Jehovas vitners lære og tjenesteliv

Jehovas vitners lære og tjenesteliv skiller seg fra dem som følges av de fleste andre kristne trossamfunn.

Viktige lærepunkter rediger

Jehova rediger

Helt sentralt i Jehovas vitners lære er tilbedelsen av Jehova som den eneste sanne gud. Han er den eneste som bønner skal rettes til[1][2], og på møtene og i litteraturen oppfordres medlemmene til «å bygge opp sitt forhold til ham», eller 'nærme seg ham.' Han skal tilbes og lovprises som «den eneste sanne Gud», som «Skaperen av alle ting» og som opphavet til menneskenes frelse. Vitnene mener at for å kunne ha et nært forhold til Gud, er det viktig å bruke egennavnet Jehova.[3]

Jehovas vitner legger vekt på å bruke Guds navn, som i grunnteksten til Den hebraiske bibel er skrevet med de fire konsonantene i det såkalte tetragrammet (יהוה som tilsvarer YHWH eller JHWH, JHVH). Vitnene gjengir vanligvis dette navnet med Jehova.[4]

Jesus Kristus rediger

Jehovas vitner mener at Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen og er atskilt fra ham.[5] De går derfor imot læren om treenigheten[6]. Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. Ettersom han ikke anses som en del av en treenig Guddom, skal han ikke tilbes, men vises ære og respekteres. Hans liv og lære oppfattes som en norm vitnene skal anstrenge seg for å etterleve, og hans død ses som grunnlaget for de troendes forsoning med Gud, Faderen. Jesus omtales også som Frelser, men man ser altså Jehova som det egentlige opphavet til frelsen, ettersom det var han som sendte Sønnen. De lærer også at Jesus er den samme som erkeengelen Mikael.[7]

Jesus ses på som Jehovas aller første skapning, og som denne første skapningen var han Guds redskap eller «verksmester» da resten av skaperverket ble frambrakt.[8] I sin lange himmelske tilværelse hadde Jesus et særlig nært forhold til Jehova, Faderen, og var som en førstefødt Sønn i forhold til Gud. Det var derfor Jehova utvalgte nettopp sin første skapning, sin enbårne sønn, til å bli født på jorden som det fullkomne mennesket Jesus, så han kunne fungere som Jehovas helt spesielle talsmann overfor menneskene.

De mener at Jesus ble henrettet på en pæl og ikke på et kors; de anser det greske ordet stauros for å være feiltolket i de fleste moderne bibelutgaver.[9][10] De bruker ikke korset som symbol, siden de anser det for å være en skikk av hedensk opprinnelse.[11]

De lærer at Jesu kjødelige legeme opphørte å eksistere ved hans oppstandelse, og at han derfor ble oppreist i et åndelig legeme.[12][13]

Den hellige ånd rediger

Den hellige ånd anses ikke som en person, men som en betegnelse på Guds kraft når den er i virksomhet. Ånden er hverken en guddom eller noen annen åndeperson.[14]

Bibelen rediger

Jehovas vitner ser på Bibelen som inspirert av Gud. Det vil si at Gud lot sine tanker bli ført i pennen av mennesker. Jehovas vitner regner 66 bibelske bøker som kanoniske (de samme som i den generelle protestantiske kanon), og de apokryfiske bøker avvises som ikke-inspirerte.[15][16] Bibelen ble skrevet ved hjelp av Guds inspirasjon av omkring 40 personer.[17][18] Han lot riktignok skribentene gi uttrykk for disse tankene med sitt eget språk og sin egen stil. Like fullt mener vitnene at sluttresultatet, det som i løpet av mange hundre år ble den nåværende Bibelens grunntekst, i alt og ett er Guds Ord, eller hans budskap til menneskene, og derfor hellig. (2. Tim 3,16.17; 2. Pet 1,20.21; Joh. 17,17) Jehovas vitner prøver å begrunne alle sine læresetninger ut fra Bibelen. Ansvaret for forståelsen av læren ligger hos Det styrende råd, og forståelsen blir offentliggjort i Vakttårn-selskapets litteratur.

