James Lovelock

atmosfæreforsker

James Ephraim Lovelock (født 26. juli 1919 i Letchworth i England, død 26. juli 2022 i Abbotsbury i Dorset) var en britisk naturvitenskapsmann og miljøaktivist. Han er kjent for sin hypotese om jorden, kalt gaiahypotesen. Ifølge denne teorien oppfører jorden seg som en organisme, og betraktningsmåten kom til å «sette ord på en ny økobevissthet».[11]

James Lovelock
Født26. juli 1919[1][2][3]Rediger på Wikidata
Letchworth Garden City
Død26. juli 2022[4]Rediger på Wikidata (103 år)
Abbotsbury
BeskjeftigelseBiolog, kjemiker, universitetslærer, mytograf, økolog, miljøverner, science fiction-forfatter, biokjemiker, futurolog, uavhengig forsker (1964–), selvbiograf, naturviter Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversity of Manchester[1]
Strand School[1]
London School of Hygiene and Tropical Medicine
FarTom Arthur Lovelock[1][5]
MorNell March[1][5]
NasjonalitetStorbritannia[6]
Medlem avRoyal Society (1974–)
Environmentalists for Nuclear Energy
Utmerkelser
13 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1974)[7]
Kommandør av Order of the British Empire (1990)[1]
Dr A. H. Heineken Prize for Environmental Sciences (1990)
Volvo miljøpris (1996)[1]
Blue Planet Prize (1997)[1]
Companion of Honour (2003)[7]
Fonseca Prize (2009)[8]
Æresdoktor ved Universitetet i Kent
Æresdoktor ved University of Edinburgh
Wollastonmedaljen (2006)[9]
Premio Nonino (1996)[1]
Order of the Companions of Honour
Edinburgh Medal (2006)
FagfeltMedisinsk forskning, geovitenskap, fremtidsforskning,[10] naturmiljø,[10] naturvern,[10] økologisme,[10] Gaiahypotesen[10]
Doktorgrads-
studenter
Andrew Watson
Kjent forElectron capture detector
Gaiahypotesen

Lovelock begynte å betrakte jordkloden som om den var en utenomjordisk, intelligent organisme og tok til å formulere en hypotese som skulle forklare hvorfor jorden fremstår som den er, ikke så mye som en planet med diverse livsformer, men som en som er blitt omformet ved hjelp av et selvutviklende og selvregulerende levende system. Sett på denne måten ser hele planeten jorden ut til å kvalifisere som et selvstendig levende vesen. Lovelock samarbeidet med Lynn Margulis om å utvikle teorien.

Gaiahypotesen inneholder elementer som har blitt fanget opp som deler av New Agebevegelsens verdensbilde: «videreutviklet i en åndelig retning, slik at jorden også blir en følsom og tenkende organisme» og at «absolutt alt liv på jorden […] utgjør én enhet, som manipulerer jordens atmosfære slik at den tar vare på jordens behov.»[11]

Lovelock argumenterte ved flere anledninger for at kjernekraft er den eneste energikilden som kan motvirke global oppvarming.[12] Han skrev i 2006[hvor?] at det er for sent for mennesket å redusere CO2-utslippene. Jorden vil uansett bli så varm at store områder ikke kan produsere mat og dermed bli ubeboelige.

Fra og med 2012 hadde han et mer kritisk syn på IPCCs klimamodeller og stilte seg kritisk til argumentasjon og tiltak. I 2014 kritiserte han miljøbevegelsen for å ha blitt «en religion som ikke tar tilstrekkelig hensyn til fakta».[13]

I 2003 ble han utnevnt til Order of the Companions of Honour. Han ble også utnevnt til kommandør av Order of the British Empire,[trenger referanse] og mottok Wollastonmedaljen i 2006.[14]

På norsk finnes bøkene Gaia: vår levende jord (1990, ISBN 82-09-10594-9), Gaia : søkelys på jordens helsetilstand (1992, ISBN 82-02-13552-4) og Gaias hevn (2006, ISBN 978-82-430-0385-9).[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e f g h i Who's Who, Who's Who UK-ID U24989[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026087, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 76509, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Guardian Media Group, The Guardian, Helene Horton, «James Lovelock, creator of Gaia hypothesis, dies on 103rd birthday», verkets språk britisk-engelsk, utgitt 27. juli 2022, besøkt 27. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Companies House, person-ID på Companies House HhnauOrsdKLY9M4GusNejG5MMS8, besøkt 19. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Royal Society, «Biography», besøkt 14. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.usc.gal[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0005342, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ a b Sitat fra Mehren & Skys innledning i antologien New Age, 2007. Utdrag fra Gaia (1979) inngår i antologien.
  12. ^ Nicholas Kristof (9. april 2005). «Nukes Are Green». The New York Times. Besøkt 27. juli 2022. 
  13. ^ Adam Vaughan (30. mars 2014). «James Lovelock: environmentalism has become a religion» (engelsk). The Guardian. Besøkt 27. juli 2022. 
  14. ^ «The Geological Society of London - 2006 Awards: Citations, Replies». www.geolsoc.org.uk. Besøkt 19. august 2023. 

Eksterne lenker rediger