapp. Weintraub insisterte på å få til en rekke TV-opptredener, inkludert en rekke halvtimes shows i Storbritannia, selvom Denver protesterte på den tiden: "I've had no success in Britain ... I mean none". I December 1976, fortalte Weintraub til Maureen Orth i Newsweek: "I knew the critics would never go for John. I had to get him to the people."

Efter å ha deltatt som gjest i mange show, ledet Denver sitt eget musikalske show, som inkluderte diverse konserter fra "Red Rocks Amphitheatre". Hans sesongspesial, Rocky Mountain Christmas, ble sett av mer enn 60 millioner og ble ble det høyest rangerte showet for ABC nettverket på den tiden.

Denvers livekonsert spesial, "An Evening with John Denver", vant 1974–1975 Emmy Awards for "Outstanding Special", "Comedy-Variety" eller "Music". Da Denver avsluttet samarbeid med Weintraub i 1982 på grunn av Weintraubs fokus på andre prosjekter, kastet Weintraub Denver ut av kontoret sitt og beskyldte ham for Nazisme. Denver fortalte senere Arthur Tobier, da denne hjalp til med Denvers selvbiografi: "I'd bend my principles to support something he wanted of me. And of course, every time you bend your principles — whether because you don't want to worry about it, or because you're afraid to stand up for fear of what you might lose — you sell your soul to the devil".

Denver var også en gjest i The Muppet Show, som ble begynnelsen av et livslangt vennskap mellom Denver og Jim Henson som blant annet ledet til to TV-spesialer med the Muppets, A Christmas Together og Rocky Mountain Holiday. Denver prøvde seg også som skuespiller, og opptrådte i "The Colorado Cattle Caper"-episoden av McCloud TV-filmen i februar 1974. Han opptrådte i 1977-filmen Oh, God! med bl.a. George Burns. Denver ledet The Grammy Awards fem ganger å 1970- og 1980-tallet, og ledet The Tonight Show ved flere anledninger. I 1975 ble han tildelt prisen Country Music Associations "Entertainer of the Year" pris. Ved seremonien, den tidligere "Entertainer of the Year", Charlie Rich, ga prisen til sin etterfølger etter å ha tent på papiret som inneholdt den offisielle begrunnelsen for utdelingen av av prisen. Noen spekulerte på om Rich protesterte mot å gi en ikke-tradisjonell countryartist en utmerkelse, men Richs sønn benektet dette, og fortalte at hans far var beruset fordi han tok smertenedsettende medisiner på grunn av en brukket fot, og fordi faren bare prøvde å være morsom. Denvers musikk ble forsvart av countrysanger Kathy Mattea, som fortalte Alanna Nash fra Entertainment Weekly: "A lot of people write him off as lightweight, but he articulated a kind of optimism, and he brought acoustic music to the forefront, bridging folk, pop, and country in a fresh way ... People forget how huge he was worldwide."

I 1977, dannet Denver "The Hunger Project" sammen med Werner Erhard og Robert W. Fuller. Han støttet organisasjonen helt til sin død. President Jimmy Carter utnevnte Denver til å delta i "The President's Commission on World Hunger". Denver skrev sangen «I Want to Live» som ble kommisjonens temasang. I 1979 opptrådte Denver med "Rhymes & Reasons" ved "Music for UNICEF Concert". Royalties fra konserten ble gitt til UNICEF. Denvers far lærte Denver å fly på midten av 1970-tallet, hvilket ledet til deres gjenforening.[ I 1980 ledet Denver og hans far en prisutdelende TV-spesial: The Higher We Fly: The History of Flight. Programmet vant "Osborn Award" fra "Aviation/Space Writers' Association", og ble hyllet av "Houston Film Festival".

Privatliv rediger

Denvers første ekteskap var i 1967 med Annie Martell fra St. Peter i Minnesota. Hun var den han sang om i «Annie's Song», som han komponerte i løpet av 10 minutter da han satt i en skiheis i Colorado. De bodde i Edina i Minnesota fra 1968 til 1971. Etter the suksessen med sangen «Rocky Mountain High», inspirert av en campingtur med Annie og noen venner, kjøpte Denver en bolig i Aspen, Colorado. Han bodde i Aspen til han døde. Ekteparet Denvers adopterte en gutt, Zachary John, og en jente, Anna Kate, som Denver sa var "ment å være deres". Denver sa engang: "I'll tell you the best thing about me. I'm some guy's dad; I'm some little gal's dad. When I die, Zachary John and Anna Kate's father, boy, that's enough for me to be remembered by. That's more than enough." Zachary var personen i "A Baby Just Like You", en sang med tekstlinjen: "Merry Christmas, little Zachary" og som han skrev for Frank Sinatra. Denver og Martell skilte seg i 1982. I et intervju i 1983, vist i en dokumentar om John Denver: Country Boy (2013), Denver sa at karrieren skilte dem fra hverandre; Martell sa at de var for unge og umodne for Denver's plutselige suksess. Denver kuttet deres "ekteskapsseng" i to med en motorsag.

