Jón Loftsson
Jón Loftsson (født 1124, død 1. november 1197) var høvding ved Odde i Rangá på Sydvestlandet av Island, og sønnesønn av historikeren Sæmund Frode.
| Jón Loftsson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1124 Island | ||
| Død | 1. nov. 1197 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Far | Loftur Sæmundsson | ||
| Mor | Tora Magnusdatter[1] | ||
| Barn | Sæmundur Jónsson Páll Jónsson Ormur Jónsson Breiðbælingur | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
Født i Norge rediger
Jón var født i Norge; sønn av presten Loft Sæmundsson (eller Lopt) som igjen var sønn av den kjente historikeren og presten Sæmund Frode. Moren Tora Magnusdatter var datter av kong Magnus Berrføtt. Han ble oppfostret på Konghelle i Båhuslen i Norge hos Anders Brunsson, prest ved Korskirken der. Kort tid før venderne kom og herjet på Konghelle i 1135 hadde Loft og sønnen Jón seilt derifra.[2]
Høvding og meglingsmann rediger
Som respektert høvding på Island fungerte Jón som meglingsmann og det ble sagt at stridende parter bøyde seg for hans makt og kloke råd. Så sent som i 1197 ble han bedt i å dømme i et vanskelig fall. Høvdingen Gudmund Dyre hadde brent inne en fiende. Jón verget seg og svarte at han ikke ville dømme i denne saken. Likevel ga han etter og avsa dom, og dommen ble så hard at folk mente at den dømte ikke ville finne seg i den. Likevel var Jons autoritet tilstrekkelig, i denne som i andre saker. Etter at Jón døde var slekta på Odde fortsatt den mest betydningsfulle familien på Island, men deres makt minsket gradvis.
Strid med kirken rediger
Jón Loftsson var vigslet til diakon, og han var «en stor sanger i den hellige kirken» og «hadde av sin nærmeste farfar lært seg all mulig åndelig kunnskap». Jón kom i konflikt med den islandske kirken ettersom den nye utviklingen skilte hardere mellom det åndelige og det verdslige. Da biskopen av Skálholt, Thorlákr Thorhallsson, på påbud av erkebiskop Eystein Erlendsson ville frata høvdingene retten til å råde over kirker og kirkens eiendommer protesterte Jón på det kraftigste. Han ville, sa han, være med og dømme de gamle, gode biskopenes veg, «og ikke tror jeg at Eystein har mer vilje eller visdom enn mine forfedre, Sæmund Frode og hans sønner.»
Krangelen mellom biskop Torlak og Jón hadde også sin pikante grunn i at Jón hadde biskopens søster Ragnhild som frille. Jón var etter biskopens syn en «løsaktig» mann og det fikk han også lese i et brev fra erkebiskopen i Norge. Likevel kom Jón seirende ut av striden med kirken, den såkalte Staðarmál.
Fosterfar rediger
For å mildne den ærgjerrige høvdingen Sturla Tordsson, som Jón Loptsson hadde krenket med en domsavgjørelse på alltinget sommeren 1181, tok Jón hånd om Sturlas sønn på to år, Snorre Sturlason. Det hadde en stor betydning for Snorres senere forfatterskap at han vokste opp til han var tyve år gammel på det gamle lærestedet Odde hvor Sæmund Frode hadde grunnlagt en skole. På Odde fikk Snorre en utmerket utdannelse og fikk her sin første kjenneskap til historisk litteratur. Også Jón Loptsson var betraktet som en av de mest lærde mennene på Island. Øyensynlig har Snorre satt pris på sin fosterfar ettersom han i 1190 hyllet ham i kvadet Nórges Konunga tal som priser ham og fører hans ætt tilbake til de norske konger.
Ekteskap og barn rediger
Jón Loftsson var gift med Halldóra Brandsdatter (født 1124) datter av Skegg-Brand Tormodsson, og de fikk følgende barn:
- Solveig Jónsdatter
- Sæmund Jónsson
- Pål Jónsson, som var sønn av Jon Loftsson med Ragnheid Thorhallsdotter, jfr. Páls saga byskups
- Orm Bredbøling
- Torstein Jónsson
- Einar Jónsson
- Hallbjørn Jónsson
- Sigurd Jónsson
- En datter hvis navn som vi ikke kjenner, men som ble gift med Asbjørn Jonsson, en høvding som slåss i krigen mot kong Sverre Sigurdsson av Norge og døde i 1184 i et sjøslag i Sognefjorden.
Jon hadde to sønner med Ragnheid Thorhallsdatter, Pål og Orm.
Referanser rediger
Kilder rediger