Islandshest

Islandshesten (Equus ferus caballus) er en hesterase som er utviklet på Island, og som er etterkommer av hester og ponnier som ble brakt til øya i vikingtiden. Det er en hestetype med flere fargevarianter og som kjennetegnes for sin særegne gangart tølt, som er nesten like rask som galopp, men stødigere. Ifølge prof. Arne Emil Christensen var hestene som ble funnet i Osebergskip graven er svært like islandshesten.^{[trenger referanse]} Siden middelalderen har islendingene hegnet om denne hesterasen og dens urgener. Ingen andre hesteraser er lovlige på Island. Den er svært hardfør og veldig populær i USA og Europa. Vinner mange distanseritt i konkurranse med andre hesteraser. Hester som kommer fra Island kan bli plaget med eksem fordi deres immunsystem ikke er tilpasset insektslivet på kontinentet. Det er en uskrevet regel om at hestene får islandske navn, det syndes en del mot dette, også på Island. Hestene utenfor Island blir ofte avlet frem med større mankehøyde enn på Island. Det norrøne folket foretrakk islandshesten til ridning og fjordingen som kløv/kjøre og trekkhest.

Laxnes Horse Farm. Island

Fakta

Rasen stammer fra tidlig vikingtid og er en av de eldste i verden. Over mer enn tusen år har rasen utviklet seg til å bli svært hardfør og kan klare seg i svært kaldt klima.

De fleste raseregistre tillater alle farger. Rasen viser et stort antall fargevariasjoner, deriblant brun, fuks, sandfarget, blakk, skimmel, palomino, sort, og tofarget i hvitt/svart og hvitt/brunt. Genetisk hvite islandshester forekommer svært sjelden, men de fleste former for uttynningsgen eksisterer, deriblant kremgen og blakkgen. Flere registre navngir over hundre fargevarianter.

Islandshesten måler vanligvis mellom 120 og 150 cm i mankehøyde, men kan bli høyere. Dette tillates også av registre. Av gemytt er de fleste rolige og følsomme, og lette å håndtere. Raseeksemplarer kan oppnå særdeles høy alder, og kan ofte ris i en alder av oppmot 30 år. De egner seg godt til fulltids utegang i Norge, grunnet sin svært tykke vinterpels. Grunnet hardt klima på Island er de svært hardføre og lettforede, dertil tilhører en predisposisjon mot forfangenhet.

Islandshesten regnes vanligvis ikke som en ponni. Grunnene til dette er varierte. De er blant annet bygget for å kunne bære et voksent menneske uten problemer. I tillegg finnes det intet ord for ponni på det islandske språket.

Historie

Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil (Se Landnåmstiden). Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hesterase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa.

Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski-hesten, og nært de norske Fjording og Nordlandshest/lyngshest Det er delte meninger om hvorvidt Shetlandsponni har bidratt til rasen for tusen år siden.

Det var nettopp på grunn av de vanskelige levevilkårene at denne hesten utviklet seg til å bli så hardfør. Naturkatastrofer har i århundrer nesten klart å ta knekken på bestanden, og i 1780 var det et stort vulkanutbrudd på øya. Bare 8400 hester overlevde, men allerede i 1804 hadde bestanden tatt seg opp til 26 000 hester igjen.

Antagelig skjedde ikke import av hester til Island etter 1200-tallet. Det eneste unntaket er et isolert og mislykket eksperiment på begynnelsen av 1900-tallet av en norsk fjording. Det er en oppfatning om at islendingene vedtok ved lov et forbud av import av hester, antagelig en gang på 1200-tallet, men det finnes intet dokument som beviser dette. Den eneste loven som kan bevises på forbud av import går tilbake til 1882. Grunnen var å bevare rasen ren og fri for sykdommer. Denne loven eksisterer fremdeles, og islandshester som blir eksportert fra Island, kan aldri vende tilbake. Det vil si at de som deltar i konkurranser i utlandet, for eksempel EM og VM, aldri kan ta med hesten sin tilbake til Island.^{[trenger referanse]}

Gangartene

Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt og pass. Tølt er en firetaktig gangart, og pass er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein, og er derfor en veldig behagelig gangart å ri. I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt. Pass blir mest brukt til konkurranse, og da over strekninger mellom 100 og 250 meter.

Konkurranse

Det er egne konkurranser for islandshest og det er mange disipliner for både 4 og 5-gjengere. Forskjellen på en 4 og 5-gjenger er at 4-gjengeren har skritt, trav, galopp og tølt og en femgjenger har de samme gangartene, men pass i tillegg. Det er egne konkurranser for 4 gjengeren og for femgjengeren og de kalles 4-gang(V1) og 5-gang. Rytteren viser alle gangartene på en ovalbane og får karakter for fremførelsen av hver gangart. Det er 3 eller 5 dommere på banen og de dømmer hver gangart etter følgende kriterier: takt, tempo, form og bevegelser, dommeren ser også på helhetsbildet, ridningen til rytteren, utstyr og samspill. Ved tøltkonkurranse(T1) vises sakte tølt, tølt med tempovekslinger på langsidene og til slutt hurtigtølt. En annen type tølt konkurranse er T2 (tølt på løse tøyler), her vises først fritt valgt tempo tølt, deretter sakte tempo tølt, og til slutt tølt på løse tøyler. Passdisiplinene er PP1 (stilpass) P1 (250 meter pass) P3 (150 m pass) P2 (speedpass). Stilpass er bedømmning av gangarten pass på langstrekke(passbane) som har markerte punkter for hvor bestemte oppgaver skal gjennomføres. Først kommer man inn i et område som kalles for «trakta». Du kan tølte eller trave inn i trakta og deretter fatte galopp inne i trakta. Neste steg er at hesten skal «legges» i pass og det er viktig at den er lagt i pass før man kommer til et markert punkt etter trakta, og deretter er det ønskelig at hesten ligger godt i pass i 150 m før man skal ta nedtakning til tølt. Det bedømmes for leggningen fra galopp til pass, passkvaliteten og nedtakning.

Anvendelse

Islandshesten brukes til ridning og kjøring, samt til konkurranser innen gangartsridning og passløp (pass er den raskeste gangarten). I tillegg er den en ypperlig turhest for ridning i naturen.

I konkurransesammenheng skal rytteren vise frem hestens gangarter. Hesten har enten fem eller fire gangarter. En skal vise frem det beste i hesten, og får bedømmelse ut ifra det som blir vist. Det dømmes ut ifra, takt, tempo, form, med mere.

En rir rundt på en ovalbane, der dommerne sitter i midten. Det er en karakterskala fra 0 til 10, der 10 er beste karakter. I Norge er det et aktivt miljø, der det om sommeren arrangeres mange stevner. Hver år arrangeres det norgesmesterskap, og annethvert år VM og nordisk mesterskap.

Det er to konkurranseformer, gædingakeppni og sport. Det er forskjellige disipliner innenfor; tølt, 5-gang og 4-gang. Det er delt inn i aldersklasser.

Eksterne lenker

Wiktionary: Islandshest – ordbokoppføring

• islandshest.no Arkivert 1. desember 2005 hos Wayback Machine.
• Islandshestsenteret på Sørlandet Arkivert 17. januar 2007 hos Wayback Machine.
• ishest.no – Nettsted for islandshest
• - Bilder fra stevner Arkivert 18. juni 2008 hos Wayback Machine.