Issoleie (Ranunculus glacialis) er en flerårig urt i soleiefamilien.

Issoleie
Nomenklatur
Ranunculus glacialis
L.
Populærnavn
issoleie[1]
(reinblom)
Klassifikasjon
Rikeplanteriket
Divisjonblomsterplanter
OrdenRanunculales
Familiesoleiefamilien
Slektsoleieslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
For fastlandet:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]
-----
For Svalbard:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[3]

Økologi
Habitat: høyfjell og tundra
Utbredelse: amfiatlantisk og i Alaska

Den er lav og nesten glatt. De nedre bladene har stilk og er tykke og runde i omriss, men samtidig dypt flikete. Stengelbladene er sittende og mindre flikete. Blomstene er store og sitter enkeltvis eller noen få sammen. Først på våren er kronbladene hvite, men senere blir de mer tulipanformete og får i tillegg en purpurrød farge. Begerbladene har purpurbrune hår. Planten vokser på naken steingrunn, morenerygger, rasmark og snøleier. Den vokser ofte sammen med fjellsyre.

Issoleie deles i to underarter, subsp. glacialis som finnes i områdene ved Nord-Atlanteren (amfiatlantisk), og subsp. alaskensis som vokser i Alaska. Ranunculus camissonis, som forekommer på begge sidene av Beringstredet, er nå skilt ut som en egen art. Subsp. glacialis vokser på Øst-Grønland, Island, Jan Mayen, Færøyene, Svalbard, langs den skandinaviske fjellkjeden i Norge, Sverige og Finland, noen få steder på Kolahalvøya, i Alpene og svært spredt i Pyreneene, Sierra Nevada og Karpatene. I Alpene vokser den opptil 4200 moh. på Finsteraarhorn.

I Norge er issoleie vanlig i hele fjellkjeden, men den er begrenset til høye nivåer og våte og kalde voksesteder. Den har høyderekorden for norske blomsterplanter med 2370 moh. på Galdhøpiggen. Klimaendringer som fører til overoppheting og gjengroing er en trussel mot arten. Den er vurdert som nær truet i Norsk rødliste for arter.

Issoleie ble i en periode skilt ut fra Ranunculus, og det vitenskapelige navnet Beckwithia glacialis ble brukt. Molekylærgenetiske studier plasserer derimot issoleie midt i Ranunculus, nært blant annet kvitsoleie. Både Artsdatabanken og Panarctic Flora regner derfor issoleie til Ranunculus.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. februar 2022. Besøkt 24. februar 2022. 
  2. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av issoleie Ranunculus glacialis som NT→VU for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av issoleie Ranunculus glacialis for Svalbard» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

 
Purpurrøde blomster på Kebnekaise