Ismail Samani (født 849 i Khorasan, død 907) var emir i Transoxiana 892–907 og i Khorasan 900–907. Han var en etterkommer av Saman Khoda som grunnla samanidedynastiet. På Samanis tid ble samanidene en maktfaktor.[1]

Ismail Samani
Tadsjikisk pengeseddel med portrett av Ismail Samani
Fødtjuni 849Rediger på Wikidata
Ferganadalen
Balkh
Død24. nov. 907Rediger på Wikidata
Bukhara
BeskjeftigelseMilitær leder Rediger på Wikidata
Embete
  • Emir of Samanid state (892–907) Rediger på Wikidata
FarAhmad ibn Asad
SøskenNasr I
BarnAhmad Samani
GravlagtSamanid Mausoleum

Ismail Samani-mausoleet i Bukhara

Under sin bror Nasr’s styre ble Samani sendt for å ta kontroll over Bukhara som hadde blitt ødelagt og plyndret av styrker fra Khwarazm. Innbyggerne i Bukhara tok godt imot Samani og så på ham som en som kunne bringe stabilitet. Det ble uenighet mellom Nasr og Samani om fordeling av skattepenger. Det ble kamp og Samani vant. Selv om han tok kontroll over landet, så fjernet han ikke sin bror, men ble værende i Bukhara. Dette gjorde han fordi Nasr var blitt innsatt som hersker av Transoxiana av kalifen, og dermed var Nasr i kalifens øyne den rettmessige hersker i området. Dessuten gjorde saffaridene i Sistan krav i Transoxiana, og hvis Nasr ble fjernet ville det ha gitt saffaridene et påskudd til invasjon. Ismail Samani fortsatte derfor å anerkjenne Nasr som hersker inntil hans død i 892, og først da tok Somoni offisielt makten.

Ismail var aktiv både i nord og øst, og økte samanidenes innflytelse og sin kontroll blant annet over områdene Kirman, Sistan og Kabul.[2] Det ble sagt at han gjorde hovedstaden, Bukhara, til en av Islams fineste byer.[3]

I 893 tok Samani byen Taraz, hovedstaden til Qarluq-tyrkerne. Antageligvis var det samme året som han gjorde ende på Ustrushana-dynastiet. Under hans styre ble landet utvidet.

Selv etter sin brors død ble ikke Ismails styre i Bukhara anerkjent av kalifen. Saffaridenes hersker Amr-i Laith ba kalifen Al-Mu'tadid om å bli innsatt som hersker over Transoxiana. Kalifen sendte Ismail et brev hvor han ba Ismail om å kjempe mot Amr-i Laith og saffaridene. Ifølge brevet betraktet kalifen Ismail som den rette hersker over Khorasan.[4]

Slaget ble utkjempet i Balkh (nord i Afghanistan) våren 900. Samani hadde 20 000 menn til hest mens saffaridenes kavaleri hadde 70 000.[5] I tillegg hadde saffaridene bedre utrustning. Til tross for kraftige kamper, så ble Amr tatt til fange da noen av hans menn byttet side. Ismail sendte Amr til kalifen.[6] Som belønning fikk han Khorasan, Tabaristan, Rayy og Isfahan.

Ismail Somoni benyttet seg av kalifens tilbud og sendte en hær til Tabaristan som da var kontrollert av Zavdidene. Samanidene nedkjempet zavdidene og drepte deres hersker, men da gjorde Ismails general Muhammad ibn Harun opprør. I 901 ledet Ismail en hær mot Tabaristan og tvang Muhammad til å flykte til Dailam. Samanidene fikk dermed kontroll over regionen. Selv om Ismail fortsatte å sende gaver til kalifen slik skikken var, så betalte han aldri skatter. Egentlig var han en uavhengig hersker, selv om han aldri tok en høyere tittel enn emir.

Ismail døde i 907 og ble etterfulgt av sin sønn Ahmad, og ble gravlagt i Bukhara.

Både valutaen (somoni) og det høyeste fjellet (Pik Ismail Samani) i Tadsjikistan er oppkalt etter Ismail Samani.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopaedic Survey of Islamic Culture av Mohammad Taher, side 84.
  2. ^ Tabaḳāt-i-nāsiri: a general history of the Muhammadan dynastics of Asia, av Minhāj Sirāj Jūzjānī. Side 31.
  3. ^ Atlas of the year 1000 av John Man, side 78
  4. ^ The book of government, or, Rules for kings: the Siyar al-Muluk, or, Siyasat-nama of Nizam al-Mulk, Niẓām al-Mulk, Hubert Darke, side 18-19
  5. ^ History of Islam (Vol 3) av Akbar Shah Najeebabadi, side 330
  6. ^ Ibn Khallikan's biographical dictionary av Ibn Khallikān, side 328