Italia ligger helt sør i Europa, omgitt av hav på tre kanter. Landet grenser i Nord til Østerrike, Frankrike, Slovenia og Sveits. I tillegg ligger San Marino og Vatikanstaten som enklaver inne i landet. Øst for Italia ligger Adriaterhavet og det Joniske hav, i sør og sørvest Middelhavet og i vest Tyrrenhavet.

Italias geografi
42°50′N 12°50′Ø
GrenserØsterrike 430 km
Frankrike 488 km
Vatikanstaten 3,2 km
San Marino 39 km
Slovenia 232 km
Sveits 740 km
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

301 230 km²
294 020 km²
7 210 km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste

Monte Bianco 4.810 moh
Middelhavet 0 m
Landegrenser1 932,2
Kystlinje7 600 km
NaturressurserKvikksølv, pottaske, marmor, svovel, noe naturgass og petroleumsforekomster, fisk, kull, jordbruksområder
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

31%
10%
15%
23%
21
Irrigert land27 100 km² (1993 est.)

Topografi rediger

Italia består i hovedsak av en stor halvøy (Appenninerhalvøya), formet som en støvel, som strekker seg inn i Middelhavet. Sammen med de to største øyene i Italia, Sicilia og Sardinia, skaper landet skiller mellom flere havområder, Adriaterhavet, Joniske hav, Tyrrenhavet og Det liguriske hav.

 
Satellittbilde av Italia

Fjellkjeden Appenninene utgjør ryggraden i Italia, og den strekker seg nordvestover til den møter Alpene. I nord former den en bue som skaper en grense til resten av det europeiske kontinentet. I dette området finnes også den store Posletten som dreneres av Italias lengste elv, den 652 km lange Po.

Av viktige sideelver til Po kan nevnes Dora Baltea (160 km), Sesia (138 km), Ticino (280 km), Adda (313 km), Oglio (280 km) og Mincio (194 km) som alle renner ned fra Alpene. Fra Apenninene renner Tanaro (276 km), Trebbia (115 km), Taro (126 km), Secchia (172 km), Panaro (148 km) mot Posletten.

Andre viktige elver i Italia er Tiber (Tevere) (405 km), Adige (410 km), Arno (241 km), Piave(220 km), Reno (212 km), Volturno (175 km), Tagliamento (175 km), Liri-Garigliano (158 km), Isonzo (136 km). Italia har også mange innsjøer, de fleste av dem i nord. Gardasjøen er den største med en overflate på 370 km². Ellers er Comosjøen (146 km²) og Maggioresjøen (212.5 km²) verdt å nevne. Sør-Italia har nesten ingen innsjøer.

Italias høyeste punkt er Mont Blanc (Monte Bianco) på 4 810 meter. Mer kjent er kanskje Italias to berømte vulkaner, den hvilende Vesuv (1 281 m) nær Napoli og den svært aktive Etna (3 326 m) på Sicilia.

Klima rediger

De første værobservasjonene i historien ble gjort i Italia av store vitenskapsmenn som Evangelista Torricelli, Galileo Galilei og andre, og det er mye forskjellig vær å observere i Italia. Landet strekker seg ut i Middelhavet og ligger midt i leia for lavtrykk som flytter seg rundt i havområdene. Når lavtrykkene flytter seg innover land gir de regn og tordenvær, men intensiteten varierer etter hvor man er i landet og når på året det er. Alpene og Appenninene har mer vinterlig vær, og er med på å skape lokale forskjeller i lavlandet. De hindrer også til dels værfronter fra Atlanterhavet å passere over landet.

Podalen som går på tvers av det nordlige Italia fra Torino til Venezia har størst klimaforskjeller i landet gjennom året. Sommeren her er varm, men av og til lummer med torden og kraftige regnbyger om ettermiddagen. September er som regel tørr og varm med mye fint vær før høsten blir fuktigere og kjøligere. Fra desember til februar er ofte dalen dekket av en kald tåke som kan ligge i dagevis. Østlige deler av Podalen er også utsatt for den kalde boravinden fra Øst-Europa. Vinterstid er det vanlig med både regn og snø gjennom dalen, men sjelden særlig kraftig. De østlige områdene av Podalen er tørrere enn de vestlige, og Venezia har for eksempel en gjennomsnittlig årsnedbør på 770 mm, mens Milano i vest har 1017 mm.

Nord for Podalen finner vi Alpene som har kjøligere og fuktigere vær, og i høyden her er det et alpint klima. Om vinteren kan det likevel være sol og klarvær i høyden, mens Podalen ligger dekket av tåke. I høyder på rundt 1500 m kommer det om vinteren rundt 50 cm snø hver måned. Aostadalen er den tørreste delen av Alpene, men vinternettene kan bli svært kalde. Om høsten kan det innimellom regne svært kraftig i de sørlige fjellsidene av Alpene, noe som kan føre til flom. Det kommer stort sett mer nedbør i den italinske delen av Alpene enn resten av fjellområdet.

Områdene sør for Podalen har middelhavsklima, og nordlige byer som Firenze og Pisa har om vinteren mye mildere vær og mer sol enn for eksempel Milano, og de har langt mindre tåke. Roma og Napoli har ennå mildere vintre. Somrene er bare litt varmere langs vestkysten av Italia enn i Podalen, mens Adriaterhavskysten sør for Bari, særlig rundt Tarantobukten, er blant de varmeste områdene i Italia. Andre varme områder er kysten rundt Det joniske hav, de aller sørligste områdene av Italia og Sicilia. Vinteren i de sørligste områdene er milde, men ofte fuktige med tordenvær. Høyereliggende strøk i Sør-Italia, som vulkanen Etna, kan av og til få overraskende kraftig snøfall om vinteren. Roma har en normal årsnedbør på 744 mm, mens Palermo på Sicilia har 512 mm.

Geografiske ytterpunkter rediger

Største byer (innbyggertall fra 1997):
Roma 2.650.300 innbyggere
Milano 1.303.900 innbyggere
Napoli 1.045.900 innbyggere

Største øyer:
Sicilia 25.708 km²
Sardinia 24.090 km²

Lengste elver:
Po 670 km
Adige 410 km
Tiber 405 km

Største innsjøer:
Gardasjøen 370 km²
Maggioresjøen 212 km²
Comosjøen 146 km²

Høyeste fjell:
Monte Bianco 4.810 moh
Monte Rosa 4.634 moh
Matterhorn 4.478 moh
Monte Gran Paradiso 4.061 moh

Største vulkaner:
Etna 3.323 moh
Vesuv 1.277 moh

Eksterne lenker rediger

  Commons finnes et atlas for Italia