Jastorfkulturen

Jastorfkulturen er en materiell kultur fra jernalderen i det som nå er Nord-Tyskland og Danmark,^[1] fra 6. til 1. århundre f. Kr. Navnet skriver seg fra urnegravfeltet Jastorf ved landsbyen Jastorf i Niedersachsen i Tyskland. Kulturen utviklet seg fra den skandinaviske bronsealderkulturen gjennom påvirkning fra Hallstattkulturen lenger sør.^{[trenger referanse]}

Tidsmessig inndeling rediger

Inndeling i perioder med kulturelle motstykker i Sentral-Europa:

600-500 f. Kr., Jastorf A (tilsvarer Hallstatt D)
500-400 f. Kr., Jastorf B (tilsvarer La Tène A)
400-350 f. Kr., Jastorf C (tilsvarer La Tène B)
350-120 f. Kr., Ripdorf (tilsvarer La Tène C)
120-1 f. Kr., Seedorf (tilsvarer La Tène D)

Kultur rediger

Jastorfkulturen er oppkalt etter et område i nærheten av landsbyen Jastorf, Niedersachsen (53°3′N 10°36′Ø). Den karakteriseres av kremasjonsbegravelser i store gravfelt.

Jastorfkulturen strakk seg sørover til den nordlige yttergrensen av Hallstattkulturen. Gravfelt i dagens Schleswig-Holstein, Mecklenburg, Vorpommern, i Brandenburg og i Niedersachsen har vært i bruk fra bronsealderen, langt inn i Jastorfperioden, og framover.

Jastorfkulturen var først begrenset til det som i dag er Nord-Niedersachsen og Schleswig-Holstein. Den utviklet så en "særlig ekspansiv" karakter (Wolfram 1999), med utbredelse mot Harzåsene, og ca. 500 f. Kr. nådde den Thüringen, Nedre Schlesien og området omkring den nedre Rhinen,^[2] og dekket dermed de sørlige og vestlige delene av Niedersachsen. Dette skjedde, eller ble enklere, på grunn av tidligere avfolking eller stor fraflytting av disse områdene, kjent fra arkeologiske funn og fra klassiske kilder. Jastorfkulturen på høyden av sin utbredelse i nord-Niedersachsen kan sammenlignes med den såkalte Nienburggruppen (også kjent som Harpstedt-Nienburg) mot vest, som var utbredt langs Aller og midtre Weser, og med nordwestblockkulturen mellom seg og den virkelige La Tène-kulturen lenger sør.

De fleste funnene stammer fra gravhauger, flatmarksgraver og kremasjonsgroper. Det finnes få og beskjedent gravgods. Våpendepotene som kjennetegner folkevandringstiden er helt fraværende.

Oppdagelse rediger

Den 16-årige Gustav Schwantes oppdaget sommeren 1897 et urørt urnegravfelt på Heitbracker Heide ved Jastorf. Dette grov han ut sammen med broren og to venner. De 42 urnene, inkludert innholdet av jern- og bronsestykker, leverte han til Naturhistorisk museum i Hamburg - der ble funnene datert til La tène-tiden. Schwantes påpekte at funnene skilte seg fra andre La tène-funn på museet. Senere funn fra samme område viste også slike forskjeller. Dette førte til at den gjeldende teorien om at jernet først hadde kommet til nordeuropa med den keltiske La tène-kulturen måtte endres. Schwantes påviste at Jastorfkulturen hadde startet før La tène-tiden.

Se også rediger

Referanser rediger

^ J. P. Mallory, Douglas Q. Adams (1997), Encyclopedia of Indo-European Culture, p.321
^ Lucien Musset, The Germanic Invasions, the Making of Europe 400–600 A.D., 8. Barnes & Noble, 1993. ISBN 1-56619-326-5

Litteratur rediger

J. Brandt, Jastorf und Latène. Internat. Arch. 66 (2001)
W. Künnemann, Jastorf - Geschichte und Inhalt eines archäologischen Kulturbegriffs, Die Kunde N. F. 46 (1995), 61-122.
Herwig Wolfram, Die Germanen, Beck (1999).
Heinrich Krüger: Die Jastorfkultur i den Kreisen Lüchow-Dannenberg, Lüneburg, Uelzen und Soltau. 1961, ISBN 3-529-01501-6
Martens, Jes (2014), "Jastorf and Jutland (On the northern extent of the so-called Jastorf Culture", Das Jastorf-Konzept und die vorrömische Eisenzeit im nördlichen Mitteleuropa
Wofagiewicz, Ryszard (1997), "The Pre-Roman Iron Age in Pomerania", Chronological Problems of the Pre-Roman Iron Age in Northern Europe, Arkæologiske skrifter, 7

[1] J. P. Mallory, Douglas Q. Adams (1997), Encyclopedia of Indo-European Culture, p.321

[2] Lucien Musset, The Germanic Invasions, the Making of Europe 400–600 A.D., 8. Barnes & Noble, 1993. ISBN 1-56619-326-5

[1]

[2]