James Joyce

irsk forfatter og poet (1882-1941)

James Augustine Aloysius Joyce (født 2. februar 1882 i Dublin, død 13. januar 1941 i Zürich) var en irsk forfatter.

James Joyce
FødtJames Augustine Aloysius Joyce
2. feb. 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rathgar (Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5][6]
Død13. jan. 1941[7][8][9][10]Rediger på Wikidata (58 år)
Zürich[5][11][12][6]
BeskjeftigelseLyriker, romanforfatter, lærer, forfatter, skribent, journalist, litteraturkritiker, prosaforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity College Dublin (18981902)
Clongowes Wood College
Belvedere College
EktefelleNora Barnacle (19311941)
Partner(e)Nora Barnacle (1904–)
FarJohn Stanislaus Joyce
SøskenStanislaus Joyce
BarnLucia Joyce
Giorgio Joyce
NasjonalitetIrland[13][14][15][16]
GravlagtFluntern gravlund
Signatur
James Joyces signatur

Statue av Joyce i sentrum av Dublin.

Joyce blir regnet som en av de mest fremtredende forfattere i det tyvende århundre. Han er mest kjent for novellesamlingen Dublinere (1914, med blant annet novellen «De døde») og romanene Portrett av kunstneren som ung mann (1916), Ulysses (1922) og Finnegans Wake (1939). Selv om Joyce tilbrakte det meste av livet utenlands, er særlig forholdet hans til Dublin vesentlig for forfatterskapet. All handling og mye av tematikken i diktningen hans dreier seg om Irland. Han var en av de mest kosmopolitiske engelskspråklige forfatterne i sin generasjon.

Livsløp rediger

James Joyce ble født inn som den eldste av 10 overlevende barn i en relativt velstående katolsk familie i Dublin. Familien ble imidlertid senere ruinert og endte i fattigdom. Joyce tok avstand fra katolisismen som 16-åring og studerte senere engelsk, fransk, italiensk og filosofi ved det katolske universitetet i Dublin. Han dro til Paris i 1903 under påskudd av å skulle studere medisin og naturvitenskap, men dette ble det lite av, og han dro hjem igjen etter få måneder da moren var blitt alvorlig kreftsyk. I løpet av Paris-oppholdet ble han kjent med symbolistisk og realistisk litteratur. Han var svært opptatt av Henrik Ibsen og forsøkte å lære seg dansk(!) for å lese ham på originalspråket.

Han ble i Dublin noen måneder etter at moren døde, og skrapte sammen penger som anmelder, privatlærer og sanger mens han drakk tett. 16. juni 1904 møtte han for første gang Nora Barnackle, som han senere giftet seg med (1931). Joyce skrev denne datoen inn i litteraturhistorien ved å la handlingen i Ulysses foregå i løpet av denne dagen (som nå blir kalt Bloomsday etter hovedpersonen Leopold Bloom). Etter kort tid forlot de begge Irland, for kun å komme tilbake på besøk, og bodde senere hovedsakelig i Trieste, Paris og Zürich. I den første perioden tjente Joyce først og fremst til livets opphold som språklærer, både ved Berlitz-skoler og privat, men han ble også kjent for sin store evne til å låne penger. Senere ble han avhengig av økonomisk støtte, og det var særlig den engelske utgiveren Harriet Shaw Weaver som sørget for at han kunne konsentrere seg fullstendig om å skrive.

Som Ibsen-beundrer kunne ikke Joyce annet enn å nevne Et dukkehjem da han møtte Nora Barnacle, men hun skjønte ikke hva dette dreide seg om. Rundt 1925 da de var i Paris, jobbet Joyce med det som skulle bli Finnegans Wake og ønsket å legge inn henvisninger til skandinavisk språk og litteratur. Han fikk hjelp av ialt fem norsklærere. Den første var Olaf Bull som fikk plass i verket som «Olaph the Oxman». Joyce ønsket å lese en del norske verker på originalspråket, så som P.A. Munchs Norrøne Gude og Heltesagn. Videre skrev han inn Sigrid Undset, Hamsun, Bjørnstjerne Bjørnson, Gunnar Heiberg, Fridtjof Nansen og Jonas Lie.[17] Det er uvisst hvordan Joyce og Olaf Bull kom i kontakt, men begge var kunder i bokhandelen Shakespeare & Co. Det var ordspill og pussige assosiasjoner på tvers av språkene Joyce var ute etter, og han resiterte «Elle melle deg fortelle» for redaktøren i Alle Kvinners Blad og satte Ibsen høyere enn Shakespeare.[18]

Ved sin død var han på grunn av en øyelidelse nesten blind.

Joyces mest berømte verk er romanen Ulysses, som har vært banebrytende for den moderne roman.[trenger referanse]

Finnegans Wake gjelder som et av de mest kompliserte litterære verk i det tyvende århundre.[trenger referanse]

Samuel Beckett var en periode Joyces assistent og var i sitt tidlige forfatterskap sterkt påvirket av Joyce.

Verker (originaltitler) rediger

 
Dubliners, 1914

Enkelte verker i elektronisk utgave rediger

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Joyce, besøkt 1. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002309, besøkt 1. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ WikiTree, WikiTree-ID Joyce-1117, besøkt 23. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 13384, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Джойс Джеймс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som James Augustine Aloysius Joyce, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002309, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Flann O'Brien, James Joyce, and The Dalkey Archive», publisert i New Hibernia Review[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12759, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Joyce, besøkt 23. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 1453, besøkt 23. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004359, besøkt 23. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Fredrik Wandrup: Norsklærer Bull, Dagbladet 22. juni 2005
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. november 2020. Besøkt 11. november 2020. 
  19. ^ Joyce, James: Dublinere. Gyldendal, 2004.

Eksterne lenker rediger