Indre Wijdefjorden nasjonalpark

nasjonalpark på Svalbard, Norge

Indre Wijdefjorden nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i bratt fjordlandskap på nordre Spitsbergen; ved Wijdefjorden. Parken ble opprettet i 2003, fastsatt ved kongelig resolusjon 9. september 2005. Wijdefjorden er Svalbards lengste fjord, og formålet med fredningen er å bevare et stort urørt arktisk fjordlandskap. Området har blant annet særegen vegetasjon (høgarktisk steppevegetasjon) med flere sjeldne plantearter. Selve fjorden er en terskelfjord med et særegent kaldtvannsbasseng med en isbre innerst. Den skiller seg fra lignende fjorder på vestsiden av Spitsbergen, siden den har munningen mot nord og dermed har helt andre klimatiske forhold enn andre fjorder på Spitsbergen.

Indre Wijdefjorden nasjonalpark
LandNorge
Ligger iSvalbard
OmrådeSvalbard
Nærmeste bosetningLongyearbyen
Areal1 127,18 km²
Opprettet2003
Kart
Indre Wijdefjorden nasjonalpark
79°05′00″N 16°06′00″Ø
Myrtust (Kobresia simpliciuscula), er en sjelden plante på Svalbard, og vokser i Indre Wijdefjorden nasjonalpark

Ved vernevedtaket ble det uttrykt som målsetting å « bevare de godt dokumenterte og betydelige verneverdiene knyttet til vegetasjon og marine forhold i og ved indre Wijdefjorden, samt verne arealer med særegen og sjelden vegetasjon (høgarktisk steppevegetasjon) og med flere sjeldne plantearter, samt de indre delene av Wijdefjorden - en terskelfjord med et særegent og vitenskapelig interessant kaldtvannsbasseng.»[1] og den dekker et område på 1 127,18 km².

Nasjonalparken ligger nord på Spitsbergen mellom Andree Land og Ny-Friesland, rundt den indre halvdelen av Wijdefjorden. Den grenser i sørvest nesten ned til Nordre Isfjorden nasjonalpark, det er bare 9-10 kilometers uvernet klaring langs Zeipeldalen mellom de to parkene.

Geografi, landskap, geologi rediger

På begge sidene av det indre løp av Wijdefjorden finnes høyarktiske steppeområder, som preges av grasaktige arter, sterk tørke, alkalisk jord med saltutfellinger i overflaten, og store arealer dominert av åpen mineraljord.

Høyarktisk steppevegetasjon er ikke kjent fra andre steder i den europeiske delen avArktis, og tilsvarende vegetasjon er ikke tidligere vernet innenfor de eksisterende verneområdene på Svalbard.

Flora og fauna rediger

Området har en helt spesiell geografisk unik botanikk og flora. Inklusive den høyarktiske fuglefjellsvegetasjonen er området helt unikt i Svalbards vegetasjon. Dette er kanskje Europas eneste høyarktiske steppe-vegetasjon, med bl.a sabinegras og svalbardgras.[2] Vi finner en rekke plantearter som er sjeldne for Svalbard og i europeisk sammenheng – for eksempel stepperøyrkvein, som ikke tidligere er kjent fra Europa. Andre sjeldne arter er svalbardsaltgras, tidligere bare kjent fra Kongsfjorden, en av to forekomster av småsøte på Svalbard, og myrtust som ellers bare kjennes tre andre steder på øygruppen.

Kulturminner rediger

Det er lite kulturminner i området.

Forvaltning og bruk av området rediger

Det er en fangststasjon på Austfjordneset. Herfra drives jakt på rein, sel, rype og gås, og dessuten fangst av fjellrev.

Wijdefjorden er generelt langt mindre påvirket av aktivitet enn andre fjorder på Svalbard. Området ligger utenfor Forvaltningsområde 10, så det er full melde- og forsikringsplikt ved ferdsel i området.

Referanser rediger

  1. ^ Lovdata.no: Verneforskriften[død lenke]
  2. ^ Verneområdene på Svalbard, brosjyre fra Direktoratet for Naturforvaltning.

Eksterne lenker rediger