Jehovas vitners bibelsyn går ut på at Bibelens grunntekst anses for å være feilfri, og skiller seg dermed ut fra flere former for moderne tolkning. Ettersom det meste av Bibelen oppfattes bokstavelig, går Jehovas vitner ut fra at alle tidspunkter, hendelser og personer som er nevnt i teksten, er gjengivelser av faktiske hendelser. Syndfloden eller «vannflommen» regnes for eksempel som en realitet og dateres til år 2370–2369 f.Kr. Fordi Bibelen ses som direkte inspirert, mener Jehovas vitner at den ikke inneholder egentlige feil eller mangler. Man søker derfor i stor grad å finne logiske forklaringer på de passasjer i bibelteksten som ikke ser ut til å stemme overens med hverandre. Dette har vært en sentral del av vitnenes bibelforståelse helt siden Russells dager; han mente Bibelen måtte være i harmoni med seg selv, hvis den virkelig er Guds Ord.

Jehovas vitner anser Adam og Eva bokstavelig talt for å være de første menneskene som har eksistert, nærmere bestemt skapt av Jehova fra år 4026 f.Kr. De andre livsformene regnes også for å være skapt direkte av Gud, «hvert etter sitt slag», selv om vitnenes litteratur åpner for at det over tid har funnet sted en differensiering innenfor hvert «slag», som ved mikroevolusjon. Vitnene ønsker å ta avstand fra andre bokstavtro kristne ved ikke å kalle seg kreasjonister,[19] men slik ordet er brukt i de fleste andre sammenhenger, må man kunne si at vitnene er såkalt «gammel jord-kreasjonister»: De godtar ikke evolusjonen som sådan, men åpner likevel for at jorden kan være flere milliarder år gammel, og for at hver av de seks skapelsesdagene i 1. Mosebok 'strekker seg over flere tusen år'.[20]

Tekster som Daniels profeti og Johannes' åpenbaring søker de kontinuerlig å tolke i lys av tiden man lever i. De fremholder en omfattende fortolkning av Bibelens profetier og spørsmålet om hva disse profetiene har å si om fremtiden. Blant annet ses Babylon den store på som et symbol på falsk religion[21], og Dyret i åpenbaringen ses på som et symbol på de politiske makter.[22] De peker på at profetiene har hatt tilknytning til politiske makter før i tiden (blant annet oldtidsriker som Egypt, Assyria, Babylonia, Persia med flere), og visse profietier sies i vår tid å ha blitt oppfylt på Storbritannia, USA, Russland, og De forente nasjoner.[23] Dyrets bilde (Åpenbaringen 13,14.15) regnes som et symbol på De forente nasjoner.

Ettersom Bibelens grunntekst, eller originalmanuskriptene, er gått tapt, ser Jehovas vitner det som ekstra verdifullt å granske de eldste avskriftene av bibelteksten som finnes, for å komme så nær opp til originalteksten som mulig. De har utarbeidet en bibeloversettelse som kalles Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter (utgitt på norsk i 1996). I den søker man å gjengi de greske og hebraiske manuskriptene så ordrett som overhodet mulig. For eksempel: Heller enn å gjengi de hebraiske og greske ordene for sjel (nẹfesj og psykhẹ [ψυχή]) med «liv», «menneske» eller lignende – avhengig av sammenhengen, slik idiomatiske oversettelser gjør – har Ny verden-oversettelsen nesten konsekvent gjengitt det bokstavelig, med «sjel». Dette, mener Jehovas vitner, gir leseren bedre anledning til for eksempel å legge merke til at sjelen i Bibelen omtales som noe som kan dø, og altså ikke er udødelig. Navnet Jehova forekommer nesten 7000 ganger. (Den vanligste praksis blant bibeloversettere er å erstatte gudsnavnet med tittelen «Herren», noe Jehovas vitner anser som en utvanning av bibelteksten.) En del hebraiskkyndige tror tetragrammet opprinnelig ble uttalt Jahve (Yahweh), eller har valgt dette som en akademisk betegnelse på jødenes Gud. Vitnene innser at den opprinnelige uttalen av Guds navn ikke kan fastslås med sikkerhet, men de betrakter formen Jehova som en akseptabel gjengivelse av navnet. De argumenterer også for at navnet opprinnelig har stått i den greske originalteksten til Det nye testamente, men senere ble erstattet med ordet Kyrios , «Herren».[24] Deres bibeloversettelse bruker derfor navnet Jehova også 237 steder i Det nye testamente, der de mener gudsnavnet YHWH opprinnelig har stått, for eksempel i sitater og henvisninger til Den hebraiske bibel. Jehovas vitner har blitt kritisert til dels sterkt av flere andre teologer og bibeloversettere for dette.

