Israel-lobbyen er en betegnelse som benyttes, først og fremst i USA, om ulike organisasjoner som påvirker eller forsøker å påvirke andre lands politikk til fordel for Israel. Begrepet benyttes hovedsakelig av kritikere av Israel eller av politikken som føres i forhold til Israel, men også til tider av medlemmer av lobbyen.

Organisasjoner og innflytelse rediger

American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) regnes som den mest innflytelsesrike organisasjonen innenfor Israel-lobbyen i dag. Tidligere medlem av Representantenes hus Paul Findley ga i 1989 ut en bok, They Dare to Speak Out, der han kritiserte Israel-lobbyens makt.

Statsviterne John Mearsheimer og Stephen Walt lanserte i 2006 en undersøkelse der de konkluderte med at Israel-lobbyen hadde stor makt over amerikansk utenrikspolitikk. Det har også blitt hevdet at Israel-lobbyen har stor påvirkning ved valg, blant annet har det vært hevdet at Cynthia McKinney to ganger har tapt primærvalg i Georgia på grunn av lobbyens påvirkning.[1], men det er også gitt andre forklaringer på McKinneys tap.[2]

Begrepsbruk rediger

Kritikere av begrepet «Israel-lobbyen», mener at det i flere sammenhenger brukes retorisk på en måte som minner om konspirasjonsteorier liknende Sions vises protokoller, slik for eksempel Haavard Koppang ble anklaget for da han skrev en kritisk kronikk i 2006.[3] Samtidig omtaler AIPAC seg selv som «Den amerikanske pro-Israel lobbyen»[4], og grunngir behovet for denne lobbyen med allmenne demokratiteoretiske betraktninger der lobbyvirksomhet anses som en positiv og til tider nødvendig komponent av demokratiet. Det er også pro-arabiske lobbygrupper som er aktive i USA, selv om disse ikke kan oppvise den samme styrken som Israel-lobbyen.[5]

I blant brukes begrepet den sionistiske eller den pro-sionistiske lobbyen. Andre, deriblant den israelske historikeren Avi Shlaim, benytter seg av begrepet den jødiske lobbyen.[trenger referanse]

Innflytelse rediger

Det er stor uenighet rundt hvor stor makt Israel-lobbyen har. Noam Chomsky har eksempelvis gått mot Mearsheimer og Walts påstander med den begrunnelsen at den politikken USA fører i Midtøsten ville de ført uavhengig av Israels vilje.[6] Statsviteren Eliot A. Cohen har hevdet at, dersom Israel-lobbyen var så mektig som kritikerne hevder, ville ikke hans jødiske sønn vært sendt til å krige i Irak. Alan Dershowitz, på sin side, mener at påstander om en mektig Israel-lobby bare er en fortsettelse av århundrers forsøk på å trekke jøders lojalitet i tvil.[7]

Utenfor USA rediger

Begrepet er ikke like mye brukt utenfor USA, men organisasjoner som American Jewish Committee, Anti-Defamation League og Simon Wiesenthal-senteret driver med lobby-virksomhet utenfor USA. [trenger referanse]

Blant annet da fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok boikott av Israel, ble dette vedtaket anklaget for å være anti-semittisk og derfor uakseptabelt,[8] og da Haavard Koppang skrev en kritikk av Israel-lobbyen skrev Simon Wiesenthal-senteret et brev til Handelshøyskolen BI der de ba om at Koppangs ansettelsesforhold ved instituttet burde vurderes.[9]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Jennifer Siegel (28. juli 2006). «Cynthia McKinney Targeted by the Israel Lobby, AGAIN!». Al-Jazeera. Arkivert fra originalen 30. mars 2007. Besøkt 18. august 2006. 
  2. ^ Goddar Taegan:McKinney Preparing Comeback Bid Arkivert 16. mai 2012 hos Wayback Machine.Politcal Wire, 23.april 2012
  3. ^ Haavard Koppang (13. november 2006). «USAs sterke Israel-lobby». Aftenposten.no. Besøkt 29. november 2006. 
  4. ^ Aipac. «What We’ve Recently Achieved». Aipac. Besøkt 18. august 2006. 
  5. ^ Mitchell Bard. «The Israeli and Arab Lobbies». Jewish Virtual Library. Besøkt 5. juni 2007. 
  6. ^ Noam Chomsky (28. mars 2006). «The Israel Lobby?». Z Net. Arkivert fra originalen 1. juli 2009. Besøkt 18. august 2006. 
  7. ^ Michael Massing (8. juni 2006). «The Storm over the Israel Lobby». The New York Review of Books. Besøkt 18. august 2006. 
  8. ^ Morten Levin (10. august 2006). «Kritikk av Israel - stat eller regime?». Dagbladet.no. Besøkt 18. august 2006. 
  9. ^ Simon Wiesenthal-senteret (27. november 2006). «Oslo II: Wiesenthal Centre Rebukes Norwegian Professor for Protocols-Style Conspiracy Theses in Oslo Daily Aftenposten». Simon Wiesenthal-senteret. Besøkt 29. november 2006. 

Eksterne lenker rediger