Jens Zetlitz
Jens Zetlitz (født 26. januar 1761 i Stavanger, død 14. januar 1821 i Kviteseid) var en norsk dikter og luthersk prest, preget av opplysningstidens ideer og prosjekter. I både Stavanger, Bergen og Oslo finnes det gater oppkalt etter Jens Zetlitz.
| Jens Zetlitz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. jan. 1761 Stavanger | ||
| Død | 14. jan. 1821 (59 år) Kviteseid | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, prest, skribent | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet Bergen Katedralskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norske Selskab | ||
Popartisten Bertine Zetlitz er Zetlitz-familiens mest kjente nålevende (2019) person.
Liv og virke rediger
Bakgrunn, studietid rediger
Jens Zetlitz' foreldre var regimentsfeltskjær Sigismundus Zetlitz (1725–62) og Mette Christine Magnus (1735–72). Hans far døde tidlig, og da også stefaren døde rett etter å fått han inn på Bergen katedralskole ble han veiledet av Nordahl Brun som også ble hans økonomiske støtte.[1]
På slutten av 1700-tallet flyttet han til København for å studere teologi. Han var der i to perioder. Zetlitz var en av de mest utpregede norske patrioter, hvilket ikke minst skyldtes hans vennskap med Johan Nordahl Brun. Han sluttet seg imidlertid aldri til eneveldets politiske motstandere eller viste noen fiendtlig stemning mot den danske konge og regjeringen.
Da han var i København for annen gang, forsøkte han sammen med Jonas Rein og noen andre norske studenter å gjenopplive Det Norske Selskabs tradisjoner. Selv ble han særlig kjent for sine selskapssanger og drikkeviser.
Prest rediger
Han flyttet tilbake til Norge etter fullendte studier, og virket som personalkapellan på Lye, sokneprest i Vikedal og senere i Hvidesø (Kviteseid) til sin død. Som prest var han påvirket av tidens rasjonalistiske ånd, selv om han ikke helt brøt med den lutherske ortodoksi. Det seminarium som hans forgjenger Niels Windfeld (1735–1810) hadde grunnlagt, fikk Zetlitz ikke til å fungere; men Napoleonskrigene og den trykkende pengemangel gjorde også oppgaven særdeles vanskelig. Karakteristisk for opplysningstidens prester var deres interesse for det almennyttige ved prestegjerningen. Likesom Grundtvig ville Zetlitz bidra til almuens opplysning, og forfattet Læse-Bog for fremvoxende Bønder-Børn. Videre ble hans predikensamling Prædikener og Leilighedstaler utgitt etter hans død. De vitner om en lys og glad forkynnelse, med fokus på Gud som en skaper som viser menneskene velvilje. [2]
Ved sin ankomst til Kviteseid i 1811 sluttet han vennskap med klokkeren, Ole Bjørnsen, og med Ole Blom, som drev Blom-familiens savmøller. De tre tilbrakte megen tid sammen, og i en nyttårshilsen i 1814 uttrykker Bjørnsen sin bekymring for Zetlitz' alkoholkonsum:
- Når vennen stundom gled,
- og svaghed sejr vandt,
- og når vennen led,
- tit medynkstårer randt. [3]
Ved en anledning i 1815 hadde Zetlitz unnlatt å gjøre opp for seg etter at Blom hadde kjøpt inn for ham i Skien. Ved det årlige pinseofferet minnet Blom ham om saken:
- Præsten Zetlitz må sig skamme.
- Hos sig selv han skal annamme
- offeret for dette år.
