Johann Olearius (også Johannes Olearius; født 17. september 1611 i Halle (Saale), død 14. april 1684 i Weißenfels) var en tysk protestantisk teolog og salmedikter.

Johann Olearius
Johannes Olearius (i: Johann Christoph von Dreyhaupt, Beschreibung des Saalkreises, 1750)
Født7. sep. 1611[1]Rediger på Wikidata
Halle (Saale)[2]
Død14. apr. 1684[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Weißenfels[3]
BeskjeftigelseTeolog, skribent, universitetslærer, salmedikter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wittenberg
FarJohannes Olearius
SøskenTilemann Olearius
Gottfried Olearius
BarnJohann Gottfried Olearius
NasjonalitetTyskland[4]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Johann Olearius ble født som den tredje sønnen til teologiprofessoren Johann Olearius (1546–1623), som hadde virket som superintendent og prest i Halle fra 1581. Moren døde i 1622, og faren ett år senere. Olearius bodde da først hos Andreas Sartorius i Halle, og etter dennes død i Mersburg hos presten og superintendenten Simon Gedike (1549–1631).

Utdannelse rediger

Etter å ha gått på gymnaset i Halle og Merseburg begynte han 19. oktober 1629 på teologistudiet på universitetet i Wittenberg. 20. mars 1632 fikk han en magistergrad i filosofi. Han gikk gradene videre, og ble adjunkt på det filosofiske fakultetet i 1635. Siden han også hadde jobbet med teologi, fikk han i 1638 et teologisk lisensiat fra det teologiske fakultetet.

Superintendent, hoffpredikant, teologidoktor rediger

I 1638 år ble Olearius kallet til superintendent i Querfurt. I 1643 ble Johann Olearius hoffpredikant for August von Sachsen-Weißenfels i Halle. Han ble utnevnt til doktor i teologi 21. november 1643 i Wittenberg. Han ble så overhoffpredikant, kirkeråd i 1657 og i 1664 generalsuperintendent.

Salmedikter rediger

Johann Olearius ble blant annet kjent for sine tallrike salmer. I 1671 kom førsteopplaget av boken Geistliche Singe-Kunst med 1218 salmer, hvorav han selv hadde skrevet en stor del av dem. Et utvide andreopplag med 1340 salmer kom ett år senere. Blant Olearius diktning finner man blant annet:

  • Ach, wie groß ist deine Gnade
  • Fürwahr der Herr trug selbst
  • Gelobet sei der Herr
  • Gott Lob, der Sonntag kommt herbei
  • Herr Jesu Christ, dein teures Blut
  • Herr, öffne mir die Herzenstür
  • Nun kommt das neue Kirchenjahr
  • Tröstet, tröstet meine Lieben – 3. strofe tonesatt av Johann Sebastian Bach i BWV 30 Freue dich, erlöste Schar
  • Wunderbarer Gnadenthron

Han skrev også annet litterært og vitenskapelig arbeid. Teologisk stod han nær Philipp Jacob Spener.

I Norsk Salmebok er han representert med en salme.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger