Isabelle Adjani (født 27. juni 1955 i Paris) er en fransk skuespiller.[14]

Isabelle Adjani
FødtIsabelle Yasmine Adjani
27. juni 1955[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
17. arrondissement (Frankrike)[5][6]
BeskjeftigelseFilmskuespiller, teaterskuespiller, sanger, skuespiller, fjernsynsskuespiller, ansvarlig produsent, script supervisor, samprodusent Rediger på Wikidata
Embete
  • Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes (1997–1997) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCours Florent[7]
Partner(e)Bruno Nuytten
Daniel Day-Lewis (19891995)
Warren Beatty
Stéphane Delajoux (20042009)
FarMohammed Chérif Adjani
MorEmma Augusta Adjani
BarnBarnabé Nuytten
Gabriel Kane Day-Lewis
NasjonalitetFrankrike[8][9][10]
Medlem avComédie-Française
Utmerkelser
17 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2014)[11]
Prix du Syndicat de la critique (1973) (for: The School for Wives)
Prix Suzanne Bianchetti (1974)
National Board of Review Award for Best Actress (1975) (for: Historien om Adele H.)
New York Film Critics Circle Award for Best Actress (1975) (for: Historien om Adele H.)
National Society of Film Critics Award for Best Actress (1975) (for: Historien om Adele H.)
David di Donatello-prisen for beste utenlandske kvinnelige skuespiller (1976) (for: Historien om Adele H.)
Cartagena Film Festival (1976)
Bambi-prisen (1978) (for: Historien om Adele H.)
Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1981) (for: Possession, Quartet)
César for beste kvinnelige hovedrolle (1982)
Fantasporto (1983)
Globes de Cristal Award (2010) (for: La journée de la jupe)
Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (2010) (for: La journée de la jupe)
Ridder av Æreslegionen (2010)[12]
Prix de la laïcité (2010)[13]
Sølvbjørnen for beste skuespillerinne (1989) (for: Camille Claudel)
Aktive år1970
Nettstedhttps://www.isabelleadjani.fr
IMDbIMDb

Hennes far var av algerisk-tyrkisk opprinnelse, mens moren var tysk.

Hun debuterte som filmskuespiller i en mindre rolle i sommerferien da hun var fjorten år, og fortsatte å spille inn film i sommerferiene i resten av skoletiden. Hun opptrådte på TV og med teatergrupper på landsbygda inntil hun i 1972 ble medlem av Comédie-Française. Hun fikk strålende kritikker for sitt spill i stykker av Molière og Federico García Lorca – hun ble kalt «sin generasjons største fenomen».[trenger referanse] Comédie-Française tilbød henne en tjueårskontrakt, men hun takket nei, da hun mente det ville minske mulighetene hennes utenfor teateret.

Hun takket i stedet ja til å spille tittelrollen i François Truffauts film Historien om Adele H.. Rollen i denne filmen som Victor Hugos datter ble hennes store gjennombrudd. For denne prestasjonen ble hun nominert til en Oscar.

Blant andre filmer merker man seg Leieboeren (1976), Camille Claudel (1988), Dronning Margot (1994) og En djevelsk plan (1996).

Filmografi i utvalg rediger

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118846108, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 6887[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Prabook, Prabook-ID 276789[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 175160[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.filmous.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.coursflorent.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 25. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.culture.gouv.fr, NOR MCCA1402164A, besøkt 9. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.laicite-republique.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Store norske leksikon» (norsk). Besøkt 31. januar 2019. 

Eksterne lenker rediger