Infrastruktur
Infrastruktur er den underliggende strukturen som trengs for å få samfunnet til å fungere mer eller mindre effektivt. Dette innbefatter blant annet veier og gater, flyplasser, havner (og farleder med fyrtårn, sjømerker osv.), jernbaner, kraftforsyning, telekommunikasjonsmidler (inkl. bredbånd), vann- og avløpsnett (kloakkanlegg) og avfallshåndtering.
Infrastrukturen må overvåkes, styres og vedlikeholdes. Det siste blir mer og mer aktuelt etter som infrastrukturen blir eldre, og i land som Norge er mange bekymret for et voksende vedlikeholdsetterslep. I 2010 ble dette beregnet til over 800 milliarder kr for offentlige bygg og anlegg. For nasjonale infrastrukturer i Norge er myndighetsansvaret fordelt på de enkelte transportetatene som Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor.
På en skala (1-7) for infrastrukturens kvalitet topper Sveits (6,7), Singapore og Tyskland (6,6) og Frankrike (6,5). Sist ligger Tsjad (1,5). Norge er nr. 20 (5,5).[1]
En byregion har vi dersom infrastrukturen er så bra at landlige steder (eller andre byer) rundt byen kan benytte seg av byens servicetilbud og jobbe der, jf. pendling.
Bærekraftig infrastruktur rediger
Bygging og vedlikehold av infrastrukturen krever store ressurser. Ofte har valget av infrastruktur avgjørende betydning for helse og miljø, og slike spørsmål er ofte svært omstridt. Eksempler fra Norge er privatbilisme kontra kollektivtransport og sykkel, fly/høyhastighetstog, gasskraftverk/vindturbiner/energieffektivisering, kraftmaster kontra jordkabler eller sjøkabler.
Hensikten med forskningen innen bærekraftig infrastruktur er å danne grunnlaget for å utvikle nye strategier og teknologier for konstruksjon av bygninger og tilhørende infrastruktur, tilpasset forventede klimaendringer og fremtidige behov for redusert utslipp og gjenbruk av ressurser.
Referanser rediger
- ^ «Overall infrastructure quality», liste fra Verdensbanken
Eksterne lenker rediger
- Forskning – Forskning innen bærekraftig infrastruktur