Iver Huitfeldt
Iver Huitfeldt (Iffuer Tønnesen) (født 5. desember 1665 i Halden, død 4. oktober 1710) var en norsk sjøoffiser (kommandør) i den dansk-norske flåten. Han er en av de norske sjøhelter som bør nevnes på linje med Cort Adeler og Tordenskjold. I Oslo (Huitfeldts gate) samt i Aarhus og Aalborg (Ivar Huitfeldts Gade) og Køge (Ivar Huitfeldtsvej)[2] har han fått gater oppkalt etter seg, og Danmarks største sjømilitære monument er reist over ham på Langelinie i København. Det danske søværnets nye store fregattklasse oppkalles også etter ham, Iver Huitfeldt-klassen.
| Iver Huitfeldt | |||
|---|---|---|---|
 Iver Huitfeldt fra Danske Stormænd fra de seneste aarhundreder av L F La Cour og Knud Fabricius | |||
| Født | 5. des. 1665[1] Halden Fredriksten festning | ||
| Død | 4. okt. 1710[1] (44 år) Køge Bugt | ||
| Beskjeftigelse | Kommandørkaptein | ||
| Far | Tønne Huitfeldt | ||
| Søsken | Henrik Jørgen Huitfeldt Hartvig Huitfeldt Christian Charlot Amalia Huitfeldt Margrete Tønnesdatter Huitfeldt til Sundsby | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Biografi rediger
Huitfeldt fikk grunnutdanning ved flåtebasen i København. Siden tjenestegjorde han i både den nederlandske og franske flåten. Fra 1692 var han kaptein og skipssjef i den dansk-norske flåten.
Under den store nordiske krig (1700 til 1721) ble Huitfeldt i 1704 utnevnt til kommandørkaptein og skipssjef på linjeskipet «Dannebroge». En av hans oppgaver var å rekruttere mannskap i Norge. Fra 1704 til 1709 var han sjef for orlogsverftet i Kristiansand. Han stod også for skipsbygging og -utrusting i Ertsvika nedenfor hans egen slektsgård Tronstad Gård i Hurum.
Huidtfeldt utmerket seg ved å redde den dansk-norske flåten under et svensk angrep ved å ofre sitt eget skip under slaget i Køge bukt. 4. oktober 1710 var Dannebroge satt i brann. De andre skipene i flotiljen klarte å trekke seg unna etter at Huitfeldt hadde latt ankeret gå. Dermed ble de ikke skadet i eksplosjonen som fulgte. Bare 9 av om lag 550 overlevde. Den danske flåten unngikk med dette et katastrofalt tap for svenskene.
Huitfeldt i litteraturen rediger
Mange diktere har priset Iver Huitfeldts innsats for sitt land. Knud Lyne Rahbek skrev Vort fædreland var alltid rikt på raske orlogshelte og B. S. Ingemann skrev det slik i diktet Vift stolt på Codans bølge, blodrøde Dannebrog: «Og flyver du mod himlen, i stolte luers favn; da nævn for stjernevrimlen, din høje Hvitfelds navn.»
Monumentet på Langelinie rediger
Monumentet på Langelinie er skapt i 1886 av arkitekten Vilhelm Dahlerup og billedhuggeren F.E. Ring. Brygger Jacobsen var hovedsponsor på prosjektet. Dahlerup har tegnet det 19 m høye monumentet og Ring modellerte skytsengelen Victoria Genus, medaljongene av Huitfeldt samt de øvrige ornamenter. Materialet til skytsengelen, medaljongene og annen bronseornamentering, er omsmeltede stykker fra Dannebroges kanoner. Kanonene stammer likeledes fra samme skip.
Referanser rediger
- ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Ivar Huitfeldt, Dansk Biografisk Leksikon-ID Ivar_Huitfeldt[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Historien bag navnet 1: Ivar Huitfeldtsvej». Køge Arkiverne. 25. april 2012. Besøkt 24. oktober 2023.
Litteratur rediger
- Norsk biografisk leksikon
- E. Briand de Crèvecoeur, Iver Huitfeldt : Hans Liv og Daad, Hirschsprung, 1947.
- Tor Jørgen Melien, "Iver Huitfeldt og slaget i Køge Bugt 1710", Oslo 2010