Det ondes problem rediger

Jehovas vitner forklarer Det ondes problem med at Satan er en virkelig åndeperson, en av Jehovas engler som misbrukte sin frie vilje og gjorde opprør mot Gud.[25] For rundt 6 000 år siden skapte Jehova Adam og Eva som fullkomne mennesker og gav dem i oppdrag å befolke jorden med like fullkomne etterkommere. Satan klarte imidlertid å forlede menneskeparet til å bryte Guds lov.[26] Adam og Eva mistet sin fullkommenhet og lot isteden synd og død gå i arv til sine etterkommere. Jehova kunne straks ha tilintetgjort Satan og det syndige menneskeparet, men valgte heller å la synden få fortsette å eksistere i noen tusen år. Dermed ville det bli åpenbart for alle at Satan og menneskene ikke kunne skape en god verdensordning uavhengig av Gud. Jehovas vitner ser hele menneskehetens historie som bekreftelse på at et styre uavhengig av Gud vil være fullstendig mislykket. Siden dette nå skal være tilfredsstillende bevist for all framtid, vil Jehova snart avskaffe alle menneskelige styreformer, binde Satan og la Guds rike med Jesus som konge overta styret over jorden.[27]

Frelse rediger

Da Guds Sønn ble født på jorden som mennesket Jesus, var han like fullkommen som Adam hadde vært før syndefallet. Slik Jehova hadde forutsett, døde Jesus som et offer. Siden Jesus ble oppreist fra de døde som en ånd og ikke som et menneske, ble verdien av hans fullkomne menneskeliv frigjort og kunne brukes til å «gjenløse» mennesker fra den synden de har arvet fra Adam. På denne måten kan de troende oppnå frelse.

Vitnene henviser til Bibelens ord om at det er Guds ønske at «alle mennesker skal bli frelst», og derfor er de ivrige i sin forkynnelse. Motivet for deres ivrige forkynnelse er å redde så mange som mulig.[28] De ser det slik at ingen mennesker kan dømme andre, for det er det Jesus Kristus som har fått i oppgave å gjøre. Vitnene tror ikke at de er de eneste som vil bli frelst, i den forstand at mange ikke-troende som nå er døde, vil komme tilbake i en oppstandelse og får en ny sjanse til å ta imot Guds tilbud om frelse. De mener at frelse er oppnåelig for alle som vil lytte til budskapet av fri vilje, og ikke er avhengig av Guds predestinasjon.

