Jakobsbakken
Jakobsbakken (lokalt: Bakken) er en tettbebyggelse i forbindelse med Sulitjelma gruber på sørsiden av Langvatnet, like over skoggrensen på 600 moh. i Sulitjelma.
| Jakobsbakken | |
 | |
| Jakobsbakken i Sulitjelma | |
| Generelt | |
| Drift: | 1896–1968 |
| Gruveselskap: | Sulitjelma gruber |
| Metaller: | Kobber og sink |
| Driftstype: | Underjordsdrift |
| Utvunnet: | 4 467 mill. tonn malm |
| Bergstad: | Sulitjelma |
| kilde: | Norges geologiske undersøkelse |
I industristedet Sulitjelma var Jakobsbakken en av gruvebyene som ble anlagt i fjellet på sørsiden av Langvatnet. Malmforekomstene var så store at verksledelsen at gruvebyen ble et selvstendig lokalsamfunn med egen skole, butikk og forsamlingshus.
En prøveperiode ble startet i 1896, men drift i stor målestokk kom ikke i gang før etter at en taubane var ferdigstilt i 1904.
På det meste (rundt 1920) bodde det mellom 350 og 400 personer på Jakobsbakken. I perioden fram mot nedleggelsen ble det gradvis færre innbyggere, og ved nedleggelsen bodde det færre enn 100 personer på stedet.
Naturen i Sulitjelma og spesielt rundt Jakobsbakken er et populært turområde friluftsliv. Det har vært satset på turisme på Jakobsbakken. Den lokale bedriften Fjellfarer AS har totalrenovert et av de gamle byggene.
Gruvedrift på Jakobsbakken rediger
Det første funn av malm på Jakobsbakken ble gjort i 1876, men systematiske undersøkelser i området rundt Jakobsbakken ble ikke igangsatt før i 1889. I 1896 startet verket opp med gruvedrift, som i første omgang ble kortvarig, bare ett år. Etter år med ny kartlegging, startet verket på nytt opp med drift i 1902, og anleggsvirksomheten forgikk så, med avbrudd i årene 1921-1923, fram til nedleggelsen i 1968.
Perioden fra 1889 til 1902 kan var en forsøksperiode som verket brukte til å fastslå størrelsen på malmfeltene på sørsiden av Langvatnet. Arbeidsstokken var i forsøksperioden ikke større enn at man klarte seg med et par bolighus og malmen ble fraktet med hest. På det meste var det opp mot 15 hester i malmtransporten fra Jakobsbakken til lagerplassen ved bredden av Langvatnet. Derfra ble malmen lastet i båt og ført videre.
Da verket startet driften i 1902, visste man at feltet hadde store malmreserver, og man hadde planene klare for drift i stor målestokk. For å effektivsere transporten ble en nesten sju kilometer lang taubane fra oppredningsanleggene ved Langvatnet via Sagmo til Jakobsbakken.
På det meste bodde det opp mot 400 mennesker på Jakobsbakken. Gruva på Jakobsbakken fikk av verket i 1909 navnet «Tornerhjelms gruve», etter rittmester og landshøvding Gustaf Tornérhjelm i Helsingborg i Sverige, styreformann i Sulitjelma Aktiebolag. Blant innbyggerne på Jakobsbakken slo dette navnet aldri gjennom og de brukte betegnelsen «Bakkengruva». Den var i mange år den største av gruvene i Sulitjelma, den med størst produksjon og den med flest ansatte. I beretningen som «Sulitjelma aktiebolag» presenterte i 1916 om de første 25 års drift ved anlegget, fremheves det at malmforekomster ved «Tornerhjelms Gruve» er den største i Sulitjelma og blant de største i Norge.
Anlegg av gruveby i høyfjellet rediger
Etablering av transportsystem og infrastruktur rediger
Taubanen gjorde det mulig å frakte stor mengder malm, samtidig som det ble lettere å frakte utstyr til anlegget og varer til innbyggerne.
