Wikipedia

Isaac Asimov

amerikansk forfatter og forsker

Isaac Asimov (1920-1992), opprinnelig russisk navn Исаак Юдович Озимов – Isaak Judovitsj Ozimov – men nå kjent på russisk som Айзек Азимов – Ajzek Azimov, var en russiskfødt amerikansk forfatter og professor i biokjemi. Han er kjent for sin science fiction og sine populærvitenskapelige bøker.

Isaac Asimov
FødtИсаáк Ази́мов
2. jan. 1920[1][2][3]Rediger på Wikidata
Petrovichi (Sovjet-Russland, Klimovichskiy Uyezd)[4][5][6][7]
Død6. apr. 1992[8][9][1][10]Rediger på Wikidata (72 år)
Manhattan
BeskjeftigelseBiokjemiker, romanforfatter, prosaforfatter, selvbiograf, science fiction-forfatter, vitenskapsskribent, sakprosaforfatter, universitetslærer, journalist, manusforfatter, skribent, krimforfatter
Utdannet vedColumbia University (–1939)[7]
Columbia School of Engineering and Applied Science
Columbia University School of General Studies
Boys and Girls High School
Boys High School
EktefelleJanet Asimov (1973–1992)
Gertrude Asimov (1942–1973)
SøskenStanley Asimov
BarnRobyn Asimov[11]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetSovjet-Russland
USA[12]
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
MorsmålJiddisch
SpråkEngelsk,[13][14][15][16] jiddisch
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
27 oppføringer
Hugo Award (1963)
James T. Grady-James H. Stack Award for Interpreting Chemistry (1965)
Hugo Award (1966) (for: Foundation Trilogy)
Årets humanist (1984)
Edward E. Smith Memorial Award (1967)
Nebula Award for Best Novel (1972) (for: The Gods Themselves)
Locus Award for Best Novel (1973) (for: The Gods Themselves)
Hugo-prisen for beste roman (1973) (for: The Gods Themselves)
Klumpke-Roberts-prisen (1975)
Nebula Award for Best Novelette (1976) (for: The Bicentennial Man)
Locus Award for Best Novelette (1977) (for: The Bicentennial Man)
Hugo Award for Best Novelette (1977) (for: The Bicentennial Man)
Locus Award for Best Science Fiction Novel (1983) (for: Foundation’s Edge)
Hugo-prisen for beste roman (1983) (for: Foundation’s Edge)
Damon Knight Memorial Grand Master Award (1987)
Locus Award for Best Short Story (1987) (for: Robot Dreams)
Hugo Award for Best Novelette (1992) (for: Gold)
Hugo Award for Best Related Work (1995)
Retro Hugo Award (1996)
Cosmos 2000 Award (1985) (for: The Robots of Dawn)
Science Fiction and Fantasy Hall of Fame (1997)
Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Retro Hugo Award for Best Novelette (2018) (for: Keiserrikets fall)
Retro Hugo Award for Best Short Story (2016) (for: Robbie)
Ditmar Award
Great Immigrants Award (2006)[17][18]
PseudonymDr. A, Paul French, George E. Dale
PeriodeGolden Age of Science Fiction
SjangerScience fiction
Emne(r)Science fiction, nanoteknologi, virus, kryptografi
Debut«Little Brothers»[19]
Debuterte1934
Aktive år1934–1992
Notable verkFoundation-serien, robotserien, Nightfall, The Intelligent Man's Guide to Science, Jeg, robot, The Bicentennial Man, The Gods Themselves
Påvirket avClifford D. Simak, H.G. Wells, Stanley G. Weinbaum
Nettstedhttp://www.asimovonline.com/
IMDbIMDb
Signatur
Isaac Asimovs signatur
Isaac Asimov på Commons

Asimov skrev og redigerte over 500 bøker og har bøker i ni av ti hovedkategorier i Deweys desimalklassifikasjon (mangler kun 100-kategorien, «Filosofi»).[20] Asimov er anerkjent som en mester av science fiction og var, sammen med Robert A. Heinlein og Arthur C. Clarke, ansett som en av de "Tre Store" science fiction-forfatterne mens han levde.[21] Asimovs mest kjente bøker er Foundation-serien og Robot-serien. Han koblet disse og sin Galactic Empire-serie sammen i et forenet "fremtidig univers" på samme måte som Robert A. Heinlein og tidligere Cordwainer Smith og Poul Anderson. Asimov skrev mange noveller, blant dem Nightfall, som i 1964 ble utvalgt av Science Fiction Writers of America som den beste science fiction-novellen noensinne, en tittel mange fortsatt holder høyt. Asimov skrev også krimgåter, fantasy samt bøker for ungdom med Lucky Starr-serien under pseudonymet Paul French.

Mesteparten av Asimovs populærvitenskapelige bøker forklarer vitenskapelige konsepter på en historisk måte og går tilbake til en tid da den typen vitenskap var på det enkleste nivået. Han beskriver ofte nasjonalitet, fødselsdato og dødsdato for alle vitenskapsfolkene han nevner, så vel som etymologier og uttale for tekniske begreper. Eksempler er Asimov's Guide to Science, Understanding Physics, og Asimov's Chronology of Science and Discovery.

Asimov var i lengre tid medlem og visepresident av Mensa International, om enn noe motvillig; han beskrev noen av medlemmene av organisasjonen som «brain-proud and aggressive about their IQs».[22] Han hadde mye større glede av å være president av American Humanist Association. Asteroiden 5020 Asimov, tidsskriftet Asimov's Science Fiction, og to forskjellige Isaac Asimov-priser er oppkalt til hans ære.

Biografi rediger

Asimov ble født på et tidspunkt mellom 4. oktober 1919 og 2. januar 1920 i Petrovichi shtetl i Smolensk oblast, Sovjet-Russland (nå Mahilyow Provins, Belarus). Foreldrene hans, Anna Rachel Berman Asimov og Judah Asimov, tilhørte en jødisk familie av møllere. Fødselsdagen hans er usikker på grunn av forskjellene mellom den gregorianske og jødiske kalenderen og mangel på offisielle dokumenter. Asimov feiret selv 2. januar. Familiens navn stammer fra озимые (ozimiye), et russisk ord for vinterkorn som hans tipp-oldefar handlet med. Familien hans utvandret til USA da han var tre år gammel. Fordi foreldrene hans alltid snakket jiddisch og engelsk med ham, lærte han aldri russisk. Asimov vokste opp i Brooklyn, New York og lærte seg selv å lese da han var fem år gammel. Foreldrene hans eide flere godteributikker og alle i familien arbeidet sammen i disse. Butikkene solgte science fiction ukeblader og Asimov leste dem. Da han var omkring elleve år gammel begynte han å skrive sine egne historier, og da han var 19 år solgte han dem til science fiction ukeblader. John W. Campbell, som da var redaktør for Astounding Science Fiction, var en stor innflytelse og ble senere en god venn.

Asimov fikk grunnutdannelsen i de offentlige skolene i New York City, inkludert Boys' High School, i Brooklyn, New York. Etter det studerte han ved Columbia University, og fikk bachelorgrad i 1939. Senere gjenopptok han studiene og fikk doktorgrad i biokjemi i 1948. I mellomtiden arbeidet han i tre år under andre verdenskrig som sivil ansatt ved Philadelphia Navy Yard Naval Air Experimental Station. Etter krigen ble han oppkalt til verneplikt i U.S. Army der han tjenestegjorde i ni måneder før han ble dimittert. I løpet av den korte tiden i militært ble han korporal på grunn av sine evner med skrivemaskinen og unngikk såvidt å delta i atombombeforsøkene i 1946 på Bikini Atollene.

Etter han ble ferdig med doktorgraden ble han ansatt på Boston University School of Medicine. Fra 1958 arbeidet han ikke lenger som instruktør i og med at han arbeidet som forfatter på heltid (inntektene fra bøkene hans var allerede høyere lønnen fra universitetet). Siden han hadde tenure, fikk han beholde tittelen som associate professor og i 1979 ble han forfremmet til full professor av biokjemi på grunn av sitt forfatterskap. Asimovs personlige papirer fra 1965 og fremover er arkivert hos universitetets Mugar Memorial Library. Han donerte alle dokumentene til biblioteket etter ønske av kurator(her: sjefsbibliotekar) Howard Gottlieb. Samlingen fyller 464 bokser på 71 meter med bokhylleplass.

Asimov giftet seg med Gertrude Blugerman (1917, Canada–1990, Boston) 26. juli 1942. De fikk to barn sammen, David (f. 1951) og Robyn Joan (f. 1955). De separerte seg i 1970 og skilte seg i 1973. Senere samme år giftet Asimov seg med Janet O. Jeppson.

Asimov var en claustrofil person; han likte små, stengte rom. I det første bindet av selvbiografien erindrer han et barndomsønske om å eie en kiosk i undergrunnsbanen i New York City der han kunne isolere seg fra omverdenen og lytte på togene som kjørte forbi mens han leste.

Asimov hadde flyskrekk og fløy kun to ganger i hele livet, en gang i forbindelse med en forretningsreise på grunn av arbeidet ved Naval Air Experimental Station, og en gang da han reiste hjem fra militærleiren i Oahu i 1946. Han reiste sjelden lange avstander, delvis på grunn av at flyskrekken gjorde lange reiser mer komplisert. Denne fobien var brukt i flere av bøkene hans, for eksempel «Wendell Urth mysteriene» og Robot-romanene med Elijah Baley.

Senere i livet fant han ut at han likte å reise på cruiseskip og ved flere anledninger ble han en del av «underholdningen» på disse, ved å holde flere vitenskapelige taler om skip som RMS Queen Elizabeth 2. Asimov var en veldig underholdende og populær taler. Han hadde en veldig god sans for tid; han brukte aldri en klokke, men for det meste talte han presis den tiden han var gitt. Asimov var en stamfigur ved science fiction-kongresser, hvor han var hyggelig og imøtekommende. Han svarte tålmodig på titusenvis av spørsmål og andre henvendelser i 9 000 postkort[23] og likte å skrive autografer.

Han var gjennomsnittlig høy, kraftig bygd, med kinnskjegg og en distinkt Brooklyn-jiddisch dialekt. Hans fysiske kondisjon var veldig dårlig. Han lærte aldri å svømme eller sykle; men han lærte å kjøre bil etter at han flyttet til Boston. I humorboken Asimov Laughs Again, beskriver han trafikken i Boston som et "anarki på hjul." Han beskrev sin kjærlighet for bilkjøring i science fiction historien 'Sally' som handlet om robotbiler.

Asimov deltok i organisasjoner dedikert til operettene til Gilbert og Sullivan og i The Wolfe Pack [1], som er en gruppe fans av Nero Wolfe mysterier som ble skrevet av Rex Stout. Han var et ledende medlem av Baker Street Irregulars som er den ledende Sherlock Holmes fanklubben. Fra 1985 til han døde i 1992 var han president av American Humanist Association; han ble fulgt av vennen Kurt Vonnegut. Han var en nær venn av Gene Roddenberry som er mest kjent som skaperen av Star Trek og fikk screen credit i filmen Star Trek: The Motion Picture som takk for råd han ga under produksjonen av filmen.

Asimov døde 6. april 1992. Han etterlot sin andre kone, Janet, og to barn fra det første ekteskapet. Ti år etter hans død avslørte Janet Asimov i Asimovs selvbiorafi It's Been a Good Life, at han døde av aids. Han ble smittet med hiv av en blodoverføring han fikk under en hjerteoperasjon i desember 1983. Dødsårsaken var hjertesvikt og nyresvikt i forbindelse med hiv-infeksjonen. Janet Asimov skrev i epilogen til It's Been a Good Life at Asimov ville avsløre dette for offentligheten, men legene hans overbeviste ham om at han måtte holde det hemmelig. Legene var bekymret for at fordommer mot aids ville skade Asimovs familie. Familien vurderte å offentliggjøre tilstanden hans etter hans død, men oppstyret etter at Arthur Ashe kunngjorde at han hadde aids, overbeviste dem at de burde holde det hemmelig. Ti år senere, etter at Asimovs leger var døde, ble Janet og Robyn enige om at sannheten skulle offentliggjøres.[24]

Robotikkens tre lover rediger

Som barn var Asimov veldig fascinert av science-fiction-historier om roboter, men han klarte ikke å akseptere samtidens fremstillinger av metallmennene som destruktive monstre som til slutt tar livet av sine skapere. For Asimov var det langt mer interessant å fremstille sympatiske, mer menneskelige roboter.[25]

23. desember 1940 diskuterte Asimov sin idé for en historie om en tankelesende robot med sin utgiver John Campbell. Diskusjonen sporet inn på reglene som styrer robotenes adferd og oppførsel. Det stod klart for Asimov at robotene hadde innebygde sikkerhetsrutiner, og sammen med Campbell formulerte han det som har blitt kalt robotikkens tre lover (The Three Laws of Robotics):

  1. En robot tillates ikke å skade et menneske eller passivt la et menneske komme til skade.
  2. En robot må følge ordre gitt av mennesker bortsett fra når slike ordre kommer i konflikt med første lov.
  3. En robot må verne om sin egen eksistens såfremt slikt vern ikke kommer i konflikt med første og andre lov.