Jehovas vitner tror ikke på noe helvete med evig pine.[29][30] De forstår det slik at de som går fortapt, simpelthen dør og forblir død og uten bevissthet for alltid. De døde som Gud anser verdige til å bli oppreist, har heller ikke noen bevisst eksistens mellom dødsøyeblikket og oppstandelsen. Jehovas vitner avviser tanken om at mennesket har en åndelig, udødelig sjel; de mener at en «sjel» i bibelsk forstand bare er selve personen eller personens liv.[31] Sjelen går altså til grunne når døden inntreffer.[32]

Ifølge Jehovas vitner faller de frelste i to grupper: et begrenset antall utvalgte som oppnår himmelsk liv, og et ubegrenset antall som skal leve evig på jorden når Guds rike har tatt makten.[33][34] De mener at det er 144 000 «salvede» personer som skal til himmelen for å regjere sammen med Kristus, og som blir oppreist som åndeskapninger. Resten av de godkjente vil kunne bo på jorden til evig tid som mennesker med fysiske legemer. Blant dem som kommer til himmelen er Jesu 12 apostler. Hver gang en av de salvede dør, tror de at vedkommende straks får en oppstandelse i himmelen (mens andre må sove i døden inntil de eventuelt får en jordisk oppstandelse i fremtiden). Organisasjonen har ført oversikt over det antallet medlemmer som mener å ha et himmelsk kall i den senere tid. Tidlig på 2000-tallet er det bare åtte-ni tusen som fortsatt lever på jorden; denne gruppen omtales som «den salvede rest». De utgjør altså bare en drøy promille av det samlede medlemstall. Det meste av endetiden går med til å samle inn en langt større gruppe, omtalt som «den store skare» (ifølge deres forståelse av Åpenbaringen 7,9). I og med at ingen vet hvor mange som har tilhørt de salvede i gammel tid, vet man heller ikke nøyaktig når antallet har fylt 144 000.[35] Vitnene mener imidlertid at dette tallet i dag er mer eller mindre fullt. Det store flertall av dagens vitner regner seg til de menneskene som håper på å få leve evig på jorden.

Endetiden og Guds rike rediger

Året 1914 er ifølge vitnenes lære et årstall med stor betydning. De har helt fra begynnelsen vært opptatt med kronologiske utregninger basert på Bibelens til dels detaljerte tidsangivelser, og forsøkt å knytte de forskjellige profetiene opp mot faktiske hendelser i tiden, for å se «Guds Ord gå i oppfyllelse». Der vitenskapelige kretser basert på andre kilder har kommet fram til visse årstall for bibelske begivenheter, for eksempel tidspunktet for Jesu fødsel og for jødenes fangenskap i Babylon, foretrekker Jehovas vitner sin forståelse av Bibelens kronologi. De fremholder blant annet at Jerusalem lå øde i 70 år mellom 607 og 538/7 f.Kr., og de har regnet seg frem til at den verdensomfattende vannflommen fant sted i 2370–2369 f.Kr., og at Adam ble skapt i år 4026 f.Kr. De tidfester Jesu fødsel til år 2 f.Kr. og hans dåp til år 29. De tolker profetien i Daniels bok, kapittel 4, som at det skulle gå sju symbolske «tider» fra babylonerne ødela Jerusalem til Guds rike skulle bli opprettet i himmelen. Vitnene mener at Jesus snakket om denne perioden når han brukte uttrykket «hedningenes tider» eller «nasjonenes fastsatte tider» (Lukas 21,24). Ut fra det syn at en «tid» er et år, at et bibelsk år er på 360 dager, og at én dag i profetisk betydning kan stå for ett år, kommer vitnene fram til den tolkning at det skulle gå (7 x 360 =) 2 520 år fra babylonerne ødela Jerusalem til Gud opprettet sitt himmelske rike. Den vanlig aksepterte dateringen av Jerusalems fall er 586 eller 587 f.Kr., men vitnene følger en kronologi hvor ødeleggelsen skyves 20 år bakover i tid, til år 607 f.Kr.[36] Dermed konkluderer de med at «hedningenes tider» utløp i 1914. Da skal Jehova ha utnevnt Jesus som himmelsk konge i Riket, og «endetiden» begynte. Jehovas vitner mener at alle Bibelens endetidstegn (krig, pest osv.) har vist seg siden 1914.[37]

