Jeg gikk så lange veier
Jeg gikk så lange veier er en diktsamling av den norske forfatteren Paal Brekke. Den kom ut i 1945 og var hans debutbok i Norge. Temaene i diktene er bl.a. angst, ensomhet og fortvilelse. Verden oppfattes som et kaotisk sted der individet vanskelig kan orientere seg. Brekke bryter med rim-og rytmetvangen som dominerte tidligere. Diktene kan være krevende å nærme seg fordi de ofte bryter med vanlig setningsbygging, i tillegg er det flettet inn allusjoner.
| Jeg gikk så lange veier | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Paal Brekke | ||
| Utgitt | 1945 | ||
Tittelen på diktsamlingen er hentet fra en avdeling i boken kalt Hjemkomst, der en strofe går slik:
Jeg gikk så lange veier / og segnet vel en dag, / men hørte gjennom stormen / et hjertes sprøde slag. / Et skimt av ild i mørket, der / jeg ravet uten venner. / Jeg holdt ditt hjerte foran meg / i mine valne hender.
Her merker man tematikken som var vanlig hos de yngste dikterne etter 2. verdenskrig: ensomhet og angsten som krigen hadde skapt.