Johan Hultin
Johan Viking Hultin (født 7. oktober 1924 i Stockholm, død 22. januar 2022 i Walnut Creek i California) var en svensk-amerikansk patolog.[4] Han gjorde sin viktigste vitenskapelige innsats i 1997 da han lyktes med å hente infisert lungevev fra et offer for spanskesyken i 1918. Hultin var fra 1949 bosatt i USA.
| Johan Hultin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. okt. 1924[1] Stockholm[2] | ||
| Død | 22. jan. 2022[3] (97 år) Walnut Creek[3] | ||
| Beskjeftigelse | Patolog | ||
| Utdannet ved | University of Iowa Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Johan Hultin ble født i Stockholm og vokste opp der og i Djursholm. Hans velstående[5] foreldre Eivor (født Jeansson) og Viking Hultin skilte seg da han var i tiårsalderen og moren giftet 1938 seg på nytt med en professor ved Karolinska Institutet, Carl Næslund. Denne kom att få en avgjørende inflytande på Hultins liv og yrkesvei.
Emigrasjon til USA rediger
Han emigrerte i 1949 med sin kone Gunvor til USA[6] og tok mastergrad og så medisinsk doktorgrad ved University of Iowa.[7] Under sin tid der forsket han på og advarte mot bioterrorisme.[6] Etter en kort karriere som vitenskapsmann slo han over til å bli patolog,[8] og arbeidet ved flere sykehus i San Francisco Bay Area. På fritiden utviklet han måter å forbedre automotiv sikkerhet, noe som han mottok anerkjennelse for fra U.S. Department of Transportation. Han var en ivvrig vandringsmann og den eldste person til å gå på ski på fjellet Mustagh Ata vest i Kina.[7] Hultin likte også å bygge. Han konstruerte en tømmerhytte i Bear Valley i California, en replika av Vastveitloftet, et lofthus fra 1355 e.Kr. i Telemark,[6] og var blitt kjøpt og satt opp på Skansen i Stockholm i 1901.
Ekspedisjon til Sewardhalvøya i 1951 for å høste virus rediger
Som ung forsker besøkte han i 1951 stedet Brevig Mission (oppkalt etter den norske lutherske pastor Tollef L. Brevig) på Sewardhalvøya lengst vest i Alaska, der 72 innbyggere hadde dødd av spanskesyken i 1918 og var begravde i merkede massegraver i permafrosten. Han fikk tillatelse til å åpne en av gravene for å ta vevsprøver fra et av ofrene, slik at H1N1-viruset skulle kunne studeres.
Ved hjemkomsten til University of Iowa viste det seg imidlertid ikke mulig å isolere viruset fra prøvene.[9]
Ny ekspedisjon til Sewardhalvøya i 1997 for å høste virus rediger
Hultin gjorde et nytt forsøk i 1997 på samme sted; denne geng med lykken på sin side. Til tross for at han hadde gått i pensjon i 1988 fortsatte han å følgeforskningens ferskeste fremskritt. En vitenskapelig artikkel av Taubenberger et al. (1997) fanget hans interesse så til den grad at han kontaktet virusforskeren Jeffery Taubenberger og bestemte seg for å vende tilbake til Brevig Mission.[10]
Det funnet han nå hadde vært i stand til å bringe til forskerne, bidro til atde nå kunne fullanalysere de avgjørende genstruktures av 1918-viruset.[11] Dermed kunne det fastslås at viruset hadde sitt opphav i fugler, og at det hadde mutert slik at det kunne smitte mennesker.[12]
Personlige forhold rediger
Med sin første hustru, Gunvor (1924–2011), hadde Hultin fire barn. Han og Gunvor skiltes, og i 1985 giftet han seg med engelskfødte Eileen.[6] I 2020 bodde de i Rossmoor i California.[13]
Han døde i sitt hjem i Walnut Creek i California den 22. januar 2022, i en alder av 97 år.[5]
Kilder rediger
- Lotta Fredho: Hur klarar vi en världsepidemi?, 2005, Forskning & Framsteg, 8, lest 2021-12-15 issn 2002-5076
- Fredrik Anders Elgh Tegnell: Spanska sjukans virus uppväckt från de döda 2006, Läkartidningen, 103, nrf 24, s 1937. lest 2021-12-15, issn 1652-7518
Litteratur rediger
- Karin Bojs. Han bärgade virus från spanska sjukan, Dagens Nyheter 30. januar 2022.
- Taubenberger, Jeffery K.; Reid, Ann H.; Krafft, Amy E.; Bijwaard, Karen E., Fanning, Thomas G.: [url=https://science.sciencemag.org/content/275/5307/1793Initial genetic characterization of the 1918 "Spanish" influenza virus], Science, 275, n 5307, s 1793–1796 doi 10.1126/science.275.5307.1793 issn 0036-8075 pmid=9065404 s2cid=8976173
- Reid, A. H.; Fanning, T. G.; Hultin, J. V., Taubenberger, J. K.: Origin and evolution of the 1918 "Spanish" influenza virus hemagglutinin gene, Proceedings of the National Academy of Sciences, 1996, 96, 4, s 1651–1656 doi10.1073/pnas.96.4.1651|pmid=9990079|pmc=15547|bibcode=1999PNAS...96.1651R|issn=0027-8424|doi-access=free
Referanser rediger
- ^ medicinskaccess.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.goodreads.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gina Kolata, «Dr. Johan Hultin Dies at 97; His Work Helped Isolate 1918 Flu Virus», utgitt 27. januar 2022, besøkt 27. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kolata, Gina (27. januar 2022). «Dr. Johan Hultin Dies at 97; His Work Helped Isolate 1918 Flu Virus». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 27. januar 2022.
- ^ a b Kolate, Gina (27. januar 2022). «Dr. Johan Hultin Dies at 97; His Work Helped Isolate 1918 Flu Virus». The New York Times.
- ^ a b c d McKnight, Michael (27. mai 2020). «Into the Wild. Twice. For Mankind». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 1. mai 2021. Besøkt 10. mars 2021.
- ^ a b «The Virus detective». Arkivert fra originalen 18. desember 2011. Besøkt 28. januar 2022.
- ^ Bojs, Karin (23. desember 2005). «Svenska forskare i topp». Dagens Nyheter.
- ^ Jordan, Douglas (2019). «The deadliest flu: the complete story of the discovery and reconstruction of the 1918 pandemic virus» (engelsk). Centers for Disease Control and Prevention. Besøkt 15. desember 2021.
- ^ Lotta Skoglund: Virusdetektiven 2009, Svenskar i Världen, 1, s.15, lest 2021-12-16
- ^ Lethal secrets of 1918 flu virus Arkivert 2009-03-21 hos Wayback Machine; BBC
- ^ «1918 flu». Arkivert fra originalen 5. mai 2009. Besøkt 28. april 2009.
- ^ Tallyn, Cathy (10. juni 2020). «Dr. Johan Hultin is 'Indiana Jones' of scientists». Rossmoor News (engelsk).