Job (Tyvonjuk)

Job (sekulært navn Dmitrij Jakovlevitsj Tyvonjuk, russisk: Дмитрий Яковлевич Тывонюк, ukrainsk: Дмитро Якович Тивонюк, født 6. november 1938 i Poczajów i vojvodskapet Volhynia i daværende Polen, død 1. desember 2020 i Moskva) var metropolitt i den russisk-ortodokse kirke.

Job
Født		6. nov. 1938 Potsjajiv (Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)
Død		1. des. 2020 (82 år) Moskva
Beskjeftigelse		Prest
Embete		Metropolitt
Akademisk grad		Teologisk kandidat
Utdannet ved		Kyiv Theological Seminary
Nasjonalitet		Ukraina
Utmerkelser		3. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen 2. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen 1. klasse av Sergij Radonezjskij-ordenen 2. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden
Job på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Han kom fra en bondefamilie.^{[trenger referanse]} Etter fullført grunnskole gikk han inn i klosteret Potsjayiv Lavra, hvorfra han senere ble overført til Helligåndsklosteret i Balta. I 1957 begynte han ved seminaret i Kiev. Han måtte avbryte studiene på grunn av militærtjeneste. Han mottok deretter sitt diplom fra seminaret i Odessa. I 1967, mens han tok høyere teologiske studier ved Moskva teologiske akademi, ble han knyttet til Troitse-Sergijeva Lavra. Den 20. juni 1968 ble han tonsurert og tok imot sitt religiøse navn Job til minne av Den hellige Job Posjajovskij.

Prest

I 1969 tok han teologisk eksamen, og ble ordinert til diakon og så til hieromunk (prestemunk). Hieromunk Job ble sendt til Herrens oppstandelses-menigheten i Tsjita i sibirske Transbajkal. I 1974 ble han gjort til igumen. Han fullførte så sine doktorgradsstudier i teologi. Den 26. desember 1974 ble han arkimandritt.

Biskop, erkebiskop, metropolitt

Den 3. januar 1975 ble han bispeviet til biskop av Sarajsk, som en av Moskva-patriarkatets nærmeste hjelpebiskoper. Seremonien ble presedert av patriark Pimen, et stort antall eparker deltok. Han fikk også tilsyn med Moskva-patriarkatets menigheter i Canada og midlertidig også de i USA.

Den 30. november 1988 ble han utnevnt til erkebiskop av Kostroma og Galitsj. Etter ett år ble han overført til eparkiet Zjitomir-Ovruka. Som erkebiskop der var han en av hierarkene som bidro til å fjerne erkebiskop Filaret (Denysenko) fra Kiev, og deretter fikk ham suspendert fra sine prestelige rettigheter.^{[trenger referanse]}

I 1996 ble han forflyttet til eparkiet Tsjeljabinsk-Zlatoust i det sørvestlige Sibir. Den 25. februar 2000 ble han gjort til metropolitt.

I 2011 ble han pensjonert av den russiske kirkes hellige synode, på bakgrunn av svekket helse. Han bosatte seg da i Moskva, tilknyttet Kristi Frelserens Oppstandelses kirke.

Død

Han døde 82 år gammel i desember 2020 på grunn av komplikasjoner fra covid-19.^{[trenger referanse]} Han ble begravet i Potsjajev Lavras kirkegård.