Jean-Baptiste de Mirabaud

fransk filosof, forfatter og oversetter

Jean-Baptiste de Mirabaud (1675–1760) var en fransk forfatter, oversetter og materialistisk filosof fra tidlig fransk opplysningstid.

Jean-Baptiste de Mirabaud
Forsatssida til Mirabauds Discours…, innscanning ved det franske nasjonalbiblioteket
Født1675[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris
Død24. juni 1760[1][3][5]Rediger på Wikidata
Paris
BeskjeftigelseLingvist, oversetter, skribent, filosof Rediger på Wikidata
Embete
  • Secrétaire perpétuel de l'Académie française (1742–1755)
  • stol nr. 7 i Académie française (1726–1760) Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie française (17261760) (erstatter: Henri Jacques Nompar de Caumont, erstattet av: Claude-Henri Watelet)[6]

Liv og virke rediger

Det eksisterer lite kildemateriale om Mirabauds liv. Han var offiser og deltok i flere slag, deriblant slaget ved Steenkerque i 1692. En tid var han medlem av Oratorianerne, et katolsk ordensfellesskap. Interessen for litteratur fikk han fra sin venn Jean de La Fontaine.

Mirabauds oversettelse av Torquato Tassos La Gerusalemme Liberatadet befridde Jerusalem») fra 1724 fikk mye positiv omtale og førte til at han to år seinere ble tatt opp i Det franske akademi. Mer blandet mottakelse fikk en oversettelse av Ludovico Ariostos Orlando furiosoDen rasende Roland»), utgitt i Haag i 1741.

Først etter Mirabauds død kom det fram at han også var forfatter av filosofisk litteratur, framfor alt samfunns- og kirkekritikk av en slik natur at han var tvunget til å utgi sine verker anonymt.

Verdenssyn rediger

Mirabaud hevdet et ateistisk og materialistisk verdenssyn, dvs at alt som finnes i verden er observerbar materie, og de naturlovene som påvirker den.[7]

En av Mirabauds hovedteser er at verden er eldre enn postulert i Bibelen.[8] Han hevdet at verden ble til gjennom en omforming av evig bestående materie, og avviste at den oppsto som resultat av en skapelseshandling.[9] Han avviste det geosentriske verdensbilde og fulgte Epikurs forestilling om et uendelig antall verdener.

Ettermæle rediger

Mirabauds ideer fikk stor påvirkning på de påfølgende forfatterne i opplysningstida. Mirabaud var mer radikal enn Voltaire, men mindre original, og støttet seg på Voltaire, Julien Offray de La Mettrie, Bernard le Bovier de Fontenelle, Pierre Bayle, Michel de Montaigne, og framfor alt på Benoît de Maillet.

For å beskytte seg mot sensurmyndighetene publiserte Paul Henri Thiry d’Holbach etter Mirabauds død sine egne verk under pseudonymet «Jean Baptiste de Mirabaud».[10] I et brev til John Wilkes omtalte han Mirabaud som forfatter av sitt eget verk Système de la nature, det samme gjorde han i et brev til Ferdinando Galiani.[11]

Skrifter rediger

Oversettelser rediger

  • Jérusalem délivrée, poème héroïque du Tasse, nouvellement traduit en françois, oversetting av eposet La Gerusalemme Liberata av Torquato Tasso, Paris, 1724 (Fulltekst, books.google.de)
  • Roland furieux, poème héroïque de l’Arioste, traduction nouvelle, oversettelse av eposet Orlando Furioso av Ludovico Ariosto, Haag, 1741

Filosofiske verk rediger

  • Discours prononcez dans l’Académie françoise le jeudy 30 juin MDCCXXIX, à la réception de M. l’abbé Sallier, 1729 (Fulltekst)
  • Sentiments des philosophes sur la nature de l’âme (1743). I Bernard Le Bouyer de Fontenelle: Nouvelles libertés de penser, Fulltekst (pdf). Publisert av Naigeon, i Recueil philosophique, 1753.[12]
  • De l’âme et de son immortalité, London, 1751, Fulltekst del 2 (pdf),[13][14] i César Chesneau Du Marsais (red.): Le monde, London, 1751, del 2. Del 1 med tittelen Le monde, son origine, et son antiquité, London, 1751, Fulltekst av del 1 (pdf) stammer fra Jean Frédéric Bernard.
  • Opinions des anciens sur les juifs, 1769, Fulltekst (pdf)
  • Abrégé du code de la nature, London, 1770

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK, PLWABN-ID 9810639140705606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean+baptiste;n=de+mirabaud[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of Saint Thomas Aquinas, oppført som Jean Baptiste de. Mirabaud, Angelicum ID 59063[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6644c6t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID jean-baptiste-de-mirabaud, besøkt 31. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Hermann Ley: Geschichte der Aufklärung und des Atheismus, bind 4, del 2, VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin (DDR) 1984, ISBN 3-326-00307-2, s. 204 ff.
  8. ^ Hermann Ley: Geschichte der Aufklärung und des Atheismus, bind 4, del 2, VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin (DDR) 1984, ISBN 3-326-00307-2, s. 206.
  9. ^ Le monde, son origine, et son antiquité, London, 1751, s. 60ff, sitert etter Hermann Ley: Geschichte der Aufklärung und des Atheismus, bind 4, del 2, VEB Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin (DDR) 1984, ISBN 3-326-00307-2, s. 219.
  10. ^ Jean-Claude Bourdin: Hegel et les matérialistes français du XVIIIe siècle, 1992, ISBN 2-86563-286-5, s. 24, 124 (incl. Fn. 1), 127.
  11. ^ Paul Thiry Baron d’Holbach, i Hermann Sauter (red.): Die gesamte erhaltene Korrespondenz, Stuttgart, Steiner-Verlag-Wiesbaden-GmbH, 1986, nr. 41 (s. 60) og nr. 45 (s. 67).
  12. ^ W. Engler: Lexikon der französischen Literatur. 1994, sitert etter Archives Biographiques Françaises (ABF), del I, Fichenummer 0743, s. 15 – tilgjengelig på WBIS.
  13. ^ Datasett, Library of Congress
  14. ^ Renée Simon: Henri Boulainvilliers – Œuvres philosophiques, 1973, s. 235 (books.google.de)

Litteratur rediger

  • Allen David Hole: Mirabaud’s Contribution to the Deistic Movement and His Relation to Voltaire, avhandling Princeton University, 1952.
  • Roger Marchal: Regards clandestins sur l’Antiquité. Le Manuscrit de l’Opinion des Anciens sur la nature de l’âme, i Francine Wild (red.): Regards sur le passé dans l’Europe des XVIe et XVIIe siècles. Actes du colloque organisé par l’Université de Nancy (14 au 16 décembre 1995), Peter Lang, Berlin 1997, ISBN 978-3-906754-77-2, s. 407–13.
  • Jacques-André Naigeon: Encyclopédie méthodique. Philosophie ancienne et moderne, 3 bind, Panckoucke, Paris 1791–1794, bind 3, s. 292–326.666-725.
  • Bertram Eugene Schwarzbach: Remarques sur la date, la bibliographie et la réception des Opinions des anciens sur les Juifs, i Lettre Clandestine 6 (1997), s. 51–63.
  • Tyrtée Tastet: Histoire des quarante fauteuils de l’Académie française depuis la fondation jusqu'à nos jours, 1635–1855. Tome 1, Paris, 1855, s. 291ff (gallica.bnf.fr)

Eksterne lenker rediger