De mener at Guds rike allerede er i virksomhet, og regner seg selv som dets undersåtter. Vitnene ser fram til at endetiden skal kulminere med at Guds rike tar makten over hele jorden. Vitnene oppfatter Riket som en himmelsk regjering, opprettet av Gud for å endelig gjennomføre hans opprinnelige hensikt med jorden og menneskene. De ser på Guds rike som menneskenes eneste håp, siden de mener at alle andre styreformer (inkludert demokrati) har vist seg dypt utilfredsstillende. Som sine medregenter vil Jesus ha de 144 000 utvalgte. Det store flertall av Guds tjenere vil leve på jorden etter at Guds styre har blitt innført.[38][39]

Jehovas vitner forstår det som står i Åpenbaringen kapittel 17 og 18 slik at all falsk religion vil bukke under for et angrep ledet av De forente nasjoner.[40][41] Dette skal være et viktig tegn på at de siste ting er i ferd med å skje. Endetiden vil kulminere i Harmageddon, Guds store krig, når Jesus som konge i Riket gjør ende på den nåværende verdensordning. Etter Harmageddon følger tusenårsriket, forstått som en periode på 1000 bokstavelige år. Vitnene oppfatter tusenårsriket som en gjenreisningstid. I denne tiden skal Riket innføre paradisiske forhold på jorden for de overlevende. Det vil finne sted en jordisk oppstandelse av utallige mennesker som har levd før. Alle vil få fullkommen helse, de gamle blir unge igjen, alle vil snakke samme språk (muligens hebraisk) og folk vil leve i fred som brødre og søstre. Mange bibelske personer er forventet å spille en viktig rolle i denne tiden. Under Rikets ledelse skal hele jorden omformes til et verdensomfattende paradisisk sted i likhet med Edens hage, med velsignelser i både åndelig og materiell forstand. Mange «urettferdige» som ikke tjente Jehova i sitt første liv, skal få en ny sjanse i oppstandelsen. Tusenårsriket er ifølge vitnene identisk med «dommens dag», og alle som får leve på jorden, vil bli dømt ut fra sine gjerninger. Vitnene forstår det imidlertid slik at dette utelukkende gjelder folks gjerninger i tusenårsriket: Alle synder de oppstandne måtte ha begått i sitt første liv, teller ikke med, men er tilgitt eller gjort soning for i og med at de har vært døde. Enkelte mennesker har imidlertid fått sin endelige dom og vil ikke bli oppreist. Til disse regnes blant annet enkelte svært onde personer som blir regnet for uverdige til å få en oppstandelse. De som blir straffet i Harmageddon, vil dessuten lide evig tilintetgjørelse.[42] I løpet av tusenårsriket er Satan bundet, men når de tusen årene utløper, vil han bli satt fri og får en siste sjanse til å forføre menneskene. De vil da være løftet opp til fullkommenhet, slik Adam og Eva var fullkomne mennesker før syndefallet, og ved at Satan settes fri må de også undergå samme prøve som Adam og Eva. Alle som da lar seg forlede til å gjøre opprør mot Gud, vil bli tilintetgjort for evig. Satan selv og demonene vil også bli tilintetgjort da. De som forblir trofaste under denne siste prøven, kan se fram til evig liv i lykke på en paradisisk jord.[43]

Moral rediger

Vitnene tar avstand fra å feire jul, fødselsdager og flere andre skikker som de anser for å være av en opprinnelse som gjør at de er i strid med bibelske prinsipper.[44][45] De har forbud mot å spise blod, mot å bruke tobakk og narkotika (til ikke-medisinske formål) og mot å drikke seg full.[46][47][48] De tar avstand fra pengespill.[49] De er imot fremkalt abort.[50]

Jehovas vitner ser på ekteskapet som Guds ordning for seksuelt samliv og tar avstand fra utenomekteskapelig seksuell omgang. De er imot homoseksuell adferd, og tillater ikke sine medlemmer å leve i homoseksuelle forhold.[51]

Blodoverføringer rediger

Jehovas vitner mener at det å gi eller ta imot blodoverføringer er galt, blant annet på grunn av forbudet i Apostlenes gjerninger 15,28.29. De forstår det slik at Bibelen forbyr enhver bruk av blod, ikke bare blodmat. De aksepterer derfor ikke medisinsk behandling som involverer blodoverføring. Deres holdning har ofte blitt møtt med kritikk fra utenforstående. Helt fra starten i 1945, og fremdeles i enkelte land, førte dette til konflikter med myndigheter og helsepersonell, som fryktet at nekting av blodoverføringer vil sette liv i fare eller øke vanskeligheter i forbindelse med behandlingen. I samarbeid med Jehovas vitner har det enkelte steder blitt utviklet metoder for opererasjoner uten bruk av blod, blant annet ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet i Oslo.[52] Jehovas vitner ønsker å samarbeide med helsepersonell, og de forsøker å popularisere behandlingsmetoder som ikke innbefatter blodoverføring.[53][54] Vitnene har opprettet en sykehusinformasjonstjeneste som gir undervisning til leger og annet helsepersonell i de forskjellige land, med tanke på operasjoner uten bruk av blod. Mange av dem godtar behandlingsmetoder som innebærer en begrenset bruk av eget blod og medikamenter som inneholder mindre blodfraksjoner. Helsepersonell er også ofte interessert i å finne alternativer for blodoverføringer for å unngå risikofaktorer og farer for komplikasjoner.[55][56]

Nøytralitet rediger

De er militærnektere og ønsker dessuten å være politisk nøytrale, hvilket innebærer at de ikke påtar seg politiske verv.[57] Dette er en konsekvens av at de ser seg selv som undersåtter av Guds rike; å blande seg opp i «verdslig» politikk ville oppfattes som illojalt mot Guds rike. De understreker også at de mener det er farer forbundet med blanding av religion og politikk.[58]Hvorfor deltar ikke Jehovas vitner i krig?[59]

Medlemskap rediger

Jehovas vitner praktiserer bekjennende dåp ved fullstendig nedsenkning i vann.[60] De henviser til Markus 1,9.10 og Apostlenes gjerninger 8,38. Dåpen anses som en innvielse til Gud og som en offentlig tilkjennegivelse av ens standpunkt. Før dåpen må en person gjennomgå en rekke spørsmål med noen eldste i menigheten for å bekrefte sitt standpunkt.

Barn som har nådd et visst modenhetstrinn, så vel som nye medlemmer, tjener som udøpte forkynnere fram til de blir døpt.[61][62] De begynner da å levere en månedlig rapport om sin deltagelse i forkynnelsesarbeidet.

Tjeneste rediger

Møter rediger

Jehovas vitner holder ukentlige møter. Å delta i møtene regnes som en viktig del av det å være aktiv i tilbedelsen. Jehovas vitner mener at det viktigste med møteprogrammet skal være undervisning, og ikke seremonier eller følelsesladde aktiviteter. Det holdes både korte demonstrasjoner som viser bibelske samtaler, opplæring og øving i talekunst, kortere og lengre taler og drøftelser hvor forsamlingen inviteres til å komme med kommentarer og å svare på spørsmål som er trykt i en av Jehovas vitners publikasjoner.

