Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen
	Ingvar Ambjørnsen under litteraturfestivalen på Café Sting 2007 Foto: Jarle Vines
Født	Ingvar Even Ambjørnsen; 20. mai 1956 (67 år); Tønsberg
Beskjeftigelse	Forfatter
Utdannet ved	Thor Heyerdahl videregående skole
Ektefelle	Gabriele Haefs (1985–)
Nasjonalitet	Norge
Utmerkelser	14 oppføringer Bokhandlerprisen (1996); Cappelenprisen (1988); Thorleif Dahls pris (2009); Riksmålsforbundets litteraturpris (1999); Rivertonprisen (1990); Språklig samlings litteraturpris (1987); Vestfolds Litteraturpris (1999); Grenseløs kommunikasjon (2001); Oslo bys kulturpris (2000); Booth-prisen (2004); Jonasprisen (2001); Tabuprisen (2001); Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1995); Aschehougprisen (2023)
	Ingvar Ambjørnsen på Commons

Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (født 20. mai 1956 i Tønsberg^[8]) er en norsk forfatter.

Bakgrunn rediger

Ambjørnsen droppet ut av gymnaset etter én måned og fullførte i stedet ett års typografiutdannelse på Larvik yrkesskole.

Forfatterskap rediger

Ingvar Ambjørnsen debuterte med diktsamlingen Pepsikyss i 1976. Romanen Den siste revejakta (1983) omhandlet narkotikamiljøet i Oslo; den ble filmatisert i 2008. I 1986 kom romanen Hvite niggere, som følger oppveksten til frikeren Erling Haefs. Blant Ambjørnsens mest kjente bøker er ungdomsbokserien om Pelle og Proffen, som har dannet grunnlag for flere filmer^[9], og romanene om Elling, som også har blitt filmatisert. Den første filmen om Elling ble Oscar-nominert.

Som barnebokforfatter har Ambjørnsen utgitt flere bøker om hunden og katten Samson og Roberto.

En rekke av bøkene hans har blitt oversatt til flere språk.

Ambjørnsen er den eneste norske forfatter som har mottatt både Språklig samlings litteraturpris og Riksmålsforbundets litteraturpris. Han var dessuten gjennom mange år fast, ukentlig spaltist i VG.

Ambjørnsen var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2006, som sammenfalt med at han fylte 50 år.

Privatliv rediger

Ambjørnsen flyttet til Hamburg i Tyskland i 1984 og har bodd der siden.

Han er gift med den tyske oversetteren Gabriele Haefs, som har gitt hans og andre norske forfatteres bøker tysk språkdrakt. For denne innsatsen har også hun mottatt Willy Brandt-prisen.

Larvik kommunestyre vedtok 17. juni 2009 å utnevne Ambjørnsen til æresborger av Larvik.

Ambjørnsen er fetter av dramatikeren og forfatteren Bernt Kristian Børresen.

Bøker om Ambjørnsen rediger

I 2016 ble det utgitt en samtalebok om samtaler mellom Ambjørnsen og Kristopher Schau i forbindelse med Ambjørnsens forestående 60-årsdag: Oslo-Lillehammer-Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen.^[10]

I 2016 kom også Morten Auklends bok Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994–2003 ut på Cappelen Damm.^[11]

I 2023 ble Alf van der Hagens samtalebok Ønsk meg heller en god tur - samtaler med Ingvar Ambjørnsen utgitt på Forlaget Oktober.

Bibliografi rediger

Skjønnlitteratur rediger

Frittstående romaner rediger

1976: Pepsikyss
1981: 23-salen
1982: Sarons ham
1983: Den siste revejakta
1984: Galgenfrist
1985: Stalins øyne
1986: Hvite niggere
1987: Heksenes kors
1989: San Sebastian Blues
1990: Den mekaniske kvinnen
1992: Det gyldne vakuum
2001: Dukken i taket
2004: Innocentia Park
2007: En lang natt på jorden
2009: Opp Oridongo
2012: Natten drømmer om dagen
2014: Ut av ilden

Noveller og fortellinger rediger

1988: Jesus står i porten (fortellinger)
1994: Sorte mor (noveller)
1997: Natt til mørk morgen (noveller)
1998: Den Røde Kjolen (novelle)
2000: Dronningen sover (fortelling)
2003: Delvis til stede (noveller)
2006: Djevelens fødselsdag (noveller)

Romaner i serien om Elling rediger

Romaner i Pelle og Proffen-serien rediger

1987: Kjempene faller
1988: Døden på Oslo S – filmatisert som Døden på Oslo S (1990)
1989: Giftige løgner – filmatisert som Giftige løgner (1992)
1990: Sannhet til salgs
1991: De blå ulvene – filmatisert som De blå ulvene (1993)
1992: Flammer i snø
1993: Etter orkanen
1994: Hevnen fra himmelen
1994: Storbyens stemme
1995: Mordet på Aker Brygge – Pelle og Proffen som album

Romaner i Samson og Roberto-serien rediger

1998: Arven etter Rin-Tin-Tei
1999: Krakilske kamerater
2000: Pater Pietros hemmelighet
2013: Kaptein Nero

Romaner i serien Fillip Mobergs eventyr rediger

2005: Drapene i Barkvik
2006: De levende og de døde (nettroman, podcast-roman)^[12]

Hørespill rediger

2009: Bergtatt – regi: Erik Poppe^[13]

Sakprosa rediger

Dokumentar rediger

1988: Bellona – gudinna som ble vaktbikkje

Selvbiografi rediger

2014: Farvel til romanen. 24 timer i grenseland^[14]

Artikkelsamlinger rediger

1998: Husk hjelm!
2000: Tre døgn etter dommedag
2003: Høyt oppe, langt nede
2013: Svart på hvitt : ytringer 1995 til 2012

Filmatiseringer rediger

Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Pelle og Proffen:

Det er spilt inn tre filmer basert på bøkene om Elling:

Andre filmatiseringer:

Øyenstikker (basert på tittelnovellen i Natt til mørk morgen)
Den siste revejakta
Hevn (film) (basert på romanen Dukken i taket)

Diskografi rediger

Album

2001: Ambjørnsen & Bo – med Anne Braathen, Rolf Pifnitzka og Stephan Kersting

Deltar på rediger

1993: Jahn Teigen: Rondo
1994: Jahn Teigen: Jahn Teigens beste (Litt av historien)
1995: Jahn Teigen: Hele historien 1967–1994
1996: Subgud: Hverdagslige detonasjoner
2001: Filmmusikk: Presse CD: Elling
2004: Jahn Teigen: Fra null til gull
2005: Jahn Teigen: Gull
2009: Jahn Teigen: 40 største hits

Priser rediger

1987 – Språklig samlings litteraturpris
1988 – Cappelenprisen
1988 – Hamburg bys stipend
1988 – Lübeck bys stipend
1990 – Rivertonprisen, for Den mekaniske kvinnen
1991 – 1980-tallets beste barne- og ungdomsbok, for Døden på Oslo S – prisen ble utdelt av utdelt av Den Norske Bokhandlerforening
1991 – Ungdommens bokpris i Hå kommune
1995 – Brageprisen, for Fugledansen
1996 – Bokhandlerprisen, for Brødre i blodet
1999 – Vestfolds Litteraturpris, for Elsk meg i morgen
1999 – Riksmålsforbundets litteraturpris, for Elsk meg i morgen
2000 – Oslo bys kulturpris
2001 – Jonasprisen, for Elling-bøkene – prisen er en ærespris fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo
2001 – Tabuprisen. Prisen ble utdelt av Rådet for psykisk helse
2001 – Grenseløs kommunikasjon
2004 – Anders Jahres kulturpris
2005 – Booth-prisen – prisen er Frelsesarmeens anerkjennelse for handlinger i William Booths ånd
2009 – Det Norske Akademis Pris
2012 - Willy Brandt-prisen
2023 - Aschehougprisen

Referanser rediger

^ ^a ^b snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ProDetLit^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Babelio, Babelio forfatter-ID 175047^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NRK.no, «Aschehougprisen til Ingvar Ambjørnsen: – Det er noko av Elling i alle», besøkt 1. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Fødsler.». Østlands-Posten. 22. mai 1956. Besøkt 2. mai 2022.
^ Strøm, Grete (13. desember 2020). «En hyllest til det ustreite: 30 år siden premieren på «Døden på Oslo S»». NRK. Besøkt 31. januar 2023.
^ Ekle, Leif (18. mai 2016). «Anmeldelse av «Oslo-Lillehammer-Hamburg En samtale med Ingvar Ambjørnsen» av Kristopher Schau». NRK. Besøkt 31. januar 2023.
^ NRK (26. mai 2016). «Ambjørnsen liker seg som hovedperson». NRK. Besøkt 31. januar 2023. «I forbindelse med forfatterens 60-årsdag bys vi på to boklige dypdykk i Ambjørnsens liv og karriere: | Morten Auklends «Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994-2003» og Kristopher Schaus «Oslo – Lillehammer – Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen».»
^ «Fillipmoberg.com». Besøkt 31. januar 2023. «En dag satt Ambjørnsen på hytta og bladde gjennom de gamle ungdomsbøkene sine om Hardyguttene. Det slo ham at han ikke kunne nyte de slik han hadde gjort da han var yngre. Handlingen var usannsynlig og skildringene vanskelig å relatere til som voksen. Det måtte da gå an å lage bøker som både ungdom og voksne kunne like? | I serien med ungdomsbøker om Fillip Moberg har han gjort nettopp dette.»
^ Østlands-Posten 10. juni 2009
^ Farvel til romanen (norsk). Deichman.no. «En juninatt i 2010 tar Ingvar Ambjørnsen avgjørelsen: Han slutter som romanforfatter. Han bestemmer seg på et blunk. Han har skrevet de første førti sidene av en ny roman, tenkt at dette er bra, at han har kontroll. Men så altså, det motsatte. Han har mistet troen på seg selv. Kanskje har han aldri trodd på seg selv? Men å gi seg som romanforfatter er en stor beslutning. Det er jo romanforfatter han er. Hva skal han nå finne på? I "Farvel til romanen" følger vi Ingvar Ambjørnsen gjennom et dramatisk junidøgn som truer med å snu opp ned på forfatterens liv.»

Eksterne lenker rediger

Wikiquote: Ingvar Ambjørnsen – sitater

Ingvar Ambjørnsens offisielle hjemmeside
Ingvar Ambjørnsen Arkivert 22. oktober 2013 hos Wayback Machine. i Cappelens Damm Forlag
NRK: Lydfiler med Ingvar Ambjørnsen
Fillip Moberg-nettsted Arkivert 19. desember 2018 hos Wayback Machine.
Ingvar Ambjørnsen i NRK Forfatter
Ingvar Ambjørnsen i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Ingvar Ambjørnsen, bøker om Ingvar Ambjørnsen
(en) Ingvar Ambjørnsen på Internet Movie Database
(no) Ingvar Ambjørnsen hos Sceneweb
(en) Ingvar Ambjørnsen hos The Movie Database
(en) Ingvar Ambjørnsen hos Internet Broadway Database

Forrige mottaker: Karin Sveen	Vinner av Språklig samlings litteraturpris (1987)	Neste mottaker: Mari Osmundsen
Forrige mottaker: Inger Margrethe Gaarder og Fredrik Skagen (1986)	Vinner av Cappelenprisen (1988)	Neste mottaker: Vigdis Hjorth
Forrige mottaker: Idar Lind	Vinner av Rivertonprisen (1990)	Neste mottaker: Audun Sjøstrand
Forrige mottaker: Anne Holt	Vinner av Bokhandlerprisen (1996)	Neste mottaker: Karin Fossum
Forrige mottaker: Ketil Bjørnstad	Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris (1999)	Neste mottaker: Toril Brekke
Forrige mottaker: Gro Dahle	Vinner av Vestfolds Litteraturpris (1999)	Neste mottaker: Margaret Skjelbred
Forrige mottaker: Simon Flem Devold	Booth-prisen (2003)	Neste mottaker: Stine Sofies Stiftelse

[hash-3f5616fc9f1f90de620487316c8cc48b79f021a7-1] snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-45a6304d9659611674c59fb521d89649baefa5ea-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-581a089c6475878a6bfd21a47766b29e2ecbcb78-3] ProDetLit^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-838c9e21697c0c979f2a5f2b2f07a4f720f7cca3-4] Babelio, Babelio forfatter-ID 175047^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cfefd527d3eff57577f4a4ac9a45cd0c460fdff5-5] Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cad08db0aad7cb5cca3b6ac93ecb48be375a600b-6] LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c35519677c4441fc1e1cd2116c4393bbf93ab44c-7] NRK.no, «Aschehougprisen til Ingvar Ambjørnsen: – Det er noko av Elling i alle», besøkt 1. september 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] «Fødsler.». Østlands-Posten. 22. mai 1956. Besøkt 2. mai 2022.

[9] Strøm, Grete (13. desember 2020). «En hyllest til det ustreite: 30 år siden premieren på «Døden på Oslo S»». NRK. Besøkt 31. januar 2023.

[10] Ekle, Leif (18. mai 2016). «Anmeldelse av «Oslo-Lillehammer-Hamburg En samtale med Ingvar Ambjørnsen» av Kristopher Schau». NRK. Besøkt 31. januar 2023.

[11] NRK (26. mai 2016). «Ambjørnsen liker seg som hovedperson». NRK. Besøkt 31. januar 2023. «I forbindelse med forfatterens 60-årsdag bys vi på to boklige dypdykk i Ambjørnsens liv og karriere: | Morten Auklends «Navnløs erfaring – lesninger i Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994-2003» og Kristopher Schaus «Oslo – Lillehammer – Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen».»

[12] «Fillipmoberg.com». Besøkt 31. januar 2023. «En dag satt Ambjørnsen på hytta og bladde gjennom de gamle ungdomsbøkene sine om Hardyguttene. Det slo ham at han ikke kunne nyte de slik han hadde gjort da han var yngre. Handlingen var usannsynlig og skildringene vanskelig å relatere til som voksen. Det måtte da gå an å lage bøker som både ungdom og voksne kunne like? | I serien med ungdomsbøker om Fillip Moberg har han gjort nettopp dette.»

[13] Østlands-Posten 10. juni 2009

[14] Farvel til romanen (norsk). Deichman.no. «En juninatt i 2010 tar Ingvar Ambjørnsen avgjørelsen: Han slutter som romanforfatter. Han bestemmer seg på et blunk. Han har skrevet de første førti sidene av en ny roman, tenkt at dette er bra, at han har kontroll. Men så altså, det motsatte. Han har mistet troen på seg selv. Kanskje har han aldri trodd på seg selv? Men å gi seg som romanforfatter er en stor beslutning. Det er jo romanforfatter han er. Hva skal han nå finne på? I "Farvel til romanen" følger vi Ingvar Ambjørnsen gjennom et dramatisk junidøgn som truer med å snu opp ned på forfatterens liv.»

[8]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

Ingvar Ambjørnsen
Ingvar Ambjørnsen under litteraturfestivalen på Café Sting 2007 Foto: Jarle Vines
Født		Ingvar Even Ambjørnsen 20. mai 1956^[1]^[2]^[3]^[4] (67 år) Tønsberg^[1]
Beskjeftigelse		Forfatter
Utdannet ved		Thor Heyerdahl videregående skole
Ektefelle		Gabriele Haefs (1985–)^[5]
Nasjonalitet		Norge^[6]
Utmerkelser		14 oppføringer Bokhandlerprisen (1996) Cappelenprisen (1988) Thorleif Dahls pris (2009) Riksmålsforbundets litteraturpris (1999) Rivertonprisen (1990) Språklig samlings litteraturpris (1987) Vestfolds Litteraturpris (1999) Grenseløs kommunikasjon (2001) Oslo bys kulturpris (2000) Booth-prisen (2004) Jonasprisen (2001) Tabuprisen (2001) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1995) Aschehougprisen (2023)^[7]
Ingvar Ambjørnsen på Commons