- Ingen regning vil vi gøre
- når jeg ikke får at høre
- at han føler dette sår. [4]
Jens Zetlitz var kjent som «Glædens Sanger» og skrev en rekke viser der ble sunget lenge etter hans død. Han var en ekte lyrisk natur, som så livet fra den lyse side, gledet seg over tilværelsen og sang sin glede ut. Om hans nasjonale sanger er der sagt[trenger referanse] at de manglet Johan Nordahl Bruns kraft og Claus Frimanns folkelige tone, men han var imidlertid beslektet med dem begge.[klargjør] Sammen med Brun, Frimann og Edvard Storm var han med på å skape et bilde av den frie og selvstendige norske odelsbonden som også etter deres tid fikk stor betydning for norsk patriotisme og selvfølelse.[trenger referanse]
Ideologisk ståsted og senere produksjon rediger
Zetlitz var kongens trofaste mann, og i likhet med Johan Nordahl Brun var han sterkt konservativ og næret en dyp motstand mot den franske revolusjonens idéer. De siste tredve årene av sitt liv tilbragte han som prest på landet. Han idealiserte den norske bondestand, og sammen med Claus Frimann sang han den norske almuens pris. Forskjellen mellom dem er imidlertid betydelig. Zetlitz fremstod etter 1795 mer som prest og moralist enn som dikter, og ettertiden[hvem?] har ansett at bortsett fra drikkevisene og andre muntre viser var poesien hans svak. Han har skrevet adskillige episke dikt, noen salmer til evangelisk-kristelig salmebok og et par satiriske stykker, som anses som meget svake.[trenger referanse] Hans livsglede gjenspeiles i noen linjer fra diktet Mine længsler:
- Hvor såre lidet skal der til
- for lykkelig at være:
- Et muntert sind, en piges smil,
- en ven, som gjør dig ære;
- en hytte, som dig skjule kan,
- sundt brød og kildens klare vand,
- så megen visdom, at du vil
- og bruger denne lære. [5]
Familie, barn, barnebarn rediger
Jens Zetlitz giftet seg i 1791 med Maren Elisabeth Bull (født 11. september 1761, død 20. januar 1801), som tilhørte Tønsberg-slekten Bull. De fikk fem døtre:
- Axeliane Christine Zetlitz (født i Lye 8. juni 1792, død i Stavanger 15. februar 1855)
- Mette Christine Zetlitz (født i Lye 12. desember 1794, død som ugift i Stavanger 1. april 1853)
- Johanne Margrethe Zetlitz (født i Lye 28. august 1797, død i Stavanger 1888)
- Kirsten Seehuusen Zetlitz (født i Stavanger 6. januar 1799, død som ugift i 1878)
- En dødfødt jente født i januar 1801
Etter at Maren Elisabeth døde i barselseng i januar 1801, giftet Zetlitz seg på nytt i 1802 med Christiane Sophie Fasting von Krogh (født 9. februar 1782, død 11. februar 1867). De fikk tre barn sammen:
Bibliografi rediger
- Poesier: første samling (1789)
- Eegenæs: et Digt med Anmærkninger (1793)
- Sange for den norske bondestand (1795)
- Psalmer (1795)
- En norsk Höst: et Digt (1800)
- Johan Nordahl Brun, Biskop over Bergens Stift (1805)
- Alkoran: d.e. Capitlernes Bog for 1806 (1806)
- Sange for Den Norske Bondestand (1812)
- Prædikener og Leilighedstaler (1822)
- Egenæs: et digt med anmærkninger (1825)
- 2den Deel (1825)
- Jens Zetlitz's samlede Digte (1825)
- 1ste deel (1825)
- Sange for den norske Bondestand (1842)
- Norske Almuesangeres Kløverblad: eller Bruns, Frimanns og Zetlit's Sange for den norske Bondestand. – Godtkjøbsudgave (1853)
- Ny Vise om Jernbanemoroen ved Mjøndalen (1875)
- Udvalg af Jens Zetlitz' Digte (1886)
- Reyse fra Stavanger til Wigedahl i aare (1968)
rediger
I Stavanger er han hedret med Jens Zetlitz' gate som ligger i Kannik i Eiganes og Våland bydel.
Referanser rediger
- ^ Zetlitz, Jens (1990). Jens Zetlitz. Oslo: Aschehoug. s. 16. ISBN 8203163203.
- ^ «Store norskee leksikon om Jens Zetlitz». Besøkt 16. juli 2019.
- ^ «Master Bolstad» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. november 2018. Besøkt 16. juli 2019.
- ^ https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/153799/master_bolstad.pdf.pdf?sequence=1 Arkivert 9. november 2018 hos Wayback Machine. (s. 68)
- ^ Fra saga til samtid. [Oslo]: Gyldendal. 1986. ISBN 8205153213.
Litteratur rediger
- Hans Eyvind Næss: Teolog og trubadur: Jens Zetlitz 1761-1821 100 tekster i utvalg 2011 ISBN 978-82-993652-1-5
- Jens Zetlitz : et tohundreårsminne (1990)
Eksterne lenker rediger
- Dagbladets forfatterinfo
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Jens Zetlitz, bøker om Jens Zetlitz, arkiv etter Jens Zetlitz
- Utfyllende artikkel om Jens Zetlitz fra Store norske leksikon
- Arkivverket.no nettutstilling om Jens Zetlitz Besøkt: 23.11.2012
- Zetlitz' gate i Bergen byleksikon