Wikipedia

Jacopo Peri

italiensk sanger og komponist i overgangstida mellom renessanse- og barokkmusikk

Jacopo Peri (1561–1633) var en italiensk sanger og komponist i overgangen mellom renessanse- og barokkmusikk.

Jacopo Peri
Født20. aug. 1561[1]Rediger på Wikidata
Roma (kildekvalitet: formodentlig)[2][3][4][5]
Død12. aug. 1633[6][1][3][7]Rediger på Wikidata (71 år)
Firenze[3][5]
BeskjeftigelseOperakomponist, organist, operasanger, komponist Rediger på Wikidata
NasjonalitetStorhertugdømmet Toscana
PeriodeBarokkmusikk
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentOrgel, vokal
StemmetypeTenor[8]
Aktive år1587–
Notable verk
Euridice
Jacopo Peri på Commons

Peris dramatiske verk Dafne (rundt 1597) er det første eksempelet på det man i dag kaller opera.

Liv rediger

Peri var sannsynligvis født i Roma, men studerte hos Cristofano Malvezzi i Firenze. Der arbeidet han i en rekke kirker, både som sanger og organist. I 1587 ble han ansatt som tenorsanger og utøver på klaviaturinstrumenter ved fyrstefamilien Medicis hoff. I 1591 ble han utnevnt til hoffkapellmester. De tidligste verkene hans var leilighetsmusikk for teateret, intermedio og madrigaler.

Monodi og generalbass rediger

Mellom 1577 og 1582 holdt Camerata Fiorentina, en utvalgt krets adelige, diktere og musikere ukentlige møter med kunstfilosofiske samtaler i hjemmet til grev Giovanni de' Bardi. En av medlemmene i foreningen, Girolamo Mei, studerte antikkens musikk og mente at antikkens dramaer ble sunget og ikke talt. Teorien er sannsynligvis feil, men forsøket på å gjenskape den «snakkesang» de trodde hellenerne brukte, ble impulsen som satte i gang utviklingen av resitativet.

I 1590-årene ble Peri kjent med Jacopo Corsi, tidens ledende musikkmesénen i Firenze. De var begge av den oppfatning at samtidens kunst var underlegen antikkens og ville forsøkte å gjenskape de greske tragedier og antikkens musikk. Arbeidet deres bygde på Camerata Fiorentinas første forsøk på å utvikle monodisk musikk og generalbass, og denne nye måten å akkompagnere ved hjelp av et klaviatur- eller luttinstrument gav sangen et fast støttepunkt som gjorde ordene og meningen forståelige.

Operaen oppstår rediger

Tidlig på våren 1598 ble det i huset til Jacopo Corsi oppført et musikkstykke som i dag regnes som den første operaen i musikkhistorien, La Dafne favola drammatica, dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Teksten var skrevet av dikteren Ottavio Rinuccini, som for å klargjøre sine intensjoner komponerte musikken til noen av sangene, men han overlot til Peri å fullføre verket. To tekstfragmenter fra et avskrift er bevart, resten er gått tapt.

Peris andre opera ble til i forbindelse med Henrik IV av Frankrike og prinsesse Maria de' Medicis storslåtte bryllupsfest i Palazzo Pitti i Firenze: L'Euridice favola drammatica, dramatiske fabler i en prolog og seks scener. Også denne gangen var teksten skrevet av Rinucci, musikken sto Peri for, men han skriver i forordet at deler av musikken er skrevet av Giulio Caccini. Resitativene ble plassert mellom ariene og korene, der de ble brukt til å drive handlingen framover. Euridice er den første operaen som er bevart for ettertida.

Etter disse to famlende forsøkene skrev og oppførte Claudio Monteverdi den første operaen som utnyttet genrens fulle potensial, L'Orfeo (1607). Deretter bredte operaformen seg utover Italia og videre ut i Europa, hvor den siden har beholdt sin betydning.

Den tredje operaen av Peri, La Flora o vero Il Natal de' Fiori, ble oppført 11. oktober 1628 i anledning hertug Odoardo Farnese av Parma og prinsesse Margherita av Toscanas bryllupsfest, også den i Palazzo Pitti.

Resitativet rediger

Det grunnleggende nye er resitativet. Akkompagnementet består bare av noen få grunnakkorder og bassen beveger seg knapt. Sangstemmene synger praktisk talt uten pause, dvs uten å bli avbrutt av instrumentalmusikk og de få akkompagnerende instrumentene begrenser seg til cembalo og lutt.

En samling strofiske dikt er bevart etter Peri, Le Varie Musiche (1609), komponert i den nye monodiske stil på formene resitativ og solo-madrigaler.

Verk rediger

  • "La Dafne favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener
  • "L'Euridice favola drammatica", dramatiske fabler i en prolog og seks scener
  • "La Flora o vero Il Natale de' Fiori"
  • "Le Varie Musiche" a 1,2 e 3 voci con alcuni spirituali (1609)

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13162[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13162, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Grove Music Online, DOI 10.1093/GMO/9781561592630.ARTICLE.21327, besøkt 20. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пери Якопо, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacopo-Peri, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 81019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13162, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 

Litteratur rediger

  • Guido Adler (red.), Handbuch der Musikgeschichte. Dtv, München 1975 (3 Bde.)
  • Wulf Konold, Claudio Monteverdi. Mit Selbstzeugnissen und Bilddokumenten ("Rowohlts Monographien; 50348). Rowohlt, Reinbek 2006, ISBN 3-499-50348-4.
  • Gerhard Nestler, Geschichte der Musik. Die großen Zeiträume der Musik von den Anfängen bis zur elektronischen Komposition. Schott, Mainz 2005, ISBN 3-254-08204-4.
  • Curtis Price (red.), The Early Baroque Era. From the late 16th century to the 1660s, The Macmillan Press Limited, London, 1993, ISBN 0-13-223793-8 (paperback)
  • Hugo Riemann, Carl Dahlhaus: Riemanns-Musik-Lexikon. Schott, Mainz 1972/75

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jacopo_Peri&oldid=24147396»