Jean-André Soulié

Jean-André Soulié (født 6. oktober 1858 i Saint-Juéry i Aveyron i Frankrike, drept 11. desember 1905 i Yaregong i Sichuan i Kina; kjent i kinesiske kilder som 蘇烈 pinyin: Sū Liè) var en fransk katolsk prest tilhørende Det parisiske ytremisjonsselskap som ble sendt som misjonær til Øst-Tibet i Qing-Kina.

Jean-André Soulié
Født6. okt. 1858[1]Rediger på Wikidata
Saint-Juéry (Aveyron, Frankrike)
Død14. apr. 1905[2]Rediger på Wikidata (46 år)
Batang (Sichuan)
BeskjeftigelseCatholic missionary, botaniker, oppdagelsesreisende Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Medlem avDet parisiske ytremisjonsselskap

Fire mann fra vesterland i Tatsienlu i 1890, fotografert av prins Henri d’Orléans. Fra venstre: Léonard-Louis Déjean, biskop Félix Biet, den amerikanske tibetolog William Woodville Rockhill, og fader André Soulié.
Buddleja davidii-busk

Han samlet også inn inn planter, og aper, som han sendte til Frankrike. Han ble drept under et antikatolsk opprør i 1905 kalt Batangopprøret.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Jean-André Soulié studerte først ved småseminaret i Belmont-sur-Rance, og deretter ved presteseminaret i Rodez. Den 13. september 1884 trådte han inn i Société des Missions Etrangères de Paris, det parisiske ytremisjonsselskap, og ble forberedt på et virke ved deres misjoner i Det fjerne østen.

Prest og misjonær rediger

Jean-André Soulié ble presteviet 5. juli 1885 for Société des Missions Etrangères de Paris (MEP), og ble i oktober 1885 sendt til det apostoliske vikariat Thibet (det senere bispedømmet Kangding), som ble ledet av msgr Félix Biet. Hans første misjonspostering var til Batang,[3] i Cha-pa (nå Shaba, nær Kangding). Sammen med sine medbrødre traff han der Gabriel Bonvalots og prins Henri av Orléans' franske ekspedisjon i juni 1890 i Ta-tsien lu (nå Kangding).[4]

I 1896 ble han sendt til misjonsstasjonen i Tse-ku (nær dagens Yanmen), da sammen med fader Jules Dubernard (martyrdrept 26. juli 1905). Denne landsbyen er på høyre bredd av floden Lancang (øvre Mekong). Senere flyttet han til Yaregong der han ble skattet for sin medisinske kunnskap og assistanse.

Naturalist, botaniker rediger

Som botaniker samlet fader Soulié mer enn 7.000 specier, blant dem Rosa soulieana, en specie av endemisk Rosa, som ble introdusert i Europa av Auguste Louis Maurice de Vilmorin, og studert på Muséum national d’histoire naturelle i Paris, og deretter av François Crépin i 1896. De fleste av fader Souliés specier ble studert og definert av Adrien Franchet.

Fader Soulié sendte i 1895 også de første frøene av Buddleja davidii til Paris. Denne dekorative buskveksten ble så introdusert av Vilmorin og viden distribuert i Europa etter 1916.[5]

Rundt Tsekou og Atentsé (nå Yunling) fanget han inn og sendte til Muséum national d’histoire naturelle de første specimen kjent av vitenskapen av apekartarten Rhinopithecus bieti, som derpå ble beskrevet av Alphonse Milne-Edwards i 1897.

I 1904 ble han utmerket med tildeling av en sølvmedalje fra Société de géographie i Paris[6] for å ha beskrevet lite kjente veier under sine reiser.[7]

Martyrdød rediger

Fader Soulié ble tatt til fange, torturert i seks timer, og så skutt den 11. desember 1905 nær Yaregong i Sichuan av buddhistiske lamaer under det tibetanske opprør i 1905.[8] Dette var et regionalt grenselandsopprør rettet mot fremmedstyre, og med det var det Qing-dynastiet som var motstanderen. Men de kristne misjonærer var også fremmede, og som fremmedelementer - og grunnet buddistisk religiøs intoleranse - ble de ofte skyteskiver. Dette var manifest også flere tiår før Batang-opprøret: Rundt 1852 ble de franske katolske misjonene, som opererte under Qing-Kinas beskyttelse i grenseregionene, nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra 1873 til 1905 var det fem angrep på kirker (Batang-opprøret var femte gang).

Botaniske oppkallinger rediger

Referanser rediger

  1. ^ oppført som Jean Soulié, irfa.paris[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ irfa.paris[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Archives of the Paris Foreign Missions Society». Arkivert fra originalen 25. februar 2014. Besøkt 11. desember 2012. 
  4. ^ Gabriel Bonvalot: L'Asie inconnue: à travers le Tibet, Paris, Flammarion, 1896, s. 375
  5. ^ Serge Muller (coord.), Plantes invasives en France, Publications scientifiques du MNHN, 2004 (réimpr. Muséum national d’Histoire naturelle), 168 s
  6. ^ texte, Missions étrangères de Paris Auteur du (1923). «Bulletin de la Société des missions étrangères de Paris». Gallica (fransk). Besøkt 12. januar 2022. 
  7. ^ «Itinéraire de Tongolo à Yu-Kalo [Si-Kang] par J. Soulié, missionnaire apostolique du Tibet 1894 / dessiné par J. Hansen». Gallica (fransk). Société de géographie (France). 1897. Besøkt 12. januar 2022. 
  8. ^ Annales des Missions étrangères Arkivert 22. november 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2015-11-22 hos Wayback Machine
  9. ^ Nouv. Arch. Mus. Hist. Nat. Ser. IV, x 270 1908 (IK)
  10. ^ Acta Phytotax. Sin. 41(5): 407 2003
  11. ^ Bull. Soc. Roy. Bot. Belgique xxxiv, 2 51, nomen. 1895 (IK)

Litteratur rediger

  • Françoise Fauconnet-Buzelin: Les Martyrs oubliés du Tibet. Chronique d'une rencontre manquée (1855-1940), éd. du Cerf, coll. Petit Cerf, Paris, 2012, 656 sider
  • Christian Font (forord: François Fonlupt og Alain Fauconnier): Un missionnaire botaniste martyr au Tibet - Jean-André Soulié (1858-1905), Compte d'auteur, 31. august 2020, ISBN 979-10-699-5215-7
  • Adrien Launay: Mémorial de la Société des missions étrangères. 1916

Se også rediger

Théodore Monbeig