Wikipedia

Jarlenes flukt

Jarlenes flukt (irsk: Imeacht na nIarlaí)[1] var en viktig hendelse i Irlands historie. I september 1607 flyktet Hugh O'Neill, 2. jarl av Tyrone og Rory O'Donnell, 1. jarl av Tyrconnel fra Rathmullan ved Lough Swilly i Donegal sammen med rundt 90 følgesvenner. De forlot Ulster i Irland for de europeiske fastlandet. Deres permanente eksil var et vannskille i irsk historie, og symboliserte slutten på den gamle irsk-gæliske orden.

Skulptur i bronse av Jarlenes flukt i Rathmullan, County Donegal

Jarlene vendte aldri tilbake til Irland, og det maktvakuum de etterlot seg kunne fylles av engelskmennene. Dermed var grunnlaget lagt for bosetningen i Ulster, hvor irske katolikker ble fordrevet fra Ulster og erstattet med engelske og skotske protestanter som fikk tildelt jord på bekostning av de innfødte irene.

I Draperstown er det en permanent utstilling til minne om jarlenes flukt og bosetningen i Ulster. Det er også et senter viet til jarlenes flukt i Rathmullan.

Betegnelsen rediger

Hendelsen ble først gang betegnet som en «flukt» i en bok av pastor C.P. Meehan som ble utgitt i 1868.[1][2]

Historikere er uenige i hvilken grad jarlene ønsket å starte en krig med spansk hjelp for å gjenopprette sine posisjoner, eller om de aksepterte eksil som den beste måten å takle deres nylige tap av status siden Mellifont-traktaten i 1603 som avsluttet den irske Niårskrigen (1594–1603).[3] Meehan har hevdet at jarlenes folk ønsket en ny krig: Folket i Ulster fulle av håp om at O'Neill ville komme tilbake med hærstyrker for å tvinge bort ut de som hadde tatt eiendommene fra dem, men jo lenger de gikk inn i dette behagelige perspektivet, jo raskere forsvant håptet.[4]

Bakgrunn for eksilet rediger

 
Jarlenes flukt (interaktivt kart)

Etter nederlaget i slaget ved Kinsale i 1601,[5] reiste Hugh Roe O'Donnell fra Tyrconnell til Spania for å søke støtte fra kong Filip III. Det var mislykket og han døde i Spania og ble etterfulgt av sin yngre bror Rory O'Donnell.

Slektene O'Neill og O'Donnell beholdt sine landområder og titler, men med sterkt redusert omfang og autoritet. Landsbygdene ble imidlertid lagt øde i en ødeleggelseskampanje i 1602, som førte til hungersnød i 1603.[6] Hugh O'Neill, jarl av Tyrone, ble benådet i henhold til vilkårene i Mellifont-traktaten i mars 1603 og underkastet den engelske kronen.

Da skotske kong Jakob (VI i Skottland og I i England) etterfulgte den engelske tronen i 1603, fortsatte han raskt med å gi benådninger for de irske herrene og deres opprørsstyrker. Som konge av Skottland hadde han en bedre forståelse av fordelene ved å jobbe med lokale høvdinger i det skotske høylandet. Imidlertid, som i andre irske herredømmer, innebar freden fra 1603 at O'Neill mistet betydelige landområder til naboer, som ville bli gitt selveie reiendommer under det engelske systemet, i stedet for de løsere ordningene under det tidligere irske Brehon-lovsystemet. Dette var ikke en ny politikk, men var en godt forstått og langvarig praksis i Tudortidens erobringen av Irland.[7]

Den 10. september 1602 hadde fyrsten av Tyrconnell allerede dødd, angivelig myrdet, i Spania, og broren hans etterfulgte ham som 25. høvding av O'Donnell-klanen. Han ble senere tildelt jarldømmet Tyrconnell av kong Jakob den 4. september 1603, og gjenopprettet til en noe redusert omfang av territorier i Tyrconnell 10. februar 1604.