Denver giftet seg med den australske skuespilleren Cassandra Delaney i 1988 etter å ha vært sammen to år. De slo seg ned i Denver's hjem i Aspen. Paret hadde en datter, Jesse Belle. Denver og Delaney separerte i 1991 og ble skilt i 1993. Denver uttalte om sitt andre ekteskap: "before our short-lived marriage ended in divorce, she managed to make a fool of me from one end of the valley to the other."

I 1993, erklærte Denver seg skyldig i ha kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand fikk en prøveperiode. I august 1994, mens han fortsatt var i prøveperioden, ble han igjen tiltalt for alkoholpåvirket bilkjøring etter at han kræsjet sin Porsche i et tre i Aspen. Rettssaken ble først henlagt, men gjenopptatt i 1997 uten at noen dom ble ilagt, da Denver døde i en ulykke i oktober 1997. I 1996 hadde "the Federal Aviation Administration" (FAA) bestem at Denver diskvalifisert fra å kjøre fly på grunn av sin manglende evne til å holde seg unna from alkohol. I oktober 1995, etter Denver's dom for fyllekjøring, bestemte FAA at Denver måtte holde seg unna alkohol om han ønsket å fortsette med å fly flymaskiner.

Foruten musikk, var Denvers artistiske interesser kunstmaling, men på grunn av hans begrensede tid, begynte han med fotografering. En utstilling med over 40 tidligere usette fotografier tatt av Denver, ble til en debututstilling ved Leon Gallery i Denver, Colorado, i 2014.

Denver elsket å stå på ski og å spille golf. Men det han likte best var å fly. Hans interesse for flyvning ble bare overgått av interessen for musikk. I 1974 kjøpte han en Learjet til å fly seg selv til konserter med. Han var en samler av eldre fly og eide en "Christen Eagle" flymaskin, to Cessna 210 Centurion flymaskiner og en 1997 Rutan Long-EZ.

21. april 1989, var Denver involvert i en flyulykke mens han kjørte på rullebanen på "Holbrook Municipal Airport" i sitt 1931 "biplane". Denver hadde stoppet for å fylle drivstoff for en flytur fra Carefree, Arizona til Santa Fe, New Mexico. Rapporter viser at vindkast tok tak i flyet, fikk det til å snurre rundt og forårsake store ødeleggelser. Denver kom fra ulykken uten skader.

Død rediger

Denver døde på ettermiddagen 12 oktober 1997, da hans selvbygde fly, et Rutan Long-EZ med registreringsnummer N555JD, kræsjet i Monterey Bay nær Pacific Grove, California, mens han gjorde en serie av "touch-and-go" landinger ved Monterey Peninsula Airport. Han var den eneste i flyet. Denver var en pilot med over 2,700 timer med erfaring. Denver hadde egentlig ikke lov til å fly på den tiden han styrtet. I tidligere å hadde han blitt arrestert noen ganger arrests for fyllekjøring. I 1996, omtrent ett år før ulykken, erfarte FAA at Denver ikke hadde holdt seg edru ved å holde seg helt unna alkohol. Ulykken var riktignok ikke influert av alkoholmisbruk. En obduksjon fant ingen tegn på bruk av alkohol eller andre stoffer i Denvers kropp. En undersøkelse etter ulykken av National Transportation Safety Board (NTSB) viste at hovedårsaken til ulykken var at Denver ikke hadde fått byttet drivstofftank under flyturen.

Diskografi rediger

 
John Denver i 1973
 
Denver med Doris Day

Studioalbum med The Chad Mitchell Trio

  • That's the Way It's Gonna Be (John Denver, Mike Kobluk, Joe Frazier) (1965)
  • Violets of Dawn (John Denver, Mike Kobluk, Joe Frazier) (1965)
  • Alive (John Denver, Mike Kobluk, David Boise) (1967)
  • Beginnings: John Denver with the Mitchell Trio (John Denver, Mike Kobluk, Joe Frazier) (1974)

