Intel iAPX 432
Intel iAPX 432 (intel Advanced Processor architecture, der X er avledet av den greske bokstaven Khi, chi på engelsk) ble lansert i 1981, og var Intels første 32-bit mikroprosessor. Prosessoren bestod av tre moduler. Intel iAPX 432 var på begynnelsen av 1980-tallet tiltenkt rollen som etterfølgeren til x86-arkitekturen. Prosessoren implementerte en rekke avanserte former for multitasking og minnehåndtering, og ble referert til som en «mini-stormaskin».
| Intel iAPX 432 | |||
|---|---|---|---|
| Mikroprosessor | |||
| Produsert | 1981 - 1985 | ||
| Produsent | Intel | ||
| Klokkefrekvens | 5 - 8 MHz | ||
| Transistorer | 97 000 | ||
| Databuss | 16 bit | ||
| Adressebuss | 24 bit | ||
Arkitekturen kunne kjøre operativsystemer som behøvde mye mindre kode enn samtidens prosessorer, ettersom mange operasjoner ble foretatt av maskinvaren. iAPX 432 støttet også objekt-orientert programmering og søppelinnsamling i maskinvaren, og var derfor langt mer kompleks enn de fleste av datidens CISC-prosessorer.
Intels ingeniører var ikke i stand til å implementere arkitekturen på en effektiv måte med datidens transistor-teknologi. Kombinert med kompilatorer for PL/M og Ada som genererte lite optimal kode, førte dette til trege og kostbare datamaskiner. Intel's planer om å erstatte x86-arkitekturen med iAPX 432 ble til slutt forkastet.
IAPX 432 ble lansert i klokkefrekvenser på 5, 7 og 8 Mhz, og hadde en maksimal ytelse på 2 millioner instruksjoner per sekund.