Jernbane i Mosambik
Jernbanene i Mosambik administreres av den parastatlige enheten Portos e Caminhos de Ferro de Mocambique (CFM) som har ansvaret for jernbanene og de tre havnene som har jernbaneforbindelse og endestasjoner og terminaler for hver sin banestrekning.
Jernbanenettet i landet består av 2 983 kilometer med 1 067 mm sporvidde. I tillegg kommer den såkalte Gazabanen som har 140 kilometer 762 mm spor.[1] Nettet er bygd ut over en periode på over 100 år fra tre forskjellige havner langs kysten mot Det indiske hav og gir innlandskorridoren langs banene en viktig transportforbindelse til og fra havnene.
Jernbanene var hovedmål under borgerkrigen og ble utsatt for sabotasje av RENAMO. Banene er under rehabilitering. Ledelsesfunksjonene er i hovedsak tjenesteutsatt/leaset bort. Det er for tiden ingen direkte forbindelser mellom de tre banestrekningene.
Nacalabanen/Nordbanen rediger
Nacala er endestasjon for Nacalabanen, den nyeste delen av jernbanesystemet. Den forbinder området langs den såkalte Nacal-utviklingskorridor og har dessuten forbindelse til den Sentral-østafrikanske jernbanen i Malawi. Banen administreres av Selskapet for jernbaneutvikling. Ytterligere utvidelser av denne banen gir mulighet for forbindelse til Beirabanen og med Zambia.
Beirabanen/Sentralbanen rediger
Beira er endestasjon for Beirabanen, som er det eldste jernbaneanlegget i Mosambik. Machipandalinjen gir forbindelse til Harare (tidligere kalt Salisbury) og ble åpnet i 1899 for å gi forbindelse til daværende Rhodesia, som nå har navnet Zimbabwe og øvrige baner med tilknytning til dette systemet. Senalinjen på Beirabanen gir forbindelse til kullfeltene i Moatize og gir mulighet for forbindelse med såvel Malawi som Zambia. CFM har leaset ut administrasjon og drift av banen til et samarbeidsselskap med det indiske selskapet RITES og IRCON International som eiere.
Maputobamem/Sørbanen rediger
Hovedstaden Maputo, som tidligere hadde navnet Lourenço Marques, og Matola er endestasjoner for Maputobanen som har forbindelse til de nordøstre delene av Sør-Afrika. Linjen administreres av NLBP (New Limpopo Bridge Project Investments) i samarbeid med Spoornet og CPM. Målet er å rehabilitere og drive linjen til grensen til Sør-Afrika.[2] På sørsiden av grensen fortsetter forbindelsen til Komatipoort og derfra videre til Johannesburg. Maputobanen har dessuten forbindelse til Swazi Rail og Zimbabwe.
Jernbaneforbindelser med naboland rediger
Malawi – er i drift; forbindelse til Senalinjen, som ikke er i drift
Sør-Afrika – forbindelse og samme sporvidde (1 067 mm)
Eswatini – forbindelse og samme sporvidde (1 067 mm)
Tanzania ingen direkteforbindelse – sporbrudd (1 067 mm/1 000 mm)
Zambia ingen direkteforbindelse
Zimbabwe – forbindelse og samme sporvidde (1 067 mm), fra Beira og fra Maputo (Limpopolinjen)
Referanser rediger
- ^ «CIA factbook». Arkivert fra originalen 31. august 2020. Besøkt 1. mars 2010.
- ^ Port of Maputo Arkivert 29. desember 2006 hos Wayback Machine.