Jakob Christian Lindberg Knudsen (født 14. september 1858, død 21. januar 1917) var en dansk prest og forfatter. Han var født i Rødding, der faren Jens Lassen Knudsen var høyskolelærer før han ble prest i et landsogn i Jylland.

Jakob Knudsen
Født14. sep. 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rødding
Død21. jan. 1917[5]Rediger på Wikidata (58 år)
Birkerød
BeskjeftigelseSkribent, lyriker, prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark[6]

Minnetavle i Rødding.

Jakob Knudsen ble cand.theol i 1881 og samme år lærer på Askov højskole. I 1890-96 var han prest i valgmenigheten i Mellerup[7] ved Randers. Han er blant annet forfatter til salmene «Se, nu stiger solen» (1891) og «Tunge, mørke natteskyer» (1890).[8] Den førstnevnte står i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.

Han ble flere ganger nevnt som seriøs kandidat til Nobelprisen i litteratur.[9]

Biografi rediger

Rødding gikk tapt for Danmark etter krigen i 1864 da Slesvig-Holsten tilfalt Prøyssen. I et par år gikk Jakob Knudsen hjemme på prestegården og deltok i noe undervisning på Askov, til han ble sendt til København på studentkursus for å ta en kjapp teologisk embedseksamen. Innenfor grundtvigianismen var ikke ungdommen stemt for studier eller dyperegående teologi. Knudsen ønsket egentlig å studere filosofi, men tok seg nær av konfliktene i universitetsmiljøet mellom den gamle, teologisk påvirkede filosofien og moderne tenkning introdusert av Georg Brandes. Ingen av delene appellerte til en høyskoleungdom som etter sigende sovnet over bøkene fordi han ville tenke seg til å være filosof, ikke lese. Han dro nedslått hjem til Jylland - og ble omgående sendt til Askov av sin far, der han i 1881 ble ansatt som hjelpelærer. Senere avanserte han nok til å kunne gifte seg med Sophie Frederikke Plockross fra en troende københavnsk overklassefamilie, datter av kanselliråd Harald Christian Plockross.[10] På Askov utviklet han seg som foreleser og ble regnet som en glimrende oppleser av eldre litteratur, særlig var han kjent for sine one-man-fremføringer av Holbergs komedier.[9]

På Askov hadde han sin litterære debut med versfortellingen Bent Kongebroder (1884), om Knud den hellige og hans bror Benedikt Svendsen[11] i Albani kirke i Odense kort før kongedrapet. Mer humoristisk utga han sin oversettelse til hanherredmål av en rettstale av Cicero: Den først' af de catalinarisk' Taaler af Marcus Tullius Cicero øwersaate paa Jysk af Jakob (1887). Dette plagsomme pensumstykket gikk dermed rett inn i tradisjonen etter St. St. Blicher og hans bruk av Jyllands dialekter. Jakob Knudsen selv lot i sine bøker gladlynte personer snakke fynsk dialekt, slik som greven i Den gamle Præst. Henrik Pontoppidan kalte ham kontrabassen i det danske litterære orkester, hvor hans «ensomme, ærlige brummetone» virket velgjørende. Knudsen tilhørte det folkelige gjennombruddet rundt 1900, men var den eneste av deltakerne med alle sine forutsetninger innenfor Grundtvigs kulturverden, høyskolebevegelsen. Knudsen havnet mellom to stoler, for han var uten sympati for moderne humanitetsidealer, men bitende kritisk mot en særlig høyskolementalitet som satte ham utenfor sitt eget miljø.[12]

