Jeremia
Jeremia (hebraisk: יִרְמְיָהוּ – Yirmĕyā́hû, også יִרְמְיָה – Yirmĕyâ[a]; gresk: Ἰερεμίας – Ieremías; i bibeloversettelsen fra 1930 Jeremias) er en av de fremste profetene i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Han virket i den siste tiden før kongedømmet Judea falt for Babylonia og tilskrives den boken som har fått navn etter ham, Jeremias bok, men boken har vokst i omfang i de miljøene som har tatt vare på den, og finnes i to versjoner. Den lange versjonen står i Tanakh og i bibler fra de fleste kristne trossamfunn, bortsett fra den gresk-ortodokse kirke som gjør bruk av Septuaginta.[1]
| Jeremia | |||
|---|---|---|---|
 Jeremia framstilt av Michelangelo i taket i det sixtinske kapell. | |||
| Født | 670 f.Kr. Anatot (Kongedømmet Judea) | ||
| Død | 586 f.Kr. Egypt | ||
| Beskjeftigelse | Prest, skribent | ||
| Embete | |||
| Far | Hilkia | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Judea | ||
Jeremias er den av profetene vi vet mest om. Han var sønn av presten Hilkia i Anatot i Benjamins land. I 626 f.Kr ble Jeremia til sin fortvilelse kalt til profet. Et sted forbanner han den dagen han ble født. Han forteller hvordan han kjempet mot profetkallet, men måtte gi opp, og til sist stod han frem og rådet Judeas konger til å underkaste sig babylonerne. Flere ganger prøvde Jeremias' motstanderne å ta livet av ham (kapitel 11 og 18). Han talte særdeles skarpt mot de som satte sin lit til tempelet i Jerusalem som et bevis på Jahves gunst. Til sist ble han arrestert og unngikk såvidt dødsstraff etter at det ble påpekt at profeten Mika hundre år tidligere hadde sagt det samme som Jeremias, uten at det skjedde noe med ham - en unik bevitnelse av en profetoverlevering i Det gamle testamente. Under Jerusalems beleiring ble Jeremias arrestert som landsforræder, men satt fri etter at babylonerne hadde erobret byen.[2]
Judea var ikke helt avfolket. En lutfattig befolkning strevde videre i det herjede landet under babylonsk administrasjon. Det gamle testamente forteller ingenting om forholdene i Judea for de som ble tilbake. Den babylonske stattholderen Gedalja bosatte seg i Mizpa - antagelig lå Jerusalem i ruiner - men få år senere ble han snikmyrdet av nasjonalister som etterfølgende flyktet til Egypt og tok med seg Jeremias og hans skriver Baruk ben Neria, trass i Jeremias ord fra Herren om å bli værende. Trolig fantes det alt en jødisk bosetning i Egypt, der mange hadde søkt tilflukt. Etter eksilet hører vi ofte om jødiske kolonier i Egypt.[3]
Jeremia, som også kalles «den gråtende profet»,[4] var i henhold til jødisk tradisjon i tillegg til boken med hans navn, også forfatter av Kongebøkene og Klagesangene,[5] hvorav ordet «jeremiade» - en klagesang. Han fikk støtte av sin skriver og disippel, Baruk ben Neria, som trolig også redigerte tekstene.[6]
Jeremias bok forteller om hans domsprofetier, og hvordan han møtte til dels sterk motstand for sin forkynnelse. Den forteller hvordan han uttalte domsord mot de siste kongene i Kongedømmet Israel. En av hans viktigste venner var Baruk, som skrev ned mye av det han sa.
Blant Dødehavsrullene har man funnet rester av to Jeremia-ruller. Disse viser den hebraiske originalen til Septuagintas versjon av Jeremias bok, som er 15 prosent kortere enn den utgaven som finnes i Det gamle testamente. På makkabéertiden har det altså vært to hebraiske versjoner av Jeremias bok i omløp, men ulik lengde.[7]
Se også rediger
Fotnoter rediger
Referanser rediger
- ^ https://snl.no/Jeremias_bok
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 170), Gads forlag, København 1969
- ^ Svend Holm-Nielsen: Det gamle testamente (s. 161)
- ^ Hillers, Delbert R. (1993): «Lamentations of Jeremiah, The», i: Metzger, Bruce M.; Coogan, Michael David, red.: The Oxford Companion to the Bible, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-974391-9, s. 419.
- ^ Hillers, Delbert R. (1972): «Lamentations», The Anchor Bible, s. xix–xxiv.
- ^ Encyclopedia Judaica, 2. utg., bind 11, s. 125.
- ^ «Dødehavsrullene og menigheten bak dem» Arkivert 25. oktober 2021 hos Wayback Machine., Trotvil.no 3. juni 2008