Jølstravatnet

innsjø i Sunnfjord kommune

Jølstravatnet er en innsjø i Sunnfjord kommune i Vestland fylke, og er en del av Jølstravassdraget. Innsjøen strekker seg fra enden av Kjøsnesfjorden og tettstedet Skei i nord, og har utløp til Jølstra ved tettstedet Vassenden i vest. Lengden på innsjøen er 30,5 kilometer, hvorav Kjøsnesfjorden utgjør 9,3 kilometer. Største dyp er 233 meter[2] og innsjøen er blant Norges 20 dypeste. Det dypeste området er mellom Ålhus og Sanddal. Knapt halvparten av innsjøen er dypere enn 100 meter.[3] Det er den nest største innsjøen på Vestlandet etter Hornindalsvatnet.[4]

Jølstravatnet
Jølstravatnet sett fra Vassenden, grenden midt i bildet er Ålhus
LandNorge
FylkeVestland
KommuneSunnfjord
Areal 39,25 km²[1]
Reguleringshøyde207,35–206,10 moh. [1]
Magasinvolum 50 mill. m³[1]
Lengde 30,5 km
Bredde 1,8 km
Dybde233 m (maks)[2]
88 m (snitt)[2]
Volum3,548 km³ [2]
Nedbørfelt 384,12 km²[2]
VassdragJølstravassdraget
Posisjon
UTM-koord.32V 347325 6821381
Kart
Jølstravatnet
61°31′37″N 6°19′48″Ø

Innsjøen har tilsig fra mange elver i fjellene rundt. De største elvene kommer fra dalførene Årdal og Ålhusdalen på nordsiden av vannet og Myklebustdalen på sørsiden. Via Kjøsnesfjorden får vannet tilsig fra det sørvestlige hjørnet av Jostedalsbreen. Vannskillet mot Breimsvassdraget går like ved tettstedet Skei. Ved utløpet i Førdefjorden har Jølstra et nedbørfelt på 714 km2, over halvparten av dette er Jølstravatnets nedbørfelt. Vannet er regulert i vinterhalvåret med reguleringshøyde 1,25 m.[5]

Jølstravatnet med Kjøsnesfjorden har Norges største fiske av innlandsørret. Hvert år fanges det 25.000 kg ørret hovedsakelig med garn, i 1994 ble tatt 20 tonn ørret i innsjøen. Kjøsnesfjordens ørretstamme er genetisk ulik resten av innsjøen. Ørreten i Kjøsnesfjorden gyter i selve innsjøen, mens ørreten i innsjøen for øvrig gyter mest i elvene.[6]

Kraftutbygging rediger

 
Skilt ved Vassenden med opplysninger om reguleringshøyde

Jølstravatnet er regulert og brukes som magasin til kraftverket ved Stakaldefossen som ble satt i drift i 1954.[7] Reguleringen styres fra 206,1 moh til 207,35 moh, totalt 1,25 meter, noe som gir et magasinvolum på 50 millioner .[1] Det planlegges å utnytte kapasiteten i innsjøen bedre ved en ny utbygging.[8]

Samferdsel og bebyggelse rediger

Europavei E39 følger nordsiden av vannet fra Skei til Vassenden, på denne strekningen ligger grendene Helgheim, Årdal, Ålhus og Svidal. Langs sørsiden går Fv 451 fra Vassenden til Kjøsnes, her finnes Sandal, Myklebustdalen og Dvergsdal. Fylkesvei 451 krysser Kjøsnesfjordens munning på bro/steinfylling (Kjøsnesbrua). Fra Kjøsnes til Skei går riksvei 5.

Frem til omkring 1850 gikk Postvegen Bergen-Trondheim med båt på innsjøen fordi det ikke var sammenhengende vei langs bredden.[9] I 1889 ble det reist turisthotell på Skei og året etter kom det dampbåt på innsjøen. Dampbåten gikk i rute mellom Lunde og Skei med plass til 60 passasjerer. Keiser Wilhelm II var blant de utenlandske turistene som reiste der. Dampbåten ble innstilt i 1914 og var etter dette en periode motorbåt på Kjøsnesfjorden. Fra innerst i Kjøsnesfjorden var det gangveg over Jostedalsbreen til Fjærland[10]

Kunstmaleren Nikolai Astrup bodde sammen med familien på et småbruk på sørsiden av innsjøen.

Verdt å vite rediger

  • Jølstavatnet er et av vannene som er med i konkurransen Sunnfjord aurefiskefest
  • Innsjøen er drikkevannskilde til mange av innbyggerne i Jølster kommune.
 
Sett fra E16 mot sørsiden i mars.

Galleri rediger

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2015
  2. ^ a b c d «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 6. april 2014
  3. ^ NVE: Dybdekart for Jølstravatnet, oppmålt 1970.
  4. ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1963. 
  5. ^ Nøtsund, Øystein (2000). Flaumsonekart: delprosjekt Førde. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 
  6. ^ Konsekvensutgreiing Kjøsnesfjorden kraftverk: fisk og fiske. Trondheim: NINA Norsk institutt for naturforskning. 2000. ISBN 8242611009. 
  7. ^ Sunnfjord energiverk: 80 år jubileumsskrift. [Førde]: Sunnfjord energiverk. 1994. 
  8. ^ Sunnfjord energi Jølstra kraftverk melding [PDF] 19. juni 2009
  9. ^ Nordstrand, Ingemar (1996). Postvegen Bergen-Trondheim. Oslo: Samlaget. ISBN 8252145914. 
  10. ^ Bruaset, Oddgeir (1996). Jostedalsbreen. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146279. 

Eksterne lenker rediger