Knudsen trivdes ikke på Askov, og slo til straks vennen Jens Bek, forstander for høyskolen i Mellerup ved Randersfjorden, oppfordret ham til å bli prest for Mellerups nye grundtvigske valgmenighet og samtidig undervise på høyskolen. Etter seks år der ble han skilt i 1893, en skandale han så vidt reddet seg igjennom uten å miste sitt embete. Men da han i 1896 giftet seg med forstanderens 19 år gamle datter Helga Bek, ble han fordømt. Det var vanskelig å finne en prest som ville vie en fraskilt, og umulig å fortsette som veileder for skolens elever og menigheten i Mellerup. De nygifte måtte flytte til trange kår i Randers, senere til Sjælland der de i senere år så seg råd til å bo i en staselig villa.[9] Innlosjering under dårlige forhold på turnéene svekket helsen hans betydelig, og nyresmerter og gikt plaget ham fortsatt etter at han var blitt en etterspurt forfatter. I 1901 flyttet han og konen til Glostrup, i 1904 til Nyhusene ved Hillerød, 1909 til Birkerød hvor han døde.[10]

Forfatterskap rediger

Først som førtiåring ga Jakob Knudsen seg for alvor i kast med å skrive. Han tar utgangspunkt i egne erfaringer som møtet med grundtvigianismen, kristendommen og Jyllands almue- og bondekultur. Han skriver lidenskapelig og kompromissløst om sine personers voldsomme indre motsetninger, men kommer frem til at det er gjennom troen på Gud at angsten overvinnes, så man får mot til å være seg selv. Villy Sørensen mente at Knudsen aldri fikk frigjort seg fra sin autoritære far, fordi han ikke maktet å reise tvil om at han hadde hatt en lykkelig barndom. I stedet ble den strenge oppdragelsen for Knudsen en forutsetning for å tro. Villy Sørensens kritikk medførte at Jakob Knudsens forfatterskap kom helt i bakgrunnen. Fra 1970-tallet kom det ikke flere gjenopptrykk.[13]

Romanen Sind kan likevel leses som Jakob Knudsens oppgjør med sin fars autoritære oppdragelse. Sitt litterære gjennombrudd fikk han med Den gamle præst i 1899.[14] Gjæring - Afklaring (1902) er en delvis selvbiografisk dobbeltroman om konflikten når en grundtvigiansk oppvekst danner bakgrunn for et senere møte med et brandesiansk livssyn i skikkelse av den vakre, jødiske Rebekka. Hovedpersonen, proprietærsønnen Karl Wintrup, forelsker seg i henne etter å ha forlatt barndomshjemmet Holtinggård for å studere i København. Gjæring - Afklaring og Knudsens andre dobbeltroman, Angst – Mod (1912-14) om Luthers liv, regnes som hans hovedverk.[13]

Utvalgte verker rediger

  • Den gamle præst, 1899.
  • Gjæring – Afklaring, 1902.
  • Sind, 1903.
  • Inger, 1906.
  • At være sig selv, 1908.
  • Lærer Urup, 1909.
  • Martin Luther, 1915.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116262079, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jakob Christian Lindberg Knudsen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id knudsen-jakob-christian-lindberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Knudsen,_Jakob, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Movie Database, besøkt 12. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Knudsen, Jakob (Nordic Authors)». runeberg.org. Besøkt 4. november 2021. 
  8. ^ «Gamle Danske Sange: Jakob Knudsen». ugle.dk. Besøkt 4. november 2021. 
  9. ^ a b c «Jakob Knudsen - Det Kgl. Biblioteks tekstportal». tekster.kb.dk. Besøkt 4. november 2021. 
  10. ^ a b «Jakob Knudsen biografi». Kalliope. Besøkt 4. november 2021. 
  11. ^ «Benedikt Svendsen “Bengt” Prince of Denmark...». www.findagrave.com (engelsk). Besøkt 4. november 2021. 
  12. ^ «Jakob Knudsen» i Danmark forteller, Den norske bokklubben 1977, ISBN 82-525-0397-7
  13. ^ a b «Jakob Knudsen | Litteratursiden». litteratursiden.dk (dansk). Besøkt 4. november 2021. 
  14. ^ Jacob Thorgaard: «Den begravde kjempe», Kristeligt Dagblad 11. september 2000

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger