Jørgen Hansen Koch
Jørgen Hansen Koch (født 4. september 1787, død 30. januar 1860) var en dansk arkitekt, hoffbyggmester og kongelig bygningsinspektør.
| Jørgen Hansen Koch | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Maleri av J.L. Lund | |||
| Født | 4. sep. 1787[1][2] København | ||
| Død | 30. jan. 1860[1][2] (72 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt Direktør ved Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Barn | Henni Koch Peter Frederik Koch | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Vestre kirkegård (København) | ||
Jørgen Koch var elev av C.F. Hansen og var som ung også ansatt hos ham. Koch ble sterkt preget av Hansen, noe som særlig kan sees i hans tidligste arbeider.
Som den første danske arkitekten reiste han til Aten og Istanbul i 1818, en reise han foretok sammen med billedhuggeren H.E. Freund. Studiene av de greske templer fikk stor betydning for Kochs forståelse av antikkens bygningsprinsipper og ornamenter.
Året etter kom han til den skandinaviske kolonien i Roma hvor han ble kjent med P.O. Brøndsted og prins Christian Frederik. I 1822 var Koch på reise med prinsen til flere steder rundt i Europa. Ved hjemkomsten til Danmark ble han knyttet til hoffet og utførte flere store og små oppdrag på de kongelige slott.
Kochs arkitektur karakteriseres av klassisismens enkelhet og estetikk. Han var også en utmerket interiørarkitekt og designer.
Verker rediger
- Middelfart rådhus (fasade, 1823-26)
- Svendborg rådhus (1825)
- Hegnetslund, Herfølge (1825)
- Landstedet Rolighed, Skodsborg Strandvej 303, Vedbæk (1825)
- Meyers Minde, Krystalgade 12, København (1826)
- Borgerskole, Svendborg (1830-31, revet)
- Skuldelev Prestegård (1830)
- Karantenestasjon, Kyholm (1831, revet 1859)
- Klittfogdbolig, Skagen (1831–32)
- Rosenborg Brøndanstalt, Gothersgade 64, København (1833, revet 1928)
- Frederiksborg Statsskole, Sdr. Jernbanevej 4, Hillerød (1834, tilbygg ved Ferdinand Meldahl 1882–85, nå handelsskole)
- Hansens palé, Fredericiagade 21, København (1835, tilbygg ved Aage Nielsen 1957)
- Store Heddinge rådhus (1838, senere utvidet)
- Gartnerbolig til Sorgenfri slott (1840)
- Volkersens villa, Jagtvej, København (1841, revet)
- Avlsbygninger på Bregentved (1841, revet)
- Kærup hovedbygning, Benløse (1841–42)
- Roskilde katedralskole (1842, bygget om i 1980, nå amtsgymnasium)
- Helsingør tollkammer (1844, revet 1889)
- Rudkøbing rådhus (1845)
- Ringsted rådhus (1845)
- Odense katedralskole (1845–46, fra 1895 posthus)
- Latinskole, Reykjavík (1845)
- Gård på Island
- Egen eiendom, stall- og vognbygning, have, Ny Kongensgade 15, matr. 229, København (1847, revet)
- Stuehus under Vallø slott (1852), gård, samme sted (1854) og voldbro, samme sted (1856)
Utmerkelser rediger
Han ble kommandør av Dannebrogordenen i 1841 og tatt opp som æresmedlem av Akademiet i 1856. I 1845 ble han utenlandsk medlem av Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm og kommandør av Vasaordenen i 1846.