Rundt år 1900 var det vanligste å gå til fots fra lavland til høyfjell. De første tiårene gikk persontrafikken til og fra langs Gammelveien. Den startet ved bredden av Langvatnet vis a vis Charlotta på den andre siden og endte i nedre ende av boligområdet. Gammelveien ble alt i de tidligste årene utbygd for å kunne kjøres med hest. Fram mot 1930 hadde den fått så god standard at det var mulig å ta seg frem på den med bil og den første bilen kjørte opp i 1929.
Verket anla bilvei langs en trase som forlot Sulis i Fagerlia. Den gikk i først opp en svært bratt et par kilometer før den fortsatte oppover via Daja, Kjelvasskrysset, Såkikrysset og nådde Bakken etter rundt 12 kilometer. Bakkenfolket kalte bilveien for «Kjelvassveien» og den var klar til bruk i 1937.
Boliger og tjenester rediger
Fra litt før århundreskiftet og fram til 1919 kom et betydelig antall bygninger opp i boligområdet på Jakobsbakken (anleggsomårdet lå for seg selv, en god del høydemeter ovenfor boligområdet). Atten av bygningene i boligområdet var boligbrakker i forskjellig størrelse, som rommet familieleiligheter og «lauskarsrom». Med stort og smått kom da antall bolighus for verkets ansatte opp i 24. Alle disse bygningene hadde sitt eget navn. Øvrige bygninger i boligområdet var skole (fra 1909), butikk (1914), forsamlingslokale (innviet i 1918), en stor hestestall, snekkerverksted og verkskontor. Verket eide bolighusene på Bakken og hadde vedlikeholdet gjennom fast tilsatte handverkere.
Verket etablerte sykehus og ansatte verkslege i Sulitjelma. Fra 1912 etablerte verket en ordning med en fast ukentlig legedag på Bakken. Telefonforbindelse ble etablert til Jakobsbakken i 1891, første gjennom en sentral som var intern i Sulitjelma. Fra 1896 kom stedet med i det nasjonale telefonnettet. Oppstart av skole skjedde i 1909, de to første årene foregikk undervisningen i «Fira».
Arbeiderne satte fram krav til verksledelsen om forsamlingslokale. Etter forhandlinger påtok verket seg å dekke utgiftene til materialer, og der arbeiderne gjennom dugnadsinnsats skulle stå for mye av byggearbeidet. Mot slutten av 1918 var «Festiviteten» ble innviet.
Idrett- og friluftsliv rediger
Et skytterlag var aktivt i perioden fra omkring 1905 til omkring 1920. Til konkurranse ble det bygd to skytterbaner, en i utkanten av boligområdet i retning Anna og en ved Gruvekommen ovenfor anleggsområdet. I 1934 bygde verket en tennisbane til allmenn bruk. Denne ble brukt fram til krigsutbruddet i 1940. En fotballbane stod klar til bruk i 1951. Til innendørs idrettsaktiviteter som turn ble Festiviteten brukt.
Langrenn på Jakobsbakken rediger
Sulitjelma va et av de første stedene i Nord-Norge med skiklubb. Sulitjelma Skiklubb ble stiftet i 1893, de første konkurranser avholdt og Sulitjelma ble kjent for sitt skimiljø.
«Jakobsbakken Skiklub» ble stiftet i 1960. Rundt 1930 hevdet utøvere fra Jakobsbakken seg på nasjonalt nivå. Den ledende utøveren var Sverre Salamonsen og han deltok i årene 1931-1934 i flere større renn. Salamonsen plasserte seg blant de ti fremste både i landsrenn, i Holmenkollen og i Hovedlandsrenn (fra 1938 kalt Norgesmesterskap). Best gjorde han det i 1933 da han ble nummer 2 i NM kombinert, oppnådde sjetteplass i Holmenkollrennet og vant kongepokalen og flere grener i det nord-norske mesterskapet. Året etter representerte han og Trygve Edin Norge under VM, som det året gikk i Sverige. Salamonsen ble nummer 12 i kombinert og nummer 21 på 50 km, Edin ble nummer 6 i spesielt hopp. Omtrent halvparten av Sulitjelmas utøvere som utmerket seg i konkurranser på den tiden kom fra Jakobsbakken.
