James Howard Harris, 3. jarl av Malmesbury
James Howard Harris, 3. jarl av Malmesbury, (født 25. mars 1807 i London, død 17. mai 1889), kjent som vicomte FitzHarris fra 1820 til 1841, var en britisk statsmann.
| James Howard Harris, 3. jarl av Malmesbury | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mars 1807[1][2][3] London | ||
| Død | 17. mai 1889[2][3] (82 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Oriel College Eton College | ||
| Ektefelle | Lady Corisande Bennet (1830–)[4] Susan Hamilton (1880–)[4] | ||
| Far | James Harris | ||
| Mor | Harriet Dashwood[5] | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han var eldste sønn av James Edward Harris, 2. jarl av Malmesbury,[6] og studerte ved Oriel College, Oxford. Harris brukte flere år på reising, og møtte mange kjente personer, bl.a. den senere Napoleon III av Frankrike.
Harris giftet seg den 13. mai 1876 med Corisande Emma Bennet, datter av Charles Augustus Bennet, 5th Earl of Tankerville og hans hustru Corisanda, datter av Antoine, duc de Gramont og søster av Agenor, duc de Gramont, som var fransk utenriksminister i 1870.[7] Hun døde i 1876.[6] Malmesbury giftet seg på nytt den 1. november 1880 med Susan Hamilton, datter av John Hamilton fra Fyne Court i Somerset.[6]
Politiker rediger
I 1841 ble han innvalgt i Underhuset, men kort etter døde faren, og han etterfulgte ham som jarl av Malmesbury, og trådte dermed ut av Underhuset.
Minister rediger
Malmesbury var utenriksminister i Edward Smith-Stanleys regjering i 1852 og igjen fra 1858 til 1859. Han var også Lord Privy Seal under Smith-Stanley og Benjamin Disraeli mellom 1866 og 1868 og under Disraeli mellom 1874 og 1876. I 1852 ble han utnevnt til medlem av Det kongelige råd.
I Overhuset ble han betraktet som en innflytelsesrik tory av den gamle skolen.[trenger referanse]
I sine to perioder som utenriksminister førte Malmesbury en forsiktig, konservativ politikk. Hans vennskap med den senere Napoleon III medvirket til at Storbritannia raskt aksepterte Napoleons beslutning om å utrope seg selv til keiser i 1852.[trenger referanse] Men dette forhindret ham ikke fra å føre en ganske østerriksk-vennlig politikk under krisen som ledet til den østerriksk-sardinske krig i 1859.[trenger referanse] Malmesbury var særlig bekymret over oppførselen til Camillo di Cavour, og at et lite land som Piemonte var i stand til å true den europeiske freden.[trenger referanse]
Han utgav sine memoarer Memoirs of an Ex-Minister i 1884. Han redigerte også bestefarens Diaries and Correspondence (1844), og utgav videre The First Lord Malmesbury and His Friends (1870).
Malmesbury døde barnløs i mai 1889, 82 år gammel, og ble etterfulgt som jarl av nevøen Edward.
Han var ridder storkors av Order of the Bath og medlem av Det kongelige råd.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som James Howard Harris, 3rd Earl of Malmesbury, The Peerage person ID p3292.htm#i32920, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som James Harris, 3rd Earl of Malmesbury, SNAC Ark-ID w6j397j9, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p3292.htm#i32920, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c G.E. Cokayne, Complete Peerage, 1st ed., vol. 5, p. 203
- ^ G.E. Cokayne, Complete Peerage, 1st ed., vol. 5, p. 203 ; ODNB
Litteratur rediger
- Kidd, Charles, Williamson, David (editors). Debrett's Peerage and Baronetage (1990 edition). New York: St Martin's Press, 1990.
Eksterne lenker rediger
- (en) James Harris, 3rd Earl of Malmesbury – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) James Howard Harris, 3. jarl av Malmesbury hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) James Howard Harris, 3. jarl av Malmesbury hos The Peerage
| Forgjenger: Jarl Granville |
Storbritannias utenriksminister (1852)
|
Etterfølger: Lord John Russell |
| Forgjenger: Jarlen av Clarendon |
Storbritannias utenriksminister |
Etterfølger: Lord John Russell |
| Forgjenger: George Douglas Campbell, 8. hertug av Argyll |
Lord Privy Seal |
Etterfølger: Jarlen av Kimberley |
| Forgjenger: Vicomte Halifax |
Lord Privy Seal |
Etterfølger: Jarlen av Beaconsfield |