Studioalbum

  • John Denver Sings (1966)
  • Rhymes & Reasons (1969)
  • Take Me to Tomorrow (1970)
  • Whose Garden Was This (1970)
  • Poems, Prayers & Promises (1971)
  • Aerie (1971)
  • Rocky Mountain High (1972)
  • Farewell Andromeda (1973)
  • Back Home Again (1974)
  • Windsong (1975)
  • Rocky Mountain Christmas (1975)
  • Spirit (1976)
  • I Want to Live (1977)
  • John Denver (1979)
  • John Denver and the Muppets: A Christmas Together (1979)
  • Autograph (1980)
  • Some Days Are Diamonds (1981)
  • Seasons of the Heart (1982)
  • It's About Time (1983)
  • Dreamland Express (1985)
  • One World (1986)
  • Higher Ground (1988)
  • Christmas, Like a Lullaby (1989)
  • Earth Songs (1990)
  • The Flower That Shattered the Stone (1990)
  • Different Directions (1991)
  • Love Again (1996)
  • All Aboard! (1997)
  • Forever, John (1998)

Livealbum

  • An Evening with John Denver (1975)
  • Live in London (1976)
  • Live at the Sydney Opera House (1978)
  • The Wildlife Concert (1995)
  • The Best of John Denver Live (1997)
  • Sing Australia (2001)
  • Christmas in Concert (2001)
  • The Harbor Lights Concert (2002)
  • Live in the U.S.S.R. (2007)
  • Live at Cedar Rapids (2010)

Samarbeidsalbum

  • Perhaps Love (med Plácido Domingo) (1981)
  • Rocky Mountain Holiday (med The Muppets) (1982)

Samlingsalbum

  • John Denver's Greatest Hits (1973)
  • John Denver's Greatest Hits Volume 2 (1977)
  • John Denver's Greatest Hits Volume 3 (1984)
  • Take Me Home, Country Roads and Other Hits (1991)
  • Favorites (1992)
  • The Very Best of John Denver (1994)
  • The Rocky Mountain Collection (1996)
  • Reflections: Songs of Love & Life (1996)
  • Country Roads Collection (1997)
  • The Best of John Denver (1998)
  • Greatest Country Hits (1998)
  • Legendary John Denver (1999)
  • John Denver Christmas (1999)
  • Songs for America (2002)
  • The Essential John Denver (2004)
  • Definitive All-Time Greatest Hits (2004)
  • A Song's Best Friend: The Very Best of John Denver (2004)
  • 16 Biggest Hits (2006)
  • The Essential John Denver (2007)
  • Playlist: The Very Best of John Denver (2008)
  • The Ultimate Collection (2011)
  • The Classic Christmas Album (2012)
  • All of My Memories: The John Denver Collection (2014)
  • Gold (2019)
  • The Last Recordings (2023)

Singler (utvalg)

  • Med plassering på Billboard Hot 100
  • «Daydream» (1969)
  • «Mr. Bojangles» (1970)
  • «Take Me Home, Country Roads» (1971) (#2)
  • «Everyday» (1972) (#81)
  • «Rocky Mountain High» (1972) (#9)
  • «Sunshine on My Shoulders» (1973) (#1)
  • «Please, Daddy» (1973) (#69)
  • «Annie’s Song» (1974) (#1)
  • «Back Home Again» (1974) (#5)
  • «Sweet Surrender» (1974) (#13)
  • «I'm Sorry» (1975) (#1)
  • «Fly Away» (med Olivia Newton-John) (#13)
  • «Thank God I'm a Country Boy» (1975) (#1)
  • «Looking for Space» (#26) (1976)
  • «Some Days Are Diamonds (Some Days Are Stone)» (1981) (#6)
  • «The Cowgirl and the Dandy» (1981) (#66)
  • «Wild Montana Skies» (med Emmylou Harris) (1983) (#14 på "Hot Country Songs")
  • «Dreamland Express» (1985) (#9 på "Hot Country Songs")

Filmografi rediger

Som skuespiller

  • Owen Marshall, Counselor at Law (som Clark, 1973)
  • McCloud: The Colorado Cattle Caper (TV-serie, som Dewey Cobb, 1974)
  • Oh, God! (som Jerry Landers, 1977)
  • Fire and Ice (som forteller, 1986)
  • The Disney Sunday Movie: The Leftovers (som Max Sinclair, 1986)
  • The Christmas Gift (som George Billings, 1986)
  • Foxfire (som Dillard Nations, 1987)
  • Higher Ground (som Jim Clayton, 1988)
  • Walking Thunder (som John McKay, 1997)

Utmerkelser rediger

Academy of Country Music

  • "Album of the Year" for Back Home Again (1974)

American Music Awards

  • "Favorite Pop/Rock Male Artist" (1975)
  • "Favorite Country Album" for Back Home Again (1976)
  • "Favorite Pop/Rock Male Artist" (1976)

Country Music Association

  • "Entertainer of the Year" (1975)
  • "Song of the Year" for «Back Home Again» (1975)

Emmy Awards

  • "Emmy" for "Outstanding Variety, Music or Comedy Special" for livealbumet An Evening With John Denver (1975)

Grammy Awards

Songwriters Hall of Fame

  • Innvalgt i 1996.

Andre utmerkelser

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger