Jan Troell (født 23. juli 1931 i Limhamn utenfor Malmö) er en svensk filmregissør, fotograf, manusforfatter og professor.

Jan Troell
Født23. juli 1931[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Limhamn (Malmö kommune)
BeskjeftigelseFilmregissør Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
Utmerkelser
7 oppføringer
Litteris et Artibus (2005)[5]
Gullbjørnen (1968) (for: Ole dole doff)
Sølvbjørnen for beste regi (1992) (for: Il Capitano – Trippelmorderen)
LO:s kulturpris (Sverige) (1967)[6]
Guldbaggen for kreative innsatser (1988) (sammen med: Lisbet Gabrielsson, Michal Leszczylowski)[7]
Guldbaggen for beste regi (1967) (for: Här har du ditt liv)[8]
Guldbaggen for beste regi (2001) (for: Så vit som en snö)[9]

Tidlig karriere rediger

Troell var i utgangspunktet barneskolelærer, men begynte så smått å lage kortfilm på begynnelsen av 1960-tallet. Han ble deretter fotograf for Bo Widerberg, og i 1966 debuterte han som langfilm-regissør med filmen Här har du ditt liv, som var en adapsjon av nobelprisvinner Eyvind Johnsons bok Romanen om Olof. Denne filmen er en biografisk novelle, og handler om en arbeiderklassegutt fra Sverige i begynnelsen på 1920-tallet.

Hans neste film, Ole dole doff, kom i 1968, og med denne vant han Gullbjørnen under Filmfestivalen i Berlin.

Det verket Troell har blitt mest kjent for er de to filmene Utvandrarna fra 1971 og Nybyggerne fra 1972. Disse to filmene omhandlet svenske bønder som emigrerte til Amerika midt på 1800-tallet. I likhet med hans første film var disse to også adapsjoner, i dette tilfellet basert på Vilhelm Mobergs bøker. Utvandrarna ble nominert til flere Academy Award-priser.

Jan Troell er kjent for å være både kunstner og håndverker. Når han regisserer filmer tar han ofte del i flere roller, være seg foto og klipp. Ifølge ham selv, velger han som oftest det som «syns och känns, framför ord och argument».

Troell som dokumentarskaper rediger

I 1988 dro Troell Sverige rundt med et kamera og en båndopptager. Dette resulterte i det han selv beskriver som han viktigste verk, Sagalandet, en tre timer lang dokumentar om rikets tilstand. Han la ut på reise uten noe klart mål om hvordan han skulle få frem det han ville, nemlig det svenske folks likegyldighet til liv og natur. På 1970- og 1980-tallet gjennomgikk Sverige en intensiv moderniseringsprosess. Den tidligere etterkrigspessimismen ble byttet ut med en sterk fremtidstro, der individuell frihet, likhet og global markedshandel stod i fokus. Dette var på den tiden Norge gikk inn i den såkalte «jappe-tiden». Sverige ble et mer moderne Sverige, der sosialistisk demokratisering og humanistisk massekulturisme stod i fokus. Ut ifra dette perspektivet startet Troell, og en amerikansk psykoanalytiker, filmingen rundt om i Sverige.

Egenart rediger

Ingmar Bergmann uttalte i 1977 «Jan Troell är för mig ett alldeles äkta, stort lysande geni. Han ger sig fan på någonting och han bryr sig inte om det är publikt eller inte … Han är en oerhört märkvärdig, fullkomligt originell och djupt inspirerande regissör».

Troell ha ofte blitt stemplet som en anakronistisk regissør i forhold til andre regissører fra 1960- og 1970-tallet. Han ble en tid beskyldt for å være en alt for lavmælt regissør i forhold til andre. Samtidig har han også blitt beskyldt for å være en alt for estetisk orientert regissør. Troell lar gjerne kameraet tale for seg selv.

Filmografi rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 123529670, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016299, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id troell-jan[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ filmportal.de, Filmportal-ID eebb0104b6e647fa9ac44d2bbe7f3228, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kungahuset.se, ordnar och medaljer, «Jan Troell», besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LOs Kulturpris genom tiderna[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guldbaggen.se, «Kreativa insatser 1988: Jan Troell / Lisbet Gabrielsson / Michal Leszczylowski», besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Guldbaggen.se, «Bästa regi 1967: Jan Troell / för Här har du ditt liv», besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Guldbaggen.se, «Bästa regi 2001: Jan Troell / för Så vit som en snö», besøkt 31. januar 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger