Islamsk kosmologi

Islamsk kosmologi er den kosmologi som finnes i den muslimske verden. Den er hovedsakelig avledet av Koranen, Hadith, Sunna og nåværende Islamske såvel som før-islamske kilder. Koranen selv nevner syv himler og et omfattende univers som opprettholdes av Allah.

Islamsk tenkning inndeler kosmos to kategorier. Det «usette univers» (arabisk: عالم الغيب, Aalam-ul-Ghaib) er uforståelig for mennesker generelt, har egenskaper som er ukjente for oss, og inkluderer Allah, engler, paradis, helvete, syv himler og Al-Arsh (Guds trone). Det observerbare univers (arabisk: عالم الشهود, Alam-ul-Shahood) kan oppfattes gjennom de fem sanser og instrumenter som bygger på disse. Koranen sier: «Allah er han som er den eneste Gud, og som kjenner det usette og observerte».

Hensikten med skaperverket er at Gud skal bli kjent, bli oppdaget av mennesker. Før skapelsen var Allah bare kjent for seg selv, ettersom intet annet enn han eksisterte. Det var en del av hans store plan at Allahs 99 attributter skulle fullbyrdes gjennom skapte vesener. Allah kan bli kjent gjennom åpenbaringer eller gjennom former for tenkning. I det sistnevnte tilfellet blir han kjent for menneskene gjennom Islams profeter.

Litteratur

• Ali, Maulana Muhammad, The Holy Qur'an: Text, ISBN 0-913321-11-7
• Baker, A.; Chapter, L. (2002), «Part 4: The Sciences» , in Sharif, M. M., «A History of Muslim Philosophy», Philosophia Islamica 
• Briffault, Robert (1938), The Making of Humanity 
• Dallal, Ahmad (1999), «Science, Medicine and Technology», i: Esposito, John, The Oxford History of Islam, Oxford University Press, New York 
• Daryabadi, Abdul Majid (1941), The Holy Qur'an, English Translation, 57, Lahore
• Duhem, Pierre (1908, 1969), To Save the Phenomena: An Essay on the Idea of Physical theory from Plato to Galileo, University of Chicago Press, Chicago 
• Gill, M. (2005), Was Muslim Astronomy the Harbinger of Copernicanism?, arkivert fra originalen on 2008-01-02, https://web.archive.org/web/20080102034220/http://www.chowk.com/articles/9489, besøkt 2008-01-22  Arkivert 2. januar 2008 hos Wayback Machine.
• Huff, Toby (2003), The Rise of Early Modern Science: Islam, China, and the West, Cambridge University Press,  
• Langermann, Y. Tzvi, ed. and trans. (1990), Ibn al-Haytham's On the Configuration of the World, Harvard Dissertations in the History of Science, New York: Garland,  
• Marmura, Michael E. (1965), «Review: An Introduction to Islamic Cosmological Doctrines. Conceptions of Nature and Methods Used for Its Study by the Ikhwan Al-Safa'an, Al-Biruni, and Ibn Sina by Hossein Nasr», Speculum 40 (4): 744–746,  
• Nasr, Hossein (1993), An Introduction to Islamic Cosmological Doctrines: Conceptions of Nature and Methods Used for Its Study by the Ikhwan Al-Safa, Al-Biruni, and Ibn Sina, State University of New York Press
• Nasr, H. (1st edition in 1964, 2nd edition in 1993), An Introduction to Islamic Cosmological Doctrines (2nd utgave), 1st edition by Harvard University Press, 2nd edition by State University of New York Press,  
• Pickthall, Marmaduke, The Glorious Qu'ran, ISBN 1-879402-51-3
• Ragep, F. Jamil (2001a), «Tusi and Copernicus: The Earth's Motion in Context», Science in Context (Cambridge University Press) 14 (1-2): 145–163 
• Ragep, F. Jamil (2001b), «Freeing Astronomy from Philosophy: An Aspect of Islamic Influence on Science», Osiris, 2nd Series 16 (Science in Theistic Contexts: Cognitive Dimensions): 49–64 & 66–71,  
• Ragep, F. Jamil; Teresi, Dick; Hart, Roger (2002), Ancient Roots of Modern Science, Talk of the Nation (National Public Radio discussion; astronomy is discussed in the first fifteen-minute segment), http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=885213, besøkt 2008-01-22 
• Rashed, Roshdi (2007), «The Celestial Kinematics of Ibn al-Haytham», Arabic Sciences and Philosophy (Cambridge University Press) 17: 7–55,  
• Rosen, Edward (1985), «The Dissolution of the Solid Celestial Spheres», Journal of the History of Ideas 46 (1): 13–31,  
• Sabra, A. I. (1998), «Configuring the Universe: Aporetic, Problem Solving, and Kinematic Modeling as Themes of Arabic Astronomy», Perspectives on Science 6: 288–330 
• Saliba, George (1979), «The First Non-Ptolemaic Astronomy at the Maraghah School», Isis 70 (4): 571–576,  
• Saliba, George (1980), «Al-Biruni», i: Strayer, Joseph, Dictionary of the Middle Ages, 2, Charles Scribner's Sons, New York 
• Saliba, George (1981), «Review: Geschichte des arabischen Schriftiums. Band VI: Astronomie bis ca. 430 H by F. Sezgin», Journal of the American Oriental Society 101 (2): 219–221,  
• Saliba, George (1994a), «Early Arabic Critique of Ptolemaic Cosmology: A Ninth-Century Text on the Motion of the Celestial Spheres», Journal for the History of Astronomy 25: 115–141 
• Saliba, George (1994b), A History of Arabic Astronomy: Planetary Theories During the Golden Age of Islam, New York University Press,  
• Saliba, George (1999), Whose Science is Arabic Science in Renaissance Europe?, Columbia University, http://www.columbia.edu/~gas1/project/visions/case1/sci.1.html, besøkt 2008-01-22 

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.