Møteprogrammet[63] består av fem deler fordelt på to kvelder:

  • Livet og tjenesten som kristne
    • Den teokratiske tjenesteskole: Et møte hvor tilmeldte medlemmer av menigheten får delta med korte taler og demonstrasjoner. På den måten får de øving i talekunst og undervisning ved at de holder sine oppdrag og får veiledning av skoletilsynsmannen fra talerstolen. For å kunne bli tilmeldt denne skolen kreves det at man kan lese, og at man lever etter Bibelens prinsipper (slik disse er utlagt i Jehovas vitners lære). Tjenesteskolen ble opprettet i 1943.
    • Tjenestemøtet: Dette møtet består av poster som dreier seg om menighetens ulike aktiviteter, tips for det offentlige forkynnelsesarbeidet (for eksempel hus-til-hus-tjenesten), nyheter fra fjern og nær og mange praktiske opplysninger for den lokale menigheten.
    • Menighetens bibelstudium: Her drøfter man en av Jehovas vitners publikasjoner ved at de tilstedeværende kan svare og kommentere.
  • Det offentlige møtet: En halvtimes foredrag av en kvalifisert eldste eller menighetstjener over et bibelsk emne.
  • Vakttårnstudiet: En 60-minutters drøftelse av en artikkel i Vakttårnet hvor de tilstedeværende kan svare og komme med kommentarer.

Større stevner blir også holdt, og dåpen finner vanligvis sted i forbindelse med dem. De holdes tre ganger i året: en spesiell stevnedag med et besøk fra landets avdelingskontor, et todagers kretsstevne i regi av kretstilsynsmannen og områdetilsynsmannen, og et tredagers områdestevne for en hel landsdel eller et helt land. Områdestevnet holdes vanligvis om sommeren. I tillegg arrangeres det med jevne mellomrom internasjonale storstevner i noen utvalgte land.

Jehovas vitner feirer Herrens aftensmåltid, eller minnehøytiden[64][65], bare én gang i året, på den dagen som tilsvarer 14. nisan etter solnedgang, i samsvar med den kalenderen som ble fulgt i Palestina i det første århundret. Høytiden feires derfor på en dato som ligger nær påsken. Vin og usyret brød blir sendt rundt som symboler på Jesu blod og legeme. De betraktes kun som symboler, idet det ikke er noen forestillinger om transsubstansiasjon. Det er bare de som tilhører de salvede som spiser og drikker av symbolene. De som har et håp om å få leve evig på jorden, og som utgjør et overveiende flertall av de som tar del i feiringen, sender derfor bare brødet og vinen videre.

I forbindelse med møtene brukes samfunnets særegne religiøse hymner, som er kjent som Rikets sanger. I de første årene bibelstudentene holdt møter (1884–1904), benyttet de hymner fra andre kristne trossamfunn, men fra 1905 ga de ut egne sangbøker, og de lokale menighetene ble oppmuntret til å benytte disse på sine ukentlige møter.

Forkynnelse rediger

Det ventes at alle medlemmer skal være forkynnere som er med på å evangelisere ved å oppsøke mennesker, for eksempel i hjemmene og på gatene.[66] Registrerte forkynnere skal levere en månedlig rapport om antall timer de har brukt og antall publikasjoner de har levert.[67]

