Johan de Witt

nederlandsk politiker, jurist og matematiker

Johan de Witt, også kjent som Jan de Wit, (født 24. september 1625 i Dordrecht, død 20. august 1672 i Den Haag) var en nederlandsk politiker. Han var statssekretær (nederlandsk: Raadspensionaris) for Holland og Vest-Friesland i perioden 1650–1672.

Johan de Witt
Født24. sep. 1625[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dordrecht[2][5]
Død20. aug. 1672[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (46 år)
Groene Zoodje[7][5]
Haag[2]
BeskjeftigelseMatematiker, politiker, jurist (1645–1650), skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Raadspensionaris (1653–1672)
  • Keeper of the Seals (1660–1672)
  • Pensionary (1650–1653) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leiden
Doktorgrads-
veileder
Frans van Schooten jr. (1645) (first doctoral advisor, utdannet ved: Universitetet i Leiden)[8]
Isaac Beeckman (second doctoral advisor)
EktefelleWendela Bicker (1655–)[2]
FarJacob de Witt[2]
SøskenCornelis de Witt
BarnJohan II. de Witt
NasjonalitetDe forente Nederlandene

Familie rediger

Johan de Witts familie besto av faren Jacob de Witt som var borgermester i Dordrecht, moren Anna van den Corput som var niese av Johannes Corputius, kartograf og nederlandsk militærleder i åttiårskrigen, og den eldre broren Cornelis de Witt. Familien tilhørte i en lang periode den styrende klasse - regentklassen - i sin hjemby og De Witts onkel Andries de Witt var også Hollands raadspensionaris i en kort periode.

I 1655 giftet han seg med Wendela Bicker, datter av Johan Bicker og Agneta de Graeff av Polsbroek. De Witt giftet seg dermed inn i den mektige De Graeff-Bicker-klanen.

De Witt studerte jus ved Universitetet i Leiden, og reiste sammen med sin bror Cornelis gjennom Europa i 1645. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Angers i samme år. I de følgende årene arbeidet han som advoktat i Den Haag.

Nederlands første statsmann rediger

I 1653 ble De Witt gjennom sin onkel Cornelis de Graeffs påvirkning statssekretær og fikk stor innflytelse på den daværende utenrikspolitikken. Under hans ledelse ble det erklært fred med England i 1654 og Westminster-avtalen undertegnet. I disse turbulente tidene utgjorde hans rådgiver Coenraad van Beuningen en stor støtte.

Hans periode som statsmann var preget av sterk økonomisk vekst og selve høydepunktet i den såkalte «Nederlandske gullalderen».

Efter at Nederland i 1665 igjen hadde erklært krig med England, var De Witt på ny aktuell i fredsforhandlinger. I 1667 ble Breda-avtalen undertegnet, som på ny erklærte fred mellom de to statene.

Traktat om livrenten rediger

I 1671 publiserte De Witt en traktat ved navn Waerdye van Lyf-Renten Naer Proportie van Los-Renten, hvor han viste at livrenten opptil et bestemt rentenivå var billigere enn oppsigelige skyldsbrev. Siden han bare kunne vise til lite tilfredsstillende statistikk fra det nederlandske livrenteregistret, baserte han sine beregninger på en enkel statistisk mortalitetsmodell.

1672 rediger

 
Likene til brødrene Johan og Cornelis de Witt, Den Haag, august 1672. Maleri av Jan de Baen,Rijksmuseum (Amsterdam)

I Nederland blir året 1672 betegnet som «katastrofeåret», Rampjaar.

Et av De Witts politiske mål var å avskaffe stattholderembedet for å forhindre at huset Oranien skulle få ny innflytelse. Sammen med Andries de Graeff, Gaspar Fagel og Gillis Valckenier lyktes De Witt i å få stendene i provinsen Holland til å vedta det såkalte «evige ediktet». Ediktet innebar blant annet at generalkapteinen eller generaladmiralen av Nederlandene ikke kunne være stattholder i noen provins. I tillegg avskaffet provinsen Holland selve embedet stattholder. Andre provinser fulgte snart etter og dermed ble stattholderembedet erklært avskaffet.

De Witts stilling ble imidlertid ikke forsterket. Dels var det kalvinistiske presteskapet hans motstandere og dels ble den unge prins Vilhelm III av Oranien stadig mer populær. Når så Frankrike og Ludvig XIV i 1672 gikk til krig mot republikken, ble prins Vilhelm valgt til generalkaptein og stattholder. Man hadde ikke vært forberedt på krig og De Witt hadde tidligere ikke fått gehør for en omfattende opprustning. Da krigen brøt ut fikk han allikevl ansvaret for situasjonen og han forlot sitt embete 1. juli 1672.

Broren Cornelis de Witt som blant annet var leder av Hollands og Vest-Frieslands stenderforsamling, hadde støttet De Witts politikk. Broren ble utsatt for en falsk anklage om mordforsøk på Vilhelm av Oranien og dømt til landsforvisning. Under et besøk som De Witt gjorde hos broren i fengselet i Haag ble vaktene sendt bort under påskudd av at bøndene i området var på tyvetokt. Brødrene var helt uten beskyttelse da en stor menneskemengde angrep og dro dem ut av fengselsbygningen. På utsiden ble brødrene myrdet og likene lemlestet.

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Johan De Witt, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johan-De-Witt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f ECARTICO, ECARTICO person-ID 51056, www.vondel.humanities.uva.nl, besøkt 2. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66272, oppført som Jan de Witt[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johan Witt, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id witt-johan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Витт Ян де, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 27. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Rowen, Herbert H. (1986). John de Witt - Statesman of the «True Freedom». (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-52708-2. 
  • Israel, Jonathan I. (1995). The Dutch Republic - Its Rise, Greatness, and Fall - 1477-1806 (engeslsk). Oxford: Clarendon Press. ISBN 978-0-19-820734-4. 
  • Panhuysen, Luc (2005). De Ware Vrijheid, De levens van Johan en Cornelis de Witt (nederlandsk). Atlas. 
  • Postma, Mirte (2007). Johan de Witt en Coenraad van Beunuingen - Correspondentie tijdens de Noordse oorlog (1655-1660) (nederlandsk). Scriptio Verlag. 

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Adriaan Pauw 
Raadspensionaris av Holland
Etterfølger:
 Gaspar Fagel