Robotikkens lover ble senere utvidet av roboten R. Daneel Olivaw som definerer den nullte loven ("Zeroth Law of Robotics"):

  • En robot tillates ikke å skade menneskeheten eller passivt la menneskeheten komme til skade.

Denne utvidelsen av robotikkens tre lover gjør det mulig for R. Daneel Olivaw å manipulere menneskeheten til å opprette Galactic Empire og Gaia.

Skjønnlitterær bibliografi rediger

Asimov hadde som mål å skrive 500 bøker, og selv om han ikke nådde dette målet, publiserte han over 463 skrifter. Listen nedenfor tar bare for seg science fiction-tekstene hans, men merk at Asimov også skrev i andre sjangre og formater, deriblant en stor andel sakprosa.

«Greater Foundation»-serien rediger

The Robot series var egentlig separat fra Foundation-serien, og Galactic Empire-bøkene ble opprinnelig publisert som frittstående historier. Senere sydde Asimov disse inn i én sammenhengende historikk i utvidelsen av Foundation-serien. Roboten R. Daneel Olivaw er den sentrale figuren som binder seriene sammen.

The Robot series:

Galactic Empire-serien:

Den originale Foundation-trilogien:

Den utvidede Foundation-serien:

Frittstående bøker rediger

Disse bøkene er først og fremst løsrevne, men noen av dem har likevel visse koblinger til Foundation-serien.

Novellesamlinger rediger

Asimov på norsk rediger

Skjønnlitteratur rediger

Sakprosa rediger

Isaac Asimov's science fiction serie rediger

Semic/Nordisk Forlag utga i årene 1978-1981 Isaac Asimov's science fiction serie i 13 nummererte pocketbind pluss et kalt "spesial" på ryggen og Isaac Asimov presenterer: Mot alle lange ledninger etter åpningsnovellen på tittelbladet. Hvert av de nummererte bindene var navngitt likedan på rygg og tittelblad. Serien er oversettelser fra magasinet Isaac Asimov's Science Fiction Magazine med George H. Scithers som redaktør. Hvert nummer åpner med en introduksjon av Asimov. Det amerikanske magasinet endret navn til Asimov's Science Fiction i 1992.[26]

Referanser rediger

  1. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ In Memory Yet Green, «The date of my birth, as I celebrate it, was January 2, 1920. It could not have been later than that. It might, however, have been earlier. Allowing for the uncertainties of the times, of the lack of records, of the Jewish and Julian calendars, it might have been as early as October 4, 1919.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ mormonarts.lib.byu.edu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Isaac Asimov, Science-fiction Master», publisert i Chicago Tribune, utgitt 7. april 1992[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Isaac Asimov», publisert i The Daily Telegraph, utgitt 16. oktober 1992[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Isaac Asimov», publisert i TheGuardian.com, utgitt 22. juli 2008[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Isaac-Asimov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2012[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000020146, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ San Francisco Chronicle, www.sfgate.com, besøkt 28. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Notable Names Database, www.nndb.com, NNDB 702/000023633[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118892827; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
  14. ^ https://mormonarts.lib.byu.edu/people/isaac-asimov/.
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6602083, Wikidata Q16744133 
  16. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  17. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Little Brothers» (engelsk). Internet Speculative Fiction Database. Besøkt 7. april 2022. 
  20. ^ «Asimov FAQ: Did you know that Asimov is the only author to have published books in all ten categories of the Dewey Decimal System?». Besøkt 13. mai 2007. 
  21. ^ Freedman, Carl. Critical Theory and Science Fiction. Wesleyan University Press. March 2000. P. 71
  22. ^ Asimov, Isaac. I, Asimov: A Memoir. Doubleday, 1994, p. 380.
  23. ^ «Notes From Curator: Isaac Asimov». 
  24. ^ «Locus Online: Letter from Janet Asimov». 4. april 2002. Besøkt 17. januar 2007. 
  25. ^ Fra forordet til Asimovs The Caves of Steel.
  26. ^ Oppslag på Asimov's Science Fiction hos Internet Speculative Fiction Database

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Isaac_Asimov&oldid=24193101»