Jehovas vitner omtaler ofte forkynnelsesarbeidet som felttjenesten.[68] Forkynnelsen fra hus til hus er nøye organisert med distrikter innen hver menighets område som blir tildelt de enkelte medlemmer.[69] De deler ofte ut litteratur, ikke minst bladene Vakttårnet og Våkn opp!, som en del av forkynnelsen. De vil bestrebe seg på å treffe igjen personer som har vist interesse. Personer som ønsker det, kan de starte et bibelstudium med. Et slikt studium varer i utgangspunktet i seks måneder og inbefatter drøftelsen av en publikasjon som regnes for passende til formålet. Det at en person tar imot et bibelstudium kan lede frem mot at vedkommende slutter seg til samfunnet.[70][71]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Nærm deg Gud i bønn
  2. ^ Hva er sannheten om Gud?
  3. ^ Guds navn – hvorfor det bør brukes, og hva det betyr
  4. ^ Har Gud et navn?
  5. ^ Hvem er Jesus Kristus?
  6. ^ Sannheten om Faderen, Sønnen og den hellige ånd
  7. ^ Hvem er erkeengelen Mikael?
  8. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 315
  9. ^ Våkn opp! 2006 nr. 4, s. 12-13
  10. ^ Bør de kristne bruke korset i tilbedelsen?
  11. ^ Vakttårnet 1. mars 2008, s. 22
  12. ^ Innsikt i Den Hellige Skrift: «Legeme»
  13. ^ Vakttårnet 1996 1/7
  14. ^ Hva er den hellige ånd?
  15. ^ Bibelen – en bok fra Gud
  16. ^ Innsikt i De hellige skrifter, bind 1: Bibelen
  17. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 313
  18. ^ Hele skriften er inspirert av Gud og nyttig, s. 12
  19. ^ «Hvem bør du tro på? — Watchtower ONLINE LIBRARY». wol.jw.org. Besøkt 31. august 2016. 
  20. ^ «Skapelse — Watchtower ONLINE LIBRARY». wol.jw.org. Besøkt 31. august 2016. 
  21. ^ Hva er Babylon den store?
  22. ^ Babylon den store
  23. ^ Åpenbaringen - Dens store klimaks er nær! s. 251–254
  24. ^ Herren
  25. ^ Hva er Guds hensikt med jorden?
  26. ^ Har Gud skapt Djevelen?
  27. ^ Hva skal Guds rike utrette?
  28. ^ Vakttårnet, 1. mars 2007, side 22.
  29. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 316
  30. ^ Er det for å prøve å bli frelst Jehovas vitner forkynner fra dør til dør?
  31. ^ Hva er oppstandelsen?
  32. ^ Hva er sjelen?
  33. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 315
  34. ^ Finnes det et helvete med evig pine?
  35. ^ Hvem kommer til himmelen?
  36. ^ Chronlgy
  37. ^ 1914 – et viktig år ifølge Bibelens profetier
  38. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 317
  39. ^ Hva er Guds rike?
  40. ^ Hva er det skarlagenrøde villdyret i Åpenbaringen, kapittel 17?
  41. ^ Åpenbaringen – Dens store klimaks er nær! s. 256
  42. ^ Du kan få overleve og komme inn på en ny jord, 1984, s. 36.
  43. ^ Hva er Guds rike?
  44. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 318
  45. ^ Hvordan bør vi se på feiring av forskjellige dager og høytider?
  46. ^ Guds syn på livet
  47. ^ Hva sier Bibelen om blodoverføring?
  48. ^ Hva sier Bibelen om alkohol? Er det en synd å drikke alkohol?
  49. ^ Er det galt å spille om penger?
  50. ^ Sier Bibelen noe om abort?
  51. ^ Hva sier Bibelen om homofili?
  52. ^ Årbok – 2012
  53. ^ Hva sier Bibelen om blodoverføring?
  54. ^ Hvorfor tar ikke Jehovas vitner imot blodoverføring?
  55. ^ Strategier til begraensning af det Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
  56. ^ Alternativer til transfusjon – pasientens behov og rettigheter
  57. ^ Jehovas vitner – forkynere av Guds rike, 1993, s. 189–198
  58. ^ Hvorfor er Jehovas vitner politisk nøytrale?
  59. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 188–189
  60. ^ Dåp og ditt forhold til Gud
  61. ^ Vakttårnet 1. desember 1989 s.31
  62. ^ Vakttårnet 1. januar 1996 s.15-17
  63. ^ Hvordan er møtene våre lagt opp?
  64. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 318
  65. ^ Høytiden til minne om Jesu død
  66. ^ Vakttårnet 1. juni 2000, s. 13,14
  67. ^ Vakttårnet 15. mars 1998, s. 21
  68. ^ Det kristne Norge, redigert av Helje Kringlebotn Sødal, s. 316
  69. ^ Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike, s. 499
  70. ^ Vakttårnet 15. februar 1996, s.20-22
  71. ^ Hvordan er vårt forkynnelsesarbeid organisert?

Eksterne lenker rediger