Utmark rediger
Jakobsbakken ligger plassert i fjellet nær skogsgrensen. Over grensen til Sverige, i 5 til 6 timers gangavstand, kom man til Mavasområdet med store innsjøer og rike moltemyrer. Området rundt Jakobsbakken domineres av en stor steintipp og et tårnhus som ruver i terrenget. Området er en del av Sulitjelmafjellene. Hvor Suliskongen (1908 moh) Norges høyeste fjell nord for polarsirkelen. Fra Jakobsbakken kan en se Sulitjelmabreen, som er Norges 10. største isbre. Pite älv har sitt utspring fra denne isbreen.
Fangstene av fisk og vilt var så store at det som vanligvis i andre miljøer var eksklusiv selskapsmat, ble hverdagsmat i mange Bakkenfamilier.
I Mavas var jomfruelig terreng, og i gode år var der gode forekomster av bær.
Lokalsamfunnet eksisterte til malmfeltene ikke var lønnsomme lenger og gruvedriften ble lagt ned i 1968.[1] Etter nedleggelsen av gruven i 1968 ble den sivile delen kjøpt av Norsk Luthersk Misjonssamband og den tekniske delen revet eller murt igjen.
Jakobsbakken Mountain Resort rediger
Siden 2018 satses det på reiseliv på Jakobsbakken.[2] Den gamle messa på Jakobsbakken er kjøpt og totalrenovert.[3] Det er planer om å bygge om og modernisere lauskarsbrakka «titanic» til fjellstue.[4] Investorselskapet har også festekontrakt på tomtene til hus 33 og stallbrakka, som de ønsker å bygge opp igjen. I områdeplanen for Jakobsbakken er det vernebestemmelser som sier at husene må se nøyaktig lik ut på utsiden slik som de gjorde på starten av 1900-tallet.[trenger referanse]
Husene, eller brakkene, har navn som «Kåfjord», «Kapstø» og «Kabelvåg». De fikk navnene sine etter plassene de ble flyttet fra helt på starten av 1900-tallet. Kabelvåg var tidligere et hotell i Lofoten, som ble fraktet med båt, deretter hest og kjerre, til Jakobsbakken for å huse arbeiderne.
Norges langrennslandslag har flere ganger hatt oppstartssamlingen sin på Jakobsbakken.[10][11] Laget har planer om oppstartssamling der hvert år frem til OL i Beijing i 2022.[13] På Jakobsbakken avholdes Kobberløpet[14].
Erik Jensen Liland er salgs- og markedssjef og satser på å bygge opp en helårsdestinasjon på Jakobsbakken.[5] Det ligger normalt snø fra november til juni.[6]
I mars 2019 hadde Fjellfarer besøk av den internasjonale reiselivskanal, Travel XP, på Jakobsbakken. Der filmet de hundekjøring, isfisking og nordlys.[7]
Referanser rediger
- ^ Rørvik, Odd (2017). Jakobsbakken - Gruvebyen i gruvebyen Sulitjelma. Fauske: Fauske Slektshistorielag.
- ^ «Hun kunne ikke skiteknikk - nå lever hun av langrenn i Sulis». Bodø Nu. 01.04.2018. Arkivert fra originalen 27. august 2019. Besøkt 27. august 2019.
- ^ «Storsatsing i Sulis». Avisa Nordland. 14. februar 2018.
- ^ «Får bygge fjellstue på Jakobsbakken». Saltenposten. 22.11.2016.
- ^ «Landet avtale med stor aktør: – Det blir vanvittig spennende å se hva dette vil føre til». Avisa Nordland. 12.08.2019.
- ^ «Lokker med hundekjøring og nordlysjakt - håper å dra turister fra hele verden». Saltenposten. 12.01.2019.
- ^ «Verdens ledende reiselivskanal til Jakobsbakken». Saltenposten. 15.03.2019.
Eksterne lenker rediger