Ingøya
Ingøya eller Ingøy (nordsamisk: Fávle-Iččát, kvensk: Inga)[1] er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark. Ingøya ligger nordøst for Hammerfest. Øya har om lag 20 innbyggere, de fleste i bygda Inga på nordsida av øya. Ingøy har hurtigbåtforbindelse til Havøysund, Rolvsøya og Hammerfest.
| Ingøya | |||
|---|---|---|---|
| Fávle-Iččát, Ingøy | |||
 Ingøy | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Vest-Finnmark | ||
| Areal | 17,84 km² | ||
| Bredde | 5 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Mafjordfjellet (332 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 20 | ||
| Posisjon | |||
 Ingøya 71°03′59″N 24°03′46″Ø | |||
Butikken i Inga, drevet av Lars Nibe, er også øyas postkontor og kafé. Inga er i tillegg anløpssted for hurtigbåten og havn for kystfiskeflåten.1. mai 2017 ble fiskebruket på Inga, øyas siste fiskebruk, lagt ned av eierne, Fjordlaks i Ålesund, som hevdet videre drift ikke var lønnsomt. Selskapet har i ettertid nektet å selge fiskebruket til andre aktører.[2]
På Gåsnes nordøst på øya er det turistvirksomhet med overnatting og båttransport.
I bygda Vikran sørvest på øya er det helårs bosetting og en nyetablert artist residency[3].
Ingøy-bedriften Fávli arbeider med å utvikle lokal kraftproduksjon for Ingøya og Rolvsøya[4].
På øya står den 362 meter høye radiomasta Ingøy kringkaster, som i perioden 2000 til 2019 sendte NRKs radiosendinger til havområdene nord for Finnmark. Radiomasta ble satt opp i 2000, og er Skandinavias høyeste byggverk.[5]
Nord for Ingøy ligger Fruholmen fyr, som er verdens nordligste fyrstasjon. Fyret ble satt i drift 25. august 1866, og var bemannet fram til 2006, da fyret ble automatisert.[6]
Historie rediger
I 1530 bodde det om lag 360 mennesker på Ingøy. 300 var bosatt på Inga, 60 på Gåsnes. Det var også fiskevær på Ingøya med sjøsamiske bosettere, og danske embedsmenn var også representert. Man kan derfor si at det er et genetisk mangfold i europeisk målestokk på øya. På denne tiden var Ingøya regnet som det største fiskeværet i Finnmark ved siden av Vardø.
Mot slutten av 1500-tallet var hollandske hvalfangere stasjonert i Mafjorden. Rundt 1615 deltok også britiske skip i hvalfangsten med Ingøy som base. Disse fangstet for Det moskovittiske kompani. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet etablerte norske hvalfangstselskaper et anlegg i Mafjorden.
Ingøya var et viktig handelssted rundt 1800, og blant faktorene på stedet var Edvard Eilert Christie.
Da Måsøy ble etablert som egen kommune i 1839, ble Ingøya kommunesenter. Stedet hadde rådhus, bank, tre butikker, posthus, flere skoler og 12 fiskebruk.
6. juni 1940 ble Ingøy kringkaster bombet av et Focke-Wulf Fw 200 bombefly. To ansatte ved stasjonen omkom i angrepet. Tyskerne bygde deretter opp stasjonen for militære formål. Den 22. august 1944 angrep engelske fly av typen Grumman F6F Hellcat stasjonen og skjøt den i brann.
Referanser rediger
- ^ «Kvenske stedsnavn». www.kvenskestedsnavn.no. Besøkt 5. september 2021.
- ^ «Lokalsamfunn frustrert over Fjordlaks: – Tar ikke samfunnsansvar». NRK (norsk). 24. april 2017. Besøkt 7. november 2017.
- ^ «The Field Station». The Field Station (engelsk). Besøkt 24. mai 2022.
- ^ Klo, Allan (25. mai 2022). «Vil skape vind- og bølgekraft i forblåst øysamfunn». NRK. Besøkt 29. mai 2022.
- ^ «362 meter rett ned!». NRK (norsk). 17. september 2008. Besøkt 7. november 2017.
- ^ «Spektakulær 150-årsfeiring av Norges mest værharde fyr». NRK (norsk). 13. august 2016. Besøkt 7. november 2017.