Islamsk kunst er en bred betegnelse på den kunsten som hovedsakelig er skapt av muslimer, influert av de islamske kulturer i ulike muslimske land. Islamsk kunst omfatter kunstverk som er produsert fra Hija-perioden (ca. 622 e.Kr.) til 1800-tallet innenfor et område som strekker seg fra Spania og Marokko til Indonesia.

Dekorativ, geometrisk og ikke-figurativ islamsk kunst i flisarbeider fra midten av 1500-tallet på Klippemoskéen i Jerusalem.

Slike kunstneriske verker inkluderer arkitektur, malerier, kalligrafi, keramikk og metallarbeider. Den som karakteriserer islamsk kunst er ofte definert av filosofene og åndsretninger innenfor de muslimske tradisjoner. Selv om all islamske kunstverk er skapt av teknikker og filosofi som er avledet fra den islamske tankeverden, er ikke islamsk kunst nødvendigvis religiøs i sin bruk eller betydning. Ofte er temaene i disse arbeidene fullstendig verdslig i sin natur.

Sentralt i islamsk kunst rediger

Islamsk kunst, en del av islamske studier, har gjennom historien vært hovedsakelig abstrakt og dekorativ som portretterer geometriske, blomstrete, «arabisk stil», smidige spiraler, og kalligrafisk formgivning. Ulik den sterke tradisjonen av å avbilde det menneskelige legeme i kristen kunst, er det en hovedregel i de fleste muslimske land å ikke inkludere beskrivelse av menneskelige vesener. Det er spesielt riktig for tidlig islamsk-arabisk kunst. Mangelen på portretter har sin årsak i den faktum at islam i sin tidligste fase forbød avbildninger av menneskelige vesener, spesielt profeten Muhammed. Det grunnes i at muslimer tror at avbildninger av profeten vil forføre til idolisering av det samme. Forbudet mot avbildning av mennesker kalles for anikonisme (dyrkelse av symbolske objekter framfor avbildning av guddom). Det er spesielt uvanlig å finne avbildninger av den menneskelige form i moskeer. I løpet av de siste to århundrene, spesielt etter at kontakten med den vestlige verden har økt, har dette forbudet (utenfor moskeene) blitt avlempet i sådan grad at kun ortodokse muslimer avviser avbildninger av mennesker.

Islamsk kunst er vanligvis sentrert rundt Allah, og ettersom Allah ikke kan bli representert av bilder – «Selv om tror ham er, er han ikke», benyttes geometriske mønstre isteden. Mønstrene er tilsvarende til den arabiske stil som innebærer geometrisk form, men ikke nødvendigvis brukt for å uttrykke ordens og naturens idealer.

Kalligrafi rediger

 
Tyrkisk Celi Diwani (Al Jali) skrift.

Det religiøse forbudet mot å tegne eller male mennesker når Koranen skal høyaktes har ført til at islamske kunstnere har utviklet arabisk kalligrafi til en egen kunstform. Kalligrafer har lenge trukket ordspråk og sitater fra Koranen og omdannet disse til en egen blomstrete kunstform for uttrykke den skjønnhet de har oppfattet fra Koranens vers.

Noen eksempler på arabisk kalligrafiske stiltrekk:

Se også rediger

Eksterne lenker rediger