Jeg elsker soldater – Mediterraneo

Jeg elsker soldater – Mediterraneo er en italiensk dramakomedie fra 1991 regissert av Gabriele Salvatores. Filmens handling er lagt til den andre verdenskrig, og handler om en gruppe italienske soldater som strander på en greske øy og som deretter unnslipper krigens redsler. Den avsluttet Salvatores såkalt flukt-trilogi, der de to andre består av Marrakech Express (1989) og Turne (1990).

Jeg elsker soldater – Mediterraneo
Generell informasjon
SjangerDramakomedie
Utgivelsesår1991
Prod.landItaliensk
Lengde96 min.
SpråkItaliensk / Gresk
Aldersgrense10 (Norge)
Bak kamera
RegiGabriele Salvatores
ManusforfatterEnzo Monteleone
MusikkGiancarlo Bigazzi
Marco Falagiani
SjeffotografItalo Petriccione
Foran kamera
MedvirkendeDiego Abatantuono
Claudio Bigagli
Giuseppe Cederna
Claudio Bisio
Premiere31. januar 1991 (Italia)
22. mars 1992 (New York)
8. august 1992 (Norge)
Eksterne lenker
Havnen i Kastellorizo, hvor filmen ble innspilt.

Den vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 1991. Den ble også tildelt en Golden Globe for musikken.

Filmen ble innspilt på den greske øya Kastellorizo i øygruppen Dodekanesene, av de øyene som ligger lengst øst, rett sør for kysten av Tyrkia.

Handling rediger

I 1941, et år etter at Italia gikk sammen med det nasjonalsosialistiske Tyskland i andre verdenskrig, ble en liten gruppe av mislykkede italienske soldater sendt til en liten gresk øya i Egeerhavet for fire måneder med vaktoppdrag. Soldatene omfattet en løytnant som var glad i kunst, en tøff machosersjant, en bonde som ble fulgt av sin elskede esel Silvana, og andre mistilpassede folk. De var ikke gode soldater, men et utsnitt av vanlige, uavhengige menn.

Soldatene forventet et angrep fra utsiden og på øya, og tok alle former for forberedelser. De fant en liten by uten befolkning. De så bombing i horisonten og innså at det skipet som var sendt for å plukke dem opp var blitt senket. Deretter dukker befolkningen på mystisk vis tilbake i landsbyen. Landsbyfolkene sier at de hadde skjult seg ettersom tyskerne hadde tatt alle mennene til fange. De hadde deretter besluttet å tilpasse seg italienerne. Det varte ikke lenge før alles mer vennlige vesen dukker fram. De italienske soldatene ble absorbert inn i livet, varmen og landskapet på den idylliske øya.

Den lokale greskortodokse presten spør løytnanten, som er en amatørmaler, om å restaurere veggmaleriene i kirken. To soldater som er brødre blir venner med en nydelig ung kvinne som gjeter sauer. Sersjanten begynner med folkedans og den aller skyeste og mest beskjedne av soldatene blir hodestups forelsket øyas eneste og overarbeidede prostituerte, Vassilissa.

Mot slutten av filmen blir tre av soldatene gjenforent som gamle menn.[1]

Ensemble rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Mediterraneo (1991)». 22. mars 1992. Review/Film Festival; Roundelay Of Love On an Isle In Wartime

Eksterne lenker rediger