Jack Upland
Jack Upland eller Jack up Lande er en engelsk polemisk tekst fra middelalderen, sannsynligvis fra rundt 1389–1396, av lollardisk opprinnelse og kan bli sett på som en «oppfølger» til Piers Plowman hvor Antikrist angriper kristne gjennom falsk bekjennelse. Jack spør en «smigrende munk» («flattering friar», jfr. Piers Plowmans «Friar Flatterer») bortimot sytti spørsmål som angriper tiggermunkene og avslører deres avstand fra den bibelske sannhet.
To bevarte arbeider svarte på Jack Uplands spørsmål: Responsiones ad Questiones LXV (før 1396) og Friar Daw's Reply (Digby 41, ca. 1420). Den siste teksten raser mot og fremmer John Wyclif som en av de verste kjettere i historien. Som svar til Friar Daw’s Reply skrev en eller annen navnløs Upland's Rejoinder, som har blitt bevart i Digby 41 i margene som omgir Friar Daw's Reply. Denne skriften forsterker nivået på skjellsordene: Daw påstås å rekruttere unge sønner av sanne levende plogmenn til å bli (paradoksalt) «worldly beggars» (verdenstiggere), bli frafalne fra det sanne styre og sodomitter.
Jack Upland ble trykt i helhet i en utgave rundt 1536–1540 av John Gough (STC 5098). John Foxes Acts and Monuments (1563, 1570) gjenopptrykte Jack Upland og påsto at forfatteren var Geoffrey Chaucer. Thomas Speght utgave av Chaucers verker fra 1602 (STC 5080) inkluderte også Jack Upland som en genuin tekst av Chaucer. I dag er det helt klart at Chaucer aldri skrev Jack Upland. Grunnen til tekstens grove polemikk var at de ble benyttet i den politiske kampen rundet reformasjonen i England.