Japansk musikk

Japansk musikk kan være tradisjonell musikk eller nyere musikk fra Japan. Den tradisjonelle musikken er en rik på tradisjon, og består av kunstmusikk/Hoffmusikk, teater/forestillinger med musikk, og folkemusikk. Det japanske ordet for musikk er 音楽 (ongaku). Ordet kombinerer kanjiene 音 ("on") som betyr lyd og 楽 ("gaku") som betyr musikk eller komfort.

Tradisjonell japansk musikk rediger

Noen viktige instrumenter rediger

Blåseinstrumenter rediger

Hichiriki – en slags obo (dobbelt rørblad) med en kraftig skjærende lyd. Viktig i Gagaku.
Sho – munnorgel, brukes i Gagaku.
Ryuteki – fløyte.
Shakuhachi – bambusfløyte

Strengeinstrumenter rediger

Shamisen – et gitarlignende instrument med tre strenger, som spilles med plekter
Koto – en liggende harpe med 13 strenger.
Biwa – en type lutt
Kokyu – kinesisk fiolin

Slagverk rediger

Trommer som brukes i Gagaku og No:

Kakko
Taiko
Kotsuzumi
Otsuzumi

Kunstmusikk rediger

Gagaku er hoffmusikk, som er 1200 år gammel, og som har røtter enda tidligere tilbake til kinesisk musikk.

Bugaku er samme type musikk som gagaku, men akkompagnerer dans.

No er en type forestilling, der musikk, teater og dans er integrert.

Shomyo er buddistmunkenes sang

Teater/forestillinger med musikk rediger

Kabuki er en type teater med røtter tilbake til 1600-tallet.

Bunraku er dukketeater.

Folkemusikk rediger

Japan har en rik folkemusikkarv. Musikken ble brukt under festligheter, bryllup, og dagliglivet. Sangen står sentralt, men folkemusikken brukte også instrumenter som fløyte, slagverk, og shamisen.

Tonesystem rediger

Japansk musikk bygger oftest på pentatone skalaer, men gjerne med moll-karakter. For eksempel er en skalatype som e,f,a,h,c,e helt vanlig.