Johan Heitmann

Johan Hanssøn Heitmann (født 1664 i Trondheim, død 1740 i København) var en norsk kaptein, naturforsker, kartograf og forfatter. Gift med Anna Marie Nordborg (1670–1748). Heitmann er en hansaslekt fra Scheeßel i Nedre Sachsen, Tyskland. Johan Heitmanns oldefar, Hans Heitmann, kom til Bergen omkring 1590. Slekten drev med nordlandshandel, import og skipsfart i mange generasjoner.  

Heitmann viste som ung meget store evner. Familien ville at han skulle ta latinskole (Trondheim Katedralskole) og senere studere teologi i København. Men farens store pakkhus i Trondheim brant ned i bybrannen i 1681, og det ruinerte nesten familien. Heldigvis eide de gårder på Helgelandskysten, og Hans Heinrichsøn Heitmann flyttet familien og virksomheten til Sund i Hemnes. Der ble Hans H. Heitmann etter hvert også lensmann. Johan Heitmann tok navigasjonseksamen i Bergen, og vant ry som «den bedste Pilot i Norge». I begynnelsen seilte han på farens skuter i hele området mellom russergrensen og Amsterdam. Senere fikk han kongelig privilegiebrev som «extraordinair commis-capitain». I denne tiden (under Den store nordiske krig) førte han bevæpnede handelsskip – ofte til Spania og Portugal. I en lang periode bodde Johan og hans familie i Kristiania. To ganger brant huset deres ned, og de mistet alt de eide. Likevel må de ha klart seg økonomisk siden sønnene fikk universitetsutdannelse.

Som kartograf, på oppdrag fra visestattholder Frederik von Gabel, var han blant de første som kartla deler av norskekysten. Han laget også kart over Nordsjøen og havnekart for Amsterdam. Han fikk ikke betalt for arbeidet fordi Gabel døde sterkt forgjeldet.

Heitmann er særlig kjent for sin andaktsbok for sjømenn: Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge, på folkemunne kalt «Sjymainn». Boken kom i minst 22 opplag over en periode på nesten 150 år. Den ble også oversatt til tysk. Heitmann var 17 år yngre enn Petter Dass – og begge hadde røtter fra Helgelandskysten. Slektene hadde flere fellestrekk, og det er trolig at de kjente hverandre – særlig siden Dass holdt faste gudstjenester i gamle Hemnes kirke. Begge uttrykte sin kjærlighet til Nord-Norge og befolkningen der. Dass var sannsynligvis en inspirasjon for Heitmanns forfatterskap. I religiøse spørsmål sto de litt fra hverandre. Heitmann var nok mer konservativ, inspirert av tidlig pietisme og opptatt av levemåte.

I tillegg til religiøse studier og forfatterskap, brukte Heitmann mye av sin ledige tid på naturvitenskapelige studier, men hans bøker om emnet ble først utgitt av hans sønn Johan jr., etter farens død. Disse inkluderte Physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kulde og Nord-lyset  utgitt i 1741, og året etter kom Enfoldige Betænkninger over den Julianske og Gregorianske Calender. Jevngamle Ludvig Holberg roste Heitmanns bok om Solen og nordlyset. De kjente trolig hverandre fra borgerskapet i København.

Hans mest betydelige kapteinsrolle var for Det Kongelige Octroyerede Danske Asiatiske Kompagni. Han førte flaggskipet, fregatten Den gylne Løve, som skulle fra København til den dansk-norske kolonien Trankebar i India. På irskekysten havarerte skipet i en storm, men mannskapet og den dyrebare sølvskatten ble reddet (lasten var verdsatt til 80.000 riksdaler – over to tonn sølv i mynter og barrer i 12 store kister, samt jern og andre varer). Sølvet ble senere plyndret av lokalbefolkningen, uten tvil satt i scene av kretsen rundt en lokal adelsfrue, Lady Margaret Crosbie, som ikke var fornøyd med bergingslønnen på en fjerdedel av skattens verdi. Under ranet ble tre av Heitmanns vakter skadet. Tre ranere ble dømt til døden, én ble hengt, én gjorde selvmord og én ble benådet etter anmodning fra Heitmann, som ville bruke ham som vitne i påfølgende rettssaker. I nesten ti år kjempet Heitmann i det britiske rettssystemet i Dublin for å få skatten tilbake, men uten hell – selv om saken ble løftet helt opp til diplomatiske drøftinger mellom den engelske og den dansk-norske kongen. Riktignok ble Lady Margaret Crosbie dømt til å betale £ 10.000, men pengene kom aldri. Nedbrutt og utslitt reiste han hjem til København der han døde etter svært kort tid.

Bibliografi

• En ny Viise om de Søfarendis veemodige Klagemaal over deris slette Vilkaar, besværlige Arbeyde og store Farer, u.st. 1704.

• (De calendario) Lectorio benevole salutem plurarium! (fortale til Enfoldige Betænkninger, se nedenfor), 1727.

• Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge («Sjymainn»), København, 1730 (og senere utgaver).

• Physiske Betænkninger over Solens Varme, Luftens skarpe Kulde og Nord-Lyset, posthumt, København, 1741.

• Enfoldige Betænkninger over den Julianske og Gregorianske Calender, med Anviisning til at indrette een nye Calenders Stiil, posthumt, København, 1742.

Referanser

• H. Ehrencron-Müller: Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814, bd. 3, København 1926.

• F. Bull: Biografi i Norsk biografisk leksikon, NBL1, bd. 6, Oslo 1934.

• A. I. Hoem: Det ukjente Nordsjøkart av Johan Heitman, i Norsk geografisk tidsskrift 1972.

• Aschehoug og Gyldendal: Store norske leksikon, bd. 5, side 576, Oslo 1979.

• M. Hein: Johan Hansøn Heitman – 1664–1740 – en norsk skipper, kartograf og skribent , side 80–88 Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg årbog 1980.

• S. Mykletun: Sjøkaptein Johan Heitmann og Hans Vise, Håløygminne, nr:16, 1982, side 134–141.

• S. Mykletun: Fra Helgeland til Ballybunion. Johan Heitmanns liv og skjebne, i Årbok for Helgeland 1983.

• B. MacMahon: New Light on The Golden Lion and the Danish Silver Robbery at Ballyheigue, Journal of the Kerry Archaeological and Historical Society. Vol: 24 pp:113–149, 1991.

• A. O’Rourke: Captain Johan Heitman, Den Gyldne Løve and the Danish Silver Robbery, i Handels- og Søfartsmuseet på Kronborg. Årbog 1996.

• L. H. Juvik: Annotert bibliografi over Johan Hanssøn Heitmann med en kort biografi, Mo i Rana 1999.

• L. H. Juvik: Johan Hanssøn Heitmann, en "Hemnesværing" med teorier om sola og nordlyset på 1700-tallet, Årbok for Rana 2000.