I 1605 begynte den nye Lord Deputy av Irland, den engelske kongens stedsfortreder, Arthur Chichester, å gjøre inngrep i de tidligere frihetene til de to jarlene og McGuire-klanen (også omtalt som Maguire) i Fermanagh, og håndheve de nye selveiendommene, særskilt de som ble gitt i nordlige Ulster til O'Cahan-høvidingen.[8] O'Cahan hadde tidligere vært viktige undersåtter av O'Neill-klanen og krevde beskyttelse; på sin side ønsket Chichester å redusere O'Neills autoritet. O'Cahan hadde også ønsket å fjerne seg fra O'Neills overherredømme. Et alternativ var å sikte O'Neill for forræderi hvis han ikke fulgte de nye ordningene. Oppdagelsen av kruttsammensvergelsen det samme året gjorde det vanskeligere for katolikker å virke lojale til både den engelske kronen og pavedømmet. En langvarig juridisk kamp ble imidlertid avgjort i O'Neills favør.

I 1607 fant O'Neills allierte McGuire og jarlen av Tyrconnell det vanskelig å opprettholde sin prestisje med lavere inntekter. De planla å søke spansk støtte før nyhetene om slaget ved Gibraltar ankom, og hvor den nederlandske flåten hadde ødela det meste av den spanske.[9] Da skipet deres slapp anker, ser det ut til at O'Neill har sluttet seg til dem på ren impuls. Han hadde tre alternativer:

  • Flykt med vennene sine og håpe på militær hjelp fra Spania
  • Dra til London og gå juridisk vei til klagene hans ble rettet opp
  • Gjør ingenting og lev på redusert inntekt som stor grunneier i Ulster.

I frykt for arrestasjon valgte de å flykte til det europeiske fastlandet, hvor de håpet å rekruttere en hær til invasjonen av Irland med spansk hjelp. Med den spanske flåten ødelagt i 1607 var dette håret svakt. Men den ofte gjentatte teorien om at de alle var i ferd med å bli arrestert motsier den irske skribenten Tadhg Ó Cianáin (død 1614) i den samtidige Turas na dTaoiseach («Herrenes avreise»), en form for dagbok fra Rathmullen i Irland i september 1607 og til Roma i november 1608.[10] som er den fremste kilden om reisen. I begynnelsen av sin beretning forteller at O'Neill hørte nyheter om skipet som lå ankret ved Rathmullen torsdag 6. september, og «tok avskjed med Lord Justice (Chichester) påfølgende lørdag». De hadde møttes på Slane i flere dager, og det er ingen bevis for at arrestordrer for hans var blitt utarbeidet, og det var heller ikke en hastede avreise.[11]

Ettersom den engelsk-spanske krigen (1585–1604) ble avsluttet ved London-traktaten i 1604, ønsket kong Filip III av Spania å forbli i fred med England under det nye Stuart-dynastiet. Som en del av fredsforslagene skulle en spansk prinsesse gifte seg med kong Jakobs sønn Henrik, selv om dette aldri kom istand da Henrik døde av tyfoidfeber kun 18 år gammel.[12] Spania hadde også gått konkurs i 1598.[13] Tyrone ignorerte alle disse realitetene, ble værende i Italia og fortsatte med sin invasjonsplan til sin død i eksil i 1616.[14]

Markering ved 400-årsjubileet rediger

 
Irlands president Mary McAleese ankommer for å avduke en statue som viser «Jarlenes flukt» ved Rathmullan 4. september 2007.

400-årsjubileet for «Jarlenes flukt» ble markert 14. september 2007 i hele Donegal, blant annet en regatta med høye skip, fyrverkeri, forelesninger og konferanser. Den irske presidenten Mary McAleese avduket en statue av John Behan som skildrer avreisen ved Rathmullan.[15] Det er en permanent utstilling dedikert til «Jarlenes flukt» og den påfølgende bosetningen i Draperstown i Nord-Irland og på Flight of the Earls Centre i Martellotårnet ved Rathmullan.

Det var også minnefrimerker utstedt av det irske postkontoret, med Hugh O'Neill, jarl av Tyrone og Rory O'Donnell, jarl av Tyrconnell, og basert på originale illustrasjoner av Sean O Brogain, laget slik de var ca. å seile ut av Rathmullan.[16] I 2008 ble det også feiret for å markere 400-årsjubileet for jarlenes ankomst til Roma, med en festforestilling av Cross Border Orchestra of Ireland i barokkirken Sant'Ignazio i Roma.[17]

Referanser rediger

  1. ^ a b På irsk er det nøytrale begrepet Imeacht vanligvis benyttet i formen «Jarlenes avreise». Begrepet «Flukt» er oversatt som 'Teitheadh na nIarlaí' , slik det tidvis er sett som.
  2. ^ Meehan C.P. (1868): The Fate and Fortunes of Hugh O'Neill, Earl of Tyrone and Rory O'Donnell, Earl of Tyrconnel; their flight from Ireland, and death in exile, Dublin
  3. ^ Dorney, John (10. januar 2019): «Hugh O’Neill and Nine Years War, 1594-1603», The Irish Story
  4. ^ Meehan (1868), s. 401
  5. ^ «The Battle of Kinsale, 1601», History Ireland høsten 2001
  6. ^ Dorney, John (3. januar 2012): «War and Famine in Ireland, 1580-1700», The Irish Story
  7. ^ Newark, Tim (8. november 2021): «The Tudor Conquest of Ireland», The Past
  8. ^ Forde, Hugh (1923): «The O'Cahans of the Roe», Sketches of Olden Days in Northern Ireland, via Library Ireland
  9. ^ «Battle of Gibraltar in 1607, Cornelis Claesz van Wieringen, c. 1621», Rijksmuseum Nederland
  10. ^ «Turas na dTaoiseach nUltach as Éirinn», Codecs, Online database and e-resources for Celtic studies
  11. ^ Ó Cianáin, T.: «Departure of the chiefs of Ulster from Ireland», ca. 1607-1609, UCC Corpus of Electronic Texts Edition: T100070, s. 1.
  12. ^ «Prince Henry Frederick, Prince of Wales (1594-1612)», Royal Collection Trust
  13. ^ Cavendish, Richard (11. november 2007): «Spanish Bankruptcy», History Today
  14. ^ McNeill, Ronald John (1911): «O'Neill», i: Chisholm, Hugh, red.: Encyclopædia Britannica. Vol. 20 (11. utg.). Cambridge University Press; s. 110.
  15. ^ Flight of the Earls Sculpture Rathmullan, Rathmullan Donegal. 31. januar 2010
  16. ^ «Licking history Stamps mark Flight of the Earls», Independent.ie 24. februar 2007
  17. ^ «Irish Get Special Place for Corpus Christi Events», Zenit, 21. mai 2008. Arkivert fra originalen den 25. juli 2008.

Litteratur rediger

  • Ó Cléirigh, Lughaidh: The Life of Hugh Roe O'Donnell, Prince of Tyrconnell (Beatha Aodh Ruadh O Domhnaill). Redigert av Paul Walsh og Colm Ó Lochlainn. Irish Texts Society, vol. 42. Dublin: Educational Company of Ireland, 1948 (original Gaelic manuscript in the Royal Irish Academy in Dublin).
  • McCavitt, John (2013): The Flight of the Earls, An Illustrated History, GlennRoss Publications
  • Meehan, C.P. (1870): The Fate and Fortunes of the Earls of Tyrone (Hugh O’Neill) and Tyrconnel (Rory O’Donel), their flight from Ireland and death in exile, 2. utg., James Duffy, London.
  • Moody, T.W.; Martin, F.X. (1987): The course of Irish history. Mercier Press, Cork. ISBN 0-85342-715-1.

Eksterne lenker rediger

(en) Flight of the Earls – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jarlenes_flukt&oldid=23664140»