Jianghuaimandarin

Jianghuaimandarin (forenklet kinesisk: 江淮官话; tradisjonell kinesisk: 江淮官話; pinyin: Jiānghuái guānhuà; som kan forklares som «mandarin fra Yangtze Jiang og Huai He»), eller mandarin fra nedre Yangtzi (下江官话 / 下江官話; Xiàjiāng guānhuà; «mandarin fra nedre elveløp») er den dialekt av det kinesiske språket mandarin i deler av provinsene Jiangsu og Anhui langs etter og nord for floden Yangtzes nordre bredd, og i enkelte områder sønnenfor, som i Nanjing, Jiujiang og i deler av Jiangxi.

Utbredelsen av de åtte store dialektgrupper av mandarin, jianghuaimandarin markert med lyseblått (i sørøst).

Jianghuaimandarinen er den eneste dialektgruppen innen mandarin som har beholdt den særlige inngangstonen RUSHENG (入声 / 入聲; Rùshēng) fra middelalderkinesisk. Den har dessuten en del fellestrekk med to andre kinesiske språk som tales i tilgrensende områder mot sør, hui og wu.

Litteratur

• Coblin, W. South (2000), «A brief history of Mandarin», Journal of the American Oriental Society 120 (4): 537–552, , . 
•     (2002), «Migration history and dialect development in the lower Yangtze watershed», Bulletin of the School of Oriental and African Studies 65 (3): 529–543, , . 
• Kurpaska, Maria (2010), Chinese Language(s): A Look Through the Prism of "The Great Dictionary of Modern Chinese Dialects", Walter de Gruyter, . 
• Norman, Jerry (1988), Chinese, Cambridge University Press, . 
• Ting, Pang-Hsin (1991), Some theoretical issues in the study of Mandarin dialects, i: Wang, William S-Y., «Language and Dialects of China», Journal of Chinese Linguistics Monograph Series, Journal of Chinese Linguistics Monograph Series 3 (3): 185–234, . 
• Yan, Margaret Mian (2006), Introduction to Chinese Dialectology, LINCOM Europa, .