Israelske arabere er den vanligste betegnelsen på gruppen av palestinere som ble igjen innenfor staten Israels grenser etter krigen i 1948. Andre betegnelser på denne minoriteten er palestinske israelere, 1948-araberne og palestinere med israelsk statsborgerskap.

I 2018 utgjorde israelske arabere 20,9 % av den israelske befolkningen, eller 1.835.000 mennesker. Omkring 83% av de israelske araberne er muslimer, ca. 8% er kristne, mens ca. 8% er drusere.

Israelske arabere har fulle statsborgerlige rettigheter. Blant annet stemmer de ved valg til Knesset, hvor flere arabiske partier er representert. Likevel opplever mange israelske arabere diskriminering, noe som bl.a. er dokumentert av den israelske Orr-kommisjonen som ble satt ned av israelske myndigheter etter at 12 israelske arabere ble drept av politiet i sammenstøt i oktober 2000, og av det amerikanske utenriksdepartement (i Israel and the occupied territories. Country Reports on Human Rights Practices 2005, se lenke under).

Israelsk lov gir de fleste israelske arabere fritak fra å avtjene verneplikt (unntak er først og fremst drusere og beduiner, og israelske arabere kan også verve seg som frivillige). Dette medfører at israelske arabere går glipp av økonomiske og sosiale goder som er knyttet opp til avtjent verneplikt, og de har generelt små sjanser til å jobbe i private og offentlige virksomheter innen sikkerhetsrelaterte områder. Israelske arabere er også utelukket fra Det jødiske nasjonalfondet som disponerer 14% av landets dyrkbare jord, og politiske partier som utfordrer statens sionistiske grunnlag er ikke tillatt.

Demografisk er arabiske israelere overrepresentert innenfor de lavere sjikt, og både arbeidsløsheten og dødeligheten er høyere enn i resten av befolkningen. Et flertall av israelske arabere bor i den nordlige delen av landet, og Jerusalem er den byen som har flest arabiske innbyggere i landet. Nasaret er den største byen med arabisk flertall.

Se også rediger

Eksterne lenker rediger