Jefferson Davis
Jefferson Finis Davis (født 3. juni 1808 i Fairview i Kentucky, død 6. desember 1889 i New Orleans i Louisiana) var en amerikansk statsmann og leder av Amerikas konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen. Han tjenestegjorde som den første og eneste president i Amerikas konfødererte stater, 1861–1865.
| Jefferson Davis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jefferson Finis Davis 3. juni 1808[1][2][3][4]  Fairview (Christian County, Kentucky, USA) | ||
| Død | 6. des. 1889[1][3][4][5] (81 år) New Orleans (Orleans Parish, Louisiana, USA)[6][7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker, forretningsdrivende, politisk skribent, skribent | ||
| Utdannet ved | United States Military Academy (1824–1828) (akademisk grad: Bachelor of Science) Jefferson College Transylvania University | ||
| Ektefelle | Sarah Knox Taylor (1835–1835)[9][10] Varina Davis (1845–1889)[9] | ||
| Far | Samuel Emory Davis[11] | ||
| Mor | Jane Cooke[11] | ||
| Barn | Varina Anne Davis Margaret Howell Davis Hayes | ||
| Parti | Det demokratiske parti | ||
| Nasjonalitet | USA (1808–1861) Amerikas konfødererte stater (1861–1865) USA (1868–1889) | ||
| Gravlagt | Hollywood Cemetery | ||
| Utmerkelser | Davis Guards Medal | ||
| President av Confederate States of America | |||
| 22. februar 1862–10. mai 1865 Fung.: 18. februar 1861 – 22. februar 1862 | |||
| Forgjenger | Embete etablert | ||
| Etterfølger | Embete avviklet | ||
| United States Secretary of War | |||
| 7. mars 1853–4. mars 1857 | |||
| Forgjenger | Charles Conrad | ||
| Etterfølger | John Floyd | ||
| 4. mars 1857–21. januar 1861 | |||
| Forgjenger | Stephen Adams | ||
| Etterfølger | Adelbert Ames | ||
| 10. august 1847–23. september 1851 | |||
| Forgjenger | Jesse Speight | ||
| Etterfølger | John McRae | ||
| 8. desember 1845–1. juni 1846 | |||
| Forgjenger | Tilghman Tucker | ||
| Etterfølger | Henry Ellett | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Jefferson Davis ble født i Kentucky av foreldre Samuel og Jane (Cook) Davis. Etter skolegang på dominikanernes forberedelseskollegium i Springfield[12] og høyere studier ved Transylvania University, ble han uteksaminert fra United States Military Academy i West Point.
Offiser og politiker rediger
Han kjempet i den meksikansk-amerikanske krig som oberst i et frivillig regiment.
Han tjenestegjorde som USAs krigsminister under president Franklin Pierce. Både før og etter hans tid i Pierces administrasjon, tjente han som senator for delstaten Mississippi. Som senator argumenterte han mot løsrivelse, men var enig i prinsippet om at hver stat var suveren og hadde en udiskutabel rett til å løsrive seg fra unionen.
Sørstatspresident rediger
Den 9. februar 1861, etter at han hadde trukket seg som senator, ble Jefferson Davis valgt til å være den provisoriske president i Amerikas Konføderate Stater, og så ble han valgt uten opposisjon til en seksårsperiode i november samme år.
I løpet av sin presidentperiode tok Davis ansvaret for sin sides krigsplaner, men var ikke i stand til å finne en strategi for å stoppe den større, kraftigere og bedre organiserte Unionssiden. Hans diplomatiske anstrengelser klarte å få anerkjennelse fra noen fremmede land, men han viet lite oppmerksomhet til økonomien i sørstatene, som ble alvorlig svekket. Han trykket bare mer og mer penger for å dekke utgiftene til krigen.
Historikere har kritisert Davis for å være en mye mindre effektiv krigsleder enn hans Union motstykke Abraham Lincoln.
Etter borgerkrigen rediger
Etter at Davis ble tatt til fange den 10. mai 1865, ble han tiltalt for forræderi. Selv om han ikke ble stilt for retten, ble han fratatt sin berettigelse til å inneha offentlige verv. Kongressen løftet denne begrensningen posthumt i 1978, 89 år etter hans død.
Det siste tiåret av sitt liv ble Davis hjulpet av den generøse enken Sarah Anne Ellis Dorsey. Først inviterte hun ham til hennes plantasje i nærheten av Biloxi i Mississippi i 1877. Med skrantende helse fikk han en hytte der han kunne arbeide på sine memoarer.
Sarah testamenterte sin plantasje til Davis. Denne arven fikk han da hun døde i 1878. Han fikk også ekstra midler til støtte for sitt virke.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14035[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16965[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID davisj[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0021638[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дэвис Джефферсон, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ hd.housedivided.dickinson.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32328.htm#i323273, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ McNamara, Pat. "The Apostle of Ohio: Bishop Edward Fenwick, O.P.", In Ages Past, 6. august 2012
Litteratur rediger
- William C. Davis: Jefferson Davis. The Man and His Hour. A Biography. HarperCollins, New York NY 1991, ISBN 0-06-016706-8.
- Martin Öfele: Jefferson Davis. Ein Leben für die Überzeugung. Verlag für Amerikanistik, Wyk auf Föhr 1995, ISBN 3-89510-025-0.
- Volker C. Ihle: Karlsruhe und die USA. Warum jeder (Amerikaner) diese Region kennen sollte. = Karlsruhe and the USA. 2. Auflage. Info-Verlag, Karlsruhe 2011, ISBN 978-3-88190-323-3 (Kapitel: Präsidententochter mit Karlsruher Akzent).
- Davis, Jefferson: The Rise and Fall of the Confederate Government. Da Capo Press, New York 1990, ISBN 0306804182.
Eksterne lenker rediger
- (en) Jefferson Davis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jefferson Davis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Jefferson Davis hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
- (en) Jefferson Davis hos American National Biography
- (en) Jefferson Davis hos The Peerage