Wikipedia

Iris Murdoch

Iris Murdoch (født 15. juli 1919, død 8. februar 1999) var en irsk-britisk forfatter og filosof. Hun er kjent for sine fortellinger om etiske og seksuelle emner. Hennes første utgitte roman, Under the Net, ble i 2001 valgt ut av redaksjonen i det amerikanske Modern Library som en av de hundre beste engelskspråklige romanene fra 1900-tallet.

Iris Murdoch
Født15. juli 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dublin[5][6]
Død8. feb. 1999[2][3][4][7]Rediger på Wikidata (79 år)
Oxford (Storbritannia)[8]
BeskjeftigelseLyriker,[9] filosof,[10][9] romanforfatter,[10] prosaforfatter,[9] biograf, professor, skribent
Utdannet vedBadminton School[11]
Somerville College[11]
Newnham College[11]
Ibstock Place School
EktefelleJohn Bayley, 1956-1999
NasjonalitetIrland
Storbritannia
SpråkEngelsk[12][13]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire (1987)[14]
James Tait Black Memorial Prize
Bookerprisen (1978) (for: The Sea, the Sea)[15]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Æresdoktor ved Hong Kong-universitetet
Periode1954–1997
DebutUnder the Net (1954)
Debuterte1953
Aktive år1953–
Notable verkThe Bell, The Sovereignty of Good, Sartre: Romantic Rationalist, The Sea, the Sea
Påvirket avPlaton, Freud, Weil, Sartre, Queneau, Dostojevskij, Proust, Schopenhauer, Shakespeare
IMDbIMDb

I 1987 ble hun utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire. Hun ble derved adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen dame foran sitt navn. I 2008 rangerte avisen The Times henne på tolvteplass på en liste over «de femti største britiske forfattere siden 1945».

Murdoch levde med Alzheimers sykdom i årene før hun døde i 1999.

Forfatterskap rediger

Filosofiske verker rediger

Murdochs filosofiske verker er påvirket av Simone Weil (som hun lånte konseptet «attention» (norsk: «oppmerksomhet») fra) og Platon.[16] I verkene der hun viderefører arven fra Platon gjør hun Det Gode til en aktør i handlingen, og veien mot en moralsk livsførsel blir som en pilegrimsreise fra illusjon til virkelighet. Slik inneholder Murdochs verker en klarsynt lesning av Kant, Sartre og Wittgenstein («tidlig» og «seint»). Hennes mest sentrale lignelse finner vi i «Sovereignty of Good». Der forsøker en svigermor, «M», å avgjøre om hun skal betrakte sin svigerdatter «D» med «rettferdig eller kjærlig blikk».[17] Lignelsen er delvis ment å vise (mot samtidige ved Oxford som R.M. Hare og Stuart Hampshire) at forutsetningen for en moralsk opptreden er det som foregår «i det indre». For å kunne forstå et annet menneske kan det være nødvendig å overvinne sin egen sjalusi, og man må arbeide med seg selv for virkelig å kunne forstå verden.

Skjønnlitteratur rediger

I Murdochs romaner står romanfigurenes indre liv sentralt. Slik følger forfatteren tradisjonen fra romanforfattere som Fjodor Dostojevskij, Leo Tolstoj, George Eliot og Proust, i tillegg til å legge for dagen sin altoverskyggende kjærlighet til Shakespeare. Det er imidlertid stor variasjon i hennes forfatterskap. De mange lagene og den eminente komikken i romanen The Black Prince (1973) er svært forskjellig fra hennes tidlige komiske verker Under The Net (1954) og The Unicorn (1963). Sistnevnte kan leses som en avansert gotisk kjærlighetsroman, eller som en roman med gotiske ornamenteringer, eller sågar en pastisje over den gotiske litteratursjangeren. The Black Prince, som Murdoch vant James Tait Blacks minnepris for, er en studie i erotisk besettelse. I denne romanen blir teksten stadig mer kompleks og åpner for stadig nye tolkninger etter hvert som bifigurer begynner å motsi fortelleren og bokens mystiske «redaktør» i en serie etterord.

Selv om hennes romaner er innbyrdes markant forskjellige, og hennes stil utvikler seg, er det en del tilbakevendende temaer. Blant romanfigurene finner vi ofte intellektuelle menn fra øvre middelklasse som er fanget i moralske dilemmaer, homofile figurer, flyktninger, engelske katolikker i troskrise, empatiske kjæledyr, barn som på merkelig vis «vet» ting som ikke er åpenbare for enhver, og tidvis en mektig og nesten demonisk mannlig «forfører» som får andre til å danse etter sin pipe – det har blitt sagt at Murdoch baserte disse «forførerne» på sin elsker Elias Canetti, den bulgarske nobelprisvinneren i litteratur i 1981.[18]

Murdoch vant Booker-prisen i 1978 for romanen The Sea, the Sea. I 1997 ble hun tildelt "Golden PEN Award for a Lifetime's Distinguished Service to Literature".[19]

Bibliografi rediger

Romaner
  • Under the Net (1954)
  • The Flight from the Enchanter (1956)
  • The Sandcastle (1957)
  • The Bell (1958)
  • A Severed Head (1961)
  • An Unofficial Rose (1962)
  • The Unicorn (1963)
  • The Italian Girl (1964)
  • The Red and the Green (1965)
  • The Time of the Angels (1966)
  • The Nice and the Good (1968)
  • Bruno's Dream (1969)
  • A Fairly Honourable Defeat (1970)
  • An Accidental Man (1971)
  • The Black Prince (1973)
  • The Sacred and Profane Love Machine (1974)
  • A Word Child (1975)
  • Henry and Cato (1976)
  • The Sea, the Sea (1978), vinner av Bookerprisen
  • Nuns and Soldiers (1980)
  • The Philosopher's Pupil (1983)
  • The Good Apprentice (1985)
  • The Book and the Brotherhood (1987)
  • The Message to the Planet (1989)
  • The Green Knight (1993)
  • Jackson's Dilemma (1995)
  • Something Special (nytrykk som novelle i 1999; opprinnelig gitt ut i 1957)
Filosofi
  • Sartre: Romantic Rationalist (1953)
  • The Sovereignty of Good (1970)
  • The Fire and the Sun (1977)
  • Metaphysics as a Guide to Morals (1992)
  • Existentialists and Mystics (1997)
Drama
  • A Severed Head (med J.B. Priestley, 1964)
  • The Italian Girl (med James Saunders, 1969)
  • The Three Arrows & The Servants and the Snow (1973)
  • The Servants (1980)
  • Acastos: Two Platonic Dialogues (1986)
  • The Black Prince (1987)
Poesi
  • A Year of Birds (1978; revidert utgave, 1984)
  • Poems by Iris Murdoch (1997)

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Dame Iris Murdoch, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Iris-Murdoch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мёрдок Айрис, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.inphoproject.org, besøkt 13. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/158563; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 158563.
  10. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 71228, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  11. ^ a b c Oxford Dictionary of National Biography[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11917259z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11917259z.
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 9439843, Wikidata Q16744133 
  14. ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 71228[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Murdoch, Iris (2001): The Sovereignty of Good, s. 76
  17. ^ Murdoch, Iris (1997): «The Idea of Perfection» i: Conradi, Peter (red): Existentialists and Mystics: Writings on Philosophy and Literature. London: Chatto & Windus. ISBN 0701166290. s. 317
  18. ^ Conradi, Peter J. (2001): Iris Murdoch : A Life. New York: Norton. ISBN 0393048756. s. 245
  19. ^ «Golden Pen Award - English PEN». English PEN (engelsk). Arkivert fra originalen 28. mars 2017. Besøkt 27. mars 2017. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Iris_Murdoch&oldid=23328759»