Jan Baalsrud
Jan Sigurd Baalsrud (født 13. desember 1917 i Kristiania, død 30. desember 1988 i Kongsvinger) var en norsk instrumentmaker og motstandsmann under andre verdenskrig. Han var fenrik i Kompani Linge. Han er mest kjent for sin dramatiske flukt gjennom Nord-Troms til Sverige våren 1943, en flukt som har blitt dramatisert i flere bøker og filmer.
| Jan Baalsrud | |||
|---|---|---|---|
_(47953919208).jpg) | |||
| Født | 13. des. 1917[1][2] Christiania | ||
| Død | 30. des. 1988[1][2] (71 år) Kongsvinger[1] | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, instrumentmaker | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren Haakon VIIs 70-årsmedalje Honorary Member of the Order of the British Empire | ||
| Troskap | Norge | ||
| Militær grad | Fenrik | ||
| Enhet | |||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Biografi rediger
Baalsrud tok svennebrev som geodetisk instrumentmaker (optroniker) i 1939. Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok han som sersjant i kampene i Østfold. Han var med de norske styrkene som trakk seg tilbake over grensen til Sverige, og ble internert i Filipstad.
Baalsrud ble i Sverige som norsk flyktning etter at de internerte nordmennene fikk vende tilbake til det okkuperte Norge sommeren 1940. Han ble kurer mellom Norge og Sverige for den britiske legasjonen i Stockholm. Høsten 1940 ble han arrestert av svensk politi og dømt til fengsel for spionasje. I 1941 ble han utvist fra Sverige, og tok seg via Sovjetunionen, Afrika og USA til England, der ble han innrullert kompani Linge.
Baalsrud er mest kjent for sin dramatiske flukt fra Rebbenesøya i Karlsøy kommune (daværende Helgøy kommune) til Sverige våren 1943, etter et mislykket landingsforsøk med fiskeskøyta MK «Bratholm I» som hadde kommet fra Shetland (Operasjon Martin Red). Rebbenesøya ligger ved Ringvassøy nord for Tromsø. Oppdraget var å organisere sabotasjegrupper langs kysten. I tillegg hadde de med sabotasjeutstyr som skulle brukes til å ødelegge tyskernes forlegning på Bardufoss. Mens båten 29. mars 1943 lå i Toftefjord på nordøstsiden av Rebbenesøya ble gruppen om bord angitt av en handelsmann og deretter overrasket av en tysk patruljebåt som ble sendt til stedet. Linge-karene gikk i lettbåten og sprengte «Bratholm». Under sprengningen sank lettbåten, og de som var om bord måtte svømme til lands. En mann ble drept i trefningen og en ble såret og døde på vei til Tromsø. En annen døde senere på St. Elisabeth hospital i Tromsø etter skader han var blitt påført ved tortur. De åtte andre ble tatt med til Tromsø der de ble forhørt og torturert av tyskerne før de ble skutt på Grønnåsen skytebane 2. april 1943. Baalsrud var den eneste som unnslapp, barbent og såret.
Baalsrud overlevde takket være utallige hjelpere underveis som pleiet ham og fraktet ham videre stykke for stykke mot friheten. Han pådro seg alvorlige frostskader i føttene underveis, og måtte blant annet dras i pulk gjennom bratt fjellterreng i Manndalen i Kåfjord. Etter over to måneder på flukt og i skjul for okkupasjonsmakten kom han seg inn i Sverige 1. juni 1943. På grunn av skadene han pådro seg, ble han delvis invalidisert og kom aldri igjen i aktiv tjeneste.
Etter krigen arbeidet Baalsrud som instrumentmaker. Han ble formann i Krigsinvalideforbundet, og ble for sin innsats utnevnt til æresmedlem av forbundet i 1964. Han døde 30. desember 1988 på Bæreia Krigsinvalidehjem, Kongsvinger. Han ble etter eget ønske gravlagt i Manndalen.
Utmerkelser rediger
Baalsrud ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[3], Deltagermedaljen og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt gjort til medlem[3] av Order of the British Empire (MBE).[4]
Utmerkelser
|
Ettermæle rediger
Baalsrudmarsjen følger hvert år i løpet av en uke Jan Baalsruds 200 kilometer lange fluktrute. I 2008 åpnet Jan Baalsruds plass i Kolbotn sentrum. Flere bøker, filmer og TV-serier har dramatisert Baalsruds opplevelser under andre verdenskrig. Mest kjent er den oscarnominerte filmatiseringen Ni liv fra 1957 av Arne Skouen med Jack Fjeldstad som Baalsrud. Temaet er også behandlet i teaterforestillingen av Over grensen av dramatikeren Bjarne Hobberstad Johnsen. I 2017 regisserte Harald Zwart filmen Den 12. mann med Thomas Gullestad i hovedrollen som Baalsrud.[5] NRK laget dokumentaren I Jan Baalsruds fotspor i 2013, der spesialsoldatene Ronny Bratli og Rune Gjeldnes forsøker å følge den utrolige fluktruten til Baalsrud gjennom Nord-Troms.[6]
Litteratur rediger
- David Howarth: We Die Alone, 1955
- Tore Haug og Astrid Karlsen Scott: Jan Baalsrud og de som reddet ham, Gyldendal, 2001
- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge, bind II, Gyldendal, 1948
Se også rediger
- Ni liv, bok og film om Jan Baalsruds flukt
- Over grensen, skuespill om Jan Baalsruds flukt
- Den 12. mann, film fra 2017 om Jan Baalsruds flukt
Referanser rediger
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, oppført som Jan Sigurd Baalsrud, Norsk biografisk leksikon ID Jan_Baalsrud, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vq5pwn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Berit Nøkleby: «Jan Baalsrud», nbl.snl.no, besøkt 1. mars 2014.
- ^ Trude Ringheim: «- Åtte eller ni tær forandrer ikke historien», VG-nett, 5. januar 2013.
- ^ nrk.no Han skal spele Jan Baalsrud 22.02.2016
- ^ nrk.no [1] Hentet 28. desember 2017
Eksterne lenker rediger
- NRK Gulls samleside om Jan Baalsrud
- Baalsrudmarsjen
- New York Times om norske hardhauser
- Oppegård kommunes side om Jan Baalsrud
- Jan Baalsrud, nordligefolk.no