Jan Guillou

Jan Guillou
Født	Jan Oskar Sverre Lucien Henri Guillou; 17. jan. 1944 (80 år); Södertälje (Sverige)
Beskjeftigelse	Skribent, journalist, selvbiograf, manusforfatter, forretningsdrivende
Embete	Ordförande för Publicistklubben (2000–2004) ;
Ektefelle	Ann-Marie Skarp (2010–)
Barn	Ann-Linn Guillou
Nasjonalitet	Sverige; Frankrike
Språk	Svensk, fransk, engelsk
Utmerkelser	8 oppføringer Jan Myrdals store pris – Leninprisen (2014); Årets forfatter (1998); Stora Journalistpriset (1984); Aftonbladets TV-pris (1984); Svenska Deckarakademin (1988) (for: I nasjonens interesse); Prix France Culture (1990) (for: Ondskapen); Årets bok-Månadens boks litterära pris (2000); Axel Liffner-prisen (2016)
Debuterte	1971
Aktive år	1971–
IMDb	IMDb
	Jan Guillou på Commons

Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou (født 17. januar 1944 i Södertälje i Stockholms län) er en svensk journalist og forfatter.

Han er en av Sveriges mestselgende forfattere. Guillou regner seg selv som sosialist.^[6]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Jan Guillou har fransk far (Charles Guillou) og norsk mor^[6] (Marianne, født Botolfsen^[7]). På grunn av farens franske opphav fikk Jan Guillou fransk statsborgerskap ved fødselen. Siden 1975 har han vært svensk statsborger.

Han studerte juss i to år før han ble journalist.^[6]

Forfatter rediger

Utenfor hjemlandet er Guillou særlig kjent for bokserien om den svenske agenten Carl Hamilton, som er filmatisert og vist blant annet på norsk TV. I tillegg til den har den historiske romanserien om korsfararen Arn Magnusson og hans innvirkning på historien til det svenske kongeriket vært på bestselgerlistene i flere land.^[8]

Guillou ble landskjent da han som journalist i 1973 sammen med kollegaen Peter Bratt i tidsskriftet Folket i Bild/Kulturfront avslørte at det Svenske Informationsbyrån (IB) eksisterte. De to offentliggjorde informasjon om IBs agent Gunnar Ekberg og deres omfattende overvåking av venstreradikale svensker gjennom etterkrigstiden, kjent som IB-affären. For sin rolle i avsløringen ble Guillou i 1974 dømt til fengsel i ti måneder for spionasje.^[6]

Guillou har også vært programleder for Magazinet på Sveriges Television 1981–1984 samt Rekordmagazinet.

På slutten av 1990-årene stiftet Guillou det frittstående bokforlaget Piratförlaget sammen med Sigge Sigfridsson, Liza Marklund og kona Ann-Marie Skarp.^[9] Forlaget har et norsk søsterforlag, som Guillou publiserer bøkene sine på; Piratforlaget.

Guillou skriver regelmessig for det svenske Aftonbladet, og regnes som en Sveriges viktigste offentlige debattanter.^[6] Han har opp gjennom årene stått fram med mye krass kritikk av samfunns- og medieutviklingen i Sverige, og på den måten, hele Vesten.

Avisen Expressen slo i 2009 stort opp at Guillou på slutten av 1960-årene hadde vært betalt agent hos KGB: «När Expressen i går visade Jan Guillou dokumenten valde han att för första gången bekräfta att han verkligen utfört uppdrag åt KGB: - Jag fick också betalt och fick skriva på kvitton, säger Jan Guillou till Expressens Micke Ölander».^[10] Guillou har imøtegått Expressens framstilling, og forklart at KGB-kontakten var et journalistisk arbeid, et mislykket forsøk på å «avsløre» KGBs virksomhet i Sverige.^[11]^[12]

Bibliografi rediger

Bøker på norsk rediger

Bøker om Arn Magnusson

Bøker om Carl Hamilton

1986: Coq Rouge - Rød Hane
1987: Den demokratiske terroristen
1988: I nasjonens interesse
1990: Fiendens fiende
1991: Den aktverdige morderen
1992: Vendetta
1993: Ingenmannsland
1994: Siste seier
1995: I Hennes Majestets tjeneste
1996: Hevet over enhver mistanke
1997: Hamlon: En skisse til en mulig fortsettelse
2006: Madame Terror
2008: Men ikke hvis det gjelder din datter (Bindes sammen med bøker om politioverbetjent Eva Johnsén-Tanguy.)

Bøker i serien Det store århundret:

2011: Brobyggerne
2012: Dandy
2013: Mellom rødt og svart
2014: Ikke ville se
2015: Blå stjerne
2016: Ekte amerikanske jeans
2017: 1968
2018: De som dreper drømmer, sover aldri^[13]
2019: Den andre dødssynd
2020: Slutten på historien

Bøker om politioverbetjent Eva Johnsén-Tanguy

2004: Tyvenes marked
2007: Den indre fiende
2008: Men ikke hvis det gjelder din datter (Bindes sammen med bøker om Carl Hamilton.)

Andre romaner

1974: Den store avsløringen
1981: Ondskapen
1997: Om jakt og jegere (sammen med Leif G.W. Persson)

Andre bøker

2002: I Arns fotspor – foto- og faktabok om steder og historier knyttet til Arn Magnusson-bøkene.
2002: Heksenes forsvarere
2009: Ordets makt og avmakt (om livet som journalist og forfatter).

På svensk rediger

1971 Om kriget kommer
1977 Irak – det nya Arabien (sammen med Marina Stagh)
1979 Reporter
1982 Berättelser från det nya riket (sammen med Göran Skytte)
1983 Justitiemord
1984 Nya berättelser (sammen med Göran Skytte)
1989 Reporter (revidert nyutgave)
1990 Åsikter
1990 Gudernas berg
2005 Kolumnisten

Priser (utvalg) rediger

Referanser rediger

^ filmportal.de, Filmportal-ID 1862f4603a2244ada307bf95673843d1, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12178690f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12178690f.
^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7386723, Wikidata Q16744133
^ «Jan Guillou {{!}} Leninpriset», besøkt 3. mars 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e Skarpskytteren. A-magasinet, 30. desember 2016
^ «Muskeljournalisten». VG. 8. desember 1984.
^ «Omveien til Damaskus». Dagens Næringsliv. 22. desember 2007.
^ «Svenske pirater reagerer på dyre norske bøker». Aftenposten. 14. september 2004.
^ Expressen 24. oktober 2009
^ Jan Guillou, Ordets makt och vanmakt. Mitt skrivande liv. Ny versjon med del 2 om KGB-affären. Pocketförlaget, Sverige (2010) ISBN 978-91-86369-47-7
^ Jan Guillou om KGB-historien på det svenske Piratförlagets nettsider (Besøkt 14. okt. 2010)
^ Halleraker, Tormod (5. desember 2018). «– Han kunne skaffe håndgranater, og ville ha oss til å aksjonere mot synagogen i Stockholm». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. mars 2019. «Guillou er ute med «De som dreper drømmer sover aldri». Den åttende i bokserien om forrige århundre tar for seg første halvdel av 1970-tallet. Hovedpersonen Eric Letang er en venstreradikaler som kommer i trøbbel med overvåkningspolitiet – ikke ulikt det Guillou selv opplevde da han som journalist i 1973 var med å avsløre den hemmelige svenske etterretningsorganisasjonen Informationsbyrån (IB).»

Eksterne lenker rediger

(sv) Spalte i Aftonbladet
(sv) Expressens oppslag om Guillou som KGB-agent
(en) Jan Guillou på Internet Movie Database
(sv) Jan Guillou i Svensk Filmdatabas
(fr) Jan Guillou på Allociné
(en) Jan Guillou på AllMovie
(en) Jan Guillou hos The Movie Database

Forrige mottaker:
Olov Svedelid

Vinner av Svenska Deckarakademins pris
för bästa svenska kriminalroman

(1988)

Neste mottaker:
Kjell-Olof Bornemark

[hash-508e7dcb1915cb09f0285dad92df3cea2a79bc18-1] rtal.de, Filmportal-ID 1862f4603a2244ada307bf95673843d1, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-248e0491eb794be087f1f138cb03c809d738cd79-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-6b0777f1cccbc1b77b9d7ae51923f949c7e8a866-v2-3] ttp://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12178690f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12178690f.

[wikidata-33dfd62883ef94e32c112aa93c2a66ae66e8dc8f-v2-4] CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7386723, Wikidata Q16744133

[hash-ba87c2a2b20a08f9270eb53c0021958a8b4973ef-5] «Jan Guillou {{!}} Leninpriset», besøkt 3. mars 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[:0-6] Skarpskytteren. A-magasinet, 30. desember 2016

[7] «Muskeljournalisten». VG. 8. desember 1984.

[8] «Omveien til Damaskus». Dagens Næringsliv. 22. desember 2007.

[9] «Svenske pirater reagerer på dyre norske bøker». Aftenposten. 14. september 2004.

[E1-10] Expressen 24. oktober 2009

[JG1-11] Jan Guillou, Ordets makt och vanmakt. Mitt skrivande liv. Ny versjon med del 2 om KGB-affären. Pocketförlaget, Sverige (2010) ISBN 978-91-86369-47-7

[JG2-12] Jan Guillou om KGB-historien på det svenske Piratförlagets nettsider (Besøkt 14. okt. 2010)

[13] Halleraker, Tormod (5. desember 2018). «– Han kunne skaffe håndgranater, og ville ha oss til å aksjonere mot synagogen i Stockholm». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 8. mars 2019. «Guillou er ute med «De som dreper drømmer sover aldri». Den åttende i bokserien om forrige århundre tar for seg første halvdel av 1970-tallet. Hovedpersonen Eric Letang er en venstreradikaler som kommer i trøbbel med overvåkningspolitiet – ikke ulikt det Guillou selv opplevde da han som journalist i 1973 var med å avsløre den hemmelige svenske etterretningsorganisasjonen Informationsbyrån (IB).»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

Jan Guillou

Født		Jan Oskar Sverre Lucien Henri Guillou 17. jan. 1944^[1] (80 år) Södertälje (Sverige)^[2]
Beskjeftigelse		Skribent, journalist, selvbiograf, manusforfatter, forretningsdrivende
Embete		Ordförande för Publicistklubben (2000–2004)
Ektefelle		Ann-Marie Skarp (2010–)
Barn		Ann-Linn Guillou
Nasjonalitet		Sverige Frankrike
Språk		Svensk,^[3]^[4] fransk, engelsk
Utmerkelser		8 oppføringer Jan Myrdals store pris – Leninprisen (2014)^[5] Årets forfatter (1998) Stora Journalistpriset (1984) Aftonbladets TV-pris (1984) Svenska Deckarakademin (1988) (for: I nasjonens interesse) Prix France Culture (1990) (for: Ondskapen) Årets bok-Månadens boks litterära pris (2000) Axel Liffner-prisen (2016)
Debuterte		1971
Aktive år		1971–
IMDb		IMDb